KS bygger ned den offentlige skolen

Den pågående lærerstereiken handler om lønn. For å kunne rekruttere og beholde lærerutdannede og gode lærere i skolen er det helt nødvendig at lærerlønningene økes, selv om enkelte tror at læreryrket kun er et kall, at lærere er altruister som ikke bryr seg om lønn.

Men de mange innleggene fra lærere og andre på sosiale medier, kronikkene og leserinnleggene i media handler ikke bare om summen på lønnsslippen. Det viser at streiken handler om noe mer, det handler om politisk styring og om fremtidens skole. En undersøkelse fra Respons analyse viser at 70 % av Norges befolkning støtter streiken. Hva har de skjønt som ikke politikerne har skjønt?

Les også: Kjære politikere. Dere kan ikke lenger gjemme dere bak KS. Dere er KS.

På slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000- tallet kunne man ofte lese at kunnskap skulle bli den nye oljen. Vi kan hvert fall slå fast at kunnskap ikke lønner seg like mye som olje har gjort det. Lærerstreiken er et klart tegn på det. KS har, som eneste arbeidsgiverorganisasjon jeg kjenner til, snakket ned behovet for lærere med kunnskap.

Det er svært merkelig siden skolepolitikken de siste årene har lagt stor vekt på nettopp kunnskap. Det er i grunn underlig at ikke flere har reagert på KS' nedsnakking av behovet for lærere med godkjent lærerutdanning. Spesielt er det rart at det har vært ganske stille fra universitets- og høyskolesektoren som driver med lærerutdanning.

Det er en rekke satsinger på vei innen skolesektoren. Vi er i ferd med å innføre nye læreplaner, LK20. Det er en satsing på videregående opplæring og det kommer en ungdomsskolereform. Alle disse endringene fordrer at det er kvalifiserte, engasjerte og dyktige lærere, med lærerutdanning som driver prosessene. Det virker ikke som politikerne som har initiert disse reformene tror det er nødvendig. Hver femte som har jobb som lærer har ikke lærerutdanning, søknaden til lærerutdanningene går ned og den pågående streiken viser en frustrert og forbannet lærerstand.

Les også: Kunnskapsministeren om lærerstreiken: – Det er en alvorlig situasjon

Samfunnsoppdraget

Det er også verdt å merke seg måten lærere har blitt omtalt av politikere over flere år. Det har vært et verdensmesterskap i dobbeltkommunikasjon. For å få til endring er det viktig å etablere et problem. For politikerne var det enklest å peke på læreren. Vi har hørt fraser som; vi trenger ikke flere lærere, vi trenger bedre lærere. Og politikere har pekt på at det ikke spiller noen rolle hvor stor klassen du skal undervise er, det handler kun om god klasseledelse.

Samtidig har de pekt på drømmelæreren og sagt at læreren er den viktigste for elevens læring. Denne schizofrene tilnærmingen har nok frustrert mange lærere, og den har nok gjort sitt til at det har blitt flere rømmelærere enn drømmelærere.

Men endringen i retorikken, fra «bedre lærere» til «drømmelærere» har også en annen side. Ved å peke på læreren som den viktigste for elevens læring har også lærere fått et enormt større ansvar ut over det rent faglige og pedagogiske. Elevenes psykiske og mentale helse er også i større grad kommet inn under læreres ansvar. Nå sier også politikere, spesielt fra høyresiden, i tillegg at skolen er det viktigste stedet for å utjevne de økende ulikhetene i samfunnet.

Les også: Statsforvaltere har sendt rapport om lærerstreiken

Det å gi lærere ansvaret for å bøte på de sosiale-, økonomiske og strukturelle ulikhetene som politikere har skapt er ikke bare en ansvarsfraskrivelse, det et slag i trynet på en allerede presset lærerprofesjon og i tillegg en helt umulig oppgave. Nei, det er faktisk ikke skolen som er det viktigste stedet å utjevne økende ulikheter i samfunnet. Det er nemlig Stortinget som har den rollen. Det burde være unødvendig å fortelle stortingspolitikere det. Når vi leser i avisene at noen mener streiken fører til dårlig psykisk helse for elevene er det symptomatisk for det ansvaret som er lagt på lærerne.

Et ansvar som er langt utenfor den faglige- og pedagogiske utdannelsen lærere har. Dessuten kan man jo lure på hvor denne bekymringen er resten av året, når elever ikke får den læreren de har krav på og midler til spesialundervisning og oppfølging kuttes over en lav sko.

Problemet vi må løse er at skiftende regjeringer og Stortinget har satt bort praktiseringen av skolepolitikken til KS. De har med vitende og vilje sett på at historier om PISA- sjokk, og at Norge bruker for mange penger på skole i forhold til resultatene på internasjonale tester, har ført til at KS har funnet det legitimt å spare penger i skolesektoren. På den måten har de bygd ned fellesskolen. Men selv om de har satt bort praktiseringen, betyr det ikke at de ikke har ansvaret for hvordan skolepolitikken blir utøvd i kommuner og fylkeskommuner.

Det er et paradoks at partiene har store vyer for skolen og snakker om lærernes betydning for elevenes læring og det generelle samfunnsoppdraget lærerne har, samtidig som de ser på at lærernes utdanning, lønn og status bygges ned sten for sten. KS hindrer de politiske partiene i å føre en skolepolitikk som partiene selv forfekter.

Uten ambisjoner

I dag har vi en kunnskapsminister fra Arbeiderpartiet. Det burde være åpenbart for henne at nedbyggingen av den offentlige skolen og devalueringen av læreres status åpner døra for en folkelig aksept for private alternativer og for en nedbygging av den fellesskolen som en gang var Arbeiderpartiets prosjekt.

Nå har streiken pågått siden juni. Om ikke de ansvarlige politikerne kommer på banen og foreslår en løsning som innebærer et lønnsløft, blir det vanskelig å ta de kommende skolesatsingene på alvor. Om de mener LK20, fullføringsreform, ungdomskolereform og andre politiske satsinger kan gjennomføres selv om nesten en av fem som jobber som lærere ikke er lærere, mener jeg de har alt for lave ambisjoner for utdanningen.

Det er også et stort paradoks at det stilles store krav for å komme inn på lærerutdanning, samtidig med at det ikke stilles krav i det hele tatt for å jobbe som lærer. Dessuten må lønnsløftet også komme i lærerutdanningene, de er nedprioritert i for mange år. Om regjeringen og politikerne som styrer KS ikke tar grep nå, ser jeg ingen politisk vilje til å være med å bygge en god offentlig utdanning. Da har kunnskapspolitikken til alle partiene spilt fallitt. De har ansvaret for å ødelegge den offentlige skolen.

Den nasjonale utdanningspolitikken er overlatt til et KS som overhodet ikke har ambisjoner for skolen. Det er på tide med en endring. KS bør slippe byrden av et arbeidsgiveransvar de ikke makter.