Årets søkertall viser at stadig færre setter lærerutdanning som førsteønske. For fem år siden satte 14 122 søkere en av lærerutdanningene på topp. I år gjorde bare 8235 søkere det samme.

Sammenligna med fjorårets tall er fallet særlig brutalt for grunnskoleutdanningene, med en nedgang på 10,8 prosent for 1.–7. trinn og 11,7 prosent for 5.–10. Barnehagelærerutdanningene flater ut etter en kraftig smell i fjor. Det eneste lyspunktet er utdanningene av lærere til yrkesfag og praktisk-estetiske fag, som har en viss økning.

Under pressekonferansen på Oslo Met fredag prøvde statsråd Oddmund Hoel å gripe fatt i et korn av optimisme ved å peke på at det samla fallet for lærerutdanningene på 4,2 prosent er mindre enn året før. Det er vel noe av det magreste av trøster som finnes. Og han la heller ikke skjul på at utviklinga er urovekkende og krever kraftige grep.

Lettere tilgang til studiene

I begynnelsen av april la Hoel og regjeringa fram en rekke forslag for å gjøre det lettere å ta lærerutdanning. Blant disse er en midlertidig mulighet til å ta praktisk-pedagogisk utdanning for dem med bachelorgrad og relevant praksis fra skolen, en mulighet for å ta komprimert PPU-mastergrad på to år for dem med en relevant bachelorgrad, og at lærerutdanningene kan søke om å få unntak fra opptakskravene basert på karakterer i norsk og matematikk fra videregående skole.

Men ministeren for forskning og høyere utdanning varsla også at det er behov for flere «modige grep», uten å konkretisere dette nærmere. Men her kan det for eksempel ligge en omkamp om hvorvidt lærerutdanning i all hovedsak fortsatt skal være på mastergradsnivå. På pressekonferansen sa Hoel at han er kritisk til dette masterkravet. Det kan nok være at en del potensielle søkere opplever det at lærerutdanningene er blitt masterstudier som så uoverkommelig at de velger noe anna, til tross for at motivasjonen for å bli lærer er på plass. Men samtidig er det andre tungtveiende grunner til å videreføre at lærerutdanningene skal være på masternivå, blant anna når det gjelder lærernes faglige fordypning og kompetanse til å nyttiggjøre seg av forskning i arbeidet sitt. Og de første par årene etter at lærerutdanningene ble masterstudier i 2017 var det faktisk et visst oppsving i antall søkere, før pilene begynte å peke til dels bratt nedover igjen da tiåret var omme.

 Harde realiteter

Hvordan et studium er lagt opp, har betydning for søkertallene. Og her har også lærerutdanningene slitt de siste årene. I studentundersøkelsen Studiebarometeret er lektorstudentene, grunnskolelærerstudentene og barnehagelærerstudentene blant dem som er minst fornøyd med studiene, der blant anna kommer fram et ønske om bedre praksisopplæring. 

Men potensielle søkere ser nok også lengre enn hvordan selve studiene er organisert. Sannsynligvis er det mange som kunne blitt gode lærere som heller søker mot andre utdanninger og yrker. Noen legger vekt på at de med tilsvarende utdanningslengde kan regne med flere hundre tusen kroner i året i privat sektor enn det en jobb som lærer eller barnehagelærer kan by på. Og det er heller ingen søkermagnet når det fortelles om den radikalt forverra situasjonen i skolen når det gjelder vold og trusler, også retta mot lærere. I februar offentliggjorde Utdanningsforbundet en undersøkelse som viser at bare litt over halvparten av lærerne ikke hadde blitt utsatt for vold eller fysisk skade av elever de siste 12 månedene. I 2018 svarte 75 prosent at de ikke hadde opplevd noe slikt det siste året.

En enda mer dramatisk utvikling har det vært med forekomsten av trusler og trakassering. I den ferske undersøkelsen svarte 72 prosent av lærerne at de har opplevd dette det siste året, mot 33 prosent i 2018.

Læreryrket må bli attraktivt

Disse tallene summerer ikke opp hele hverdagen og alle aspektene ved det å være lærer. Men de viser en del av en realitet, som folk der ute biter seg merke i. Og da er ikke problemet «manglende framsnakking». Da er det reelle problemer som ikke er løst. Rekrutteringskrisen løses ikke ved å bygge falske fasader.

Skoler og barnehager trenger flere kvalifiserte lærere, som har de faglige forutsetningene for både å legge til rette for god læring og bidra til at problemer i elev- og barnegrupper blir løst på konstruktive måter. Hvis skolene og barnehagene begynner å forvitre på grunn av økende mangel på kvalifiserte lærere, vil hele samfunnet vårt også etter hvert gå samme vei. Derfor er denne rekrutteringskrisa ikke bare et problem for utdanningssektoren. Den er et nasjonalt problem.

 Myndighetene, utdanningsinstitusjonene og også lærerorganisasjonene kan på ulikt vis bidra til å løse rekrutteringskrisen til lærerutdanningene. Men hovedansvaret for å gjøre skolene og barnehagene til attraktive arbeidsplasser som venter i andre enden av studiet; det er det arbeidsgiverne som har. Innspurten i tariffoppgjøret i kommunesektoren nærmer seg. Fristen for å komme til enighet er 30. april. Søkertallene som ble offentliggjort fredag, bør tjene som en viktig oppfordring til KS om å gjøre sitt for å gjøre lærer og barnehagelærer til yrker som søkerne strømmer til i stedet for å skygge unna.

Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter.