Rektor om nytt krav om lærerutdanning:
– Det er den totale lærermangelen som er utfordringen

  – Er dette en politisk floskel? spør rektor Thomas Pareli Seines ved Andenes skole i Andøy kommune i Nordland.

Dette han snakker om er nyheten om at regjeringen nå vil  lovfeste et krav om at fremtidens lærere må ha lærerutdanning. 

I statistikken til Grunnskolens informasjonssystem er skolen til Seines oppført med 10 ufaglærte lærere av en lærerstab på 39 i forrige skoleår.

– I år har vi tre lærere uten lærerutdanning, forteller han.

Den kraftige reduksjonen takker han kommunens rekrutteringstiltak for. De gjør at en nyutdanna lærer får 106 000 kroner i ulike tiltak plussa på lønna det første året, om de tar seg jobb i Andøy kommune.

Men rektoren minner om  at når  Andøy karrer til seg flere av de kvalifiserte lærerne endrer ikke det den totale lærermangelen.

– Og det er jo den totale lærermangelen som er den politiske utfordringa, understreker Thomas Pareli Seines. 

–  Viser ikke rekrutteringstiltaka i Andøy kommune at lønn rekrutterer?

–  Vi veit ikke om det er lønn eller arbeidsoppgavene som er viktigst for rekrutteringa. Det vi veit, er at lærernes oppgaver har økt, men ikke lønna. Så hva de prøver å lukke med dette tiltaket, det skjønner jeg ikke, sier Thomas Pareli Seines.

 Mange vil slikte

Denne uka varslet altså kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) at vil ha inn et krav om pedagogisk utdanning dersom man jobbe som lærer. Målet er å få slutt på usikkerhet om hvem som faktisk kan ansettes i en lærerstilling. 

– Dette er et viktig skritt i riktig retning. Nå slår man fast i loven at man skal ha lærerutdanning for å være lærer. Sånn har det ikke vært før, uttalte Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.

Men Pareli Seines og hans rektorkollega i Balsfjord kommune i Troms, er usikre på hva det vil ha å si i praksis.

– Mange skoler vil slite hvis det ikke lenger skal være mulig å tilsette folk med realkompetanse i midlertidige lærerstillinger, sier rektor Frode Hansen, rektor ved Sand skole i Balsfjord. 

Forrige skoleår var skolen hans oppført i Grunnskolens Informasjonssystem med seks av nitten lærere som ikke oppfylte kompetansekrava for tilsetting,

Hansen meiner mange skoler i distrikta er helt avhengige av slike arbeidstakere.

Desentralisert utdanning

Samtidig er han glad for at ved Sand skole er tre av dem som ikke oppfyller krava, i gang med ulike former for desentralisert lærerutdanning ved sida av jobb. To av dem vil være ferdige og kvalifiserte til fast tilsetting alt ved skolestart neste år.

– Vi skal verdsette den kompetansen dyktige skoleassistenter i lærerstillinger kan ha i arbeidet med trivsel, miljø og sosial tilhørighet, understreker Hansen.

Samtidig gleder han seg over å registrere hvordan den pedagogiske debatten utvikler seg i takt med studieprogresjonen hos dem som studerer parallelt med arbeidet.

– Det er til beste for hele kollegiet, og et tydelig tegn på at vi må kreve lærerutdanning i faste stillinger, slår han fast.

Feil retning

Trass godt håp om påfyll av faglig utvikling i egen stab er imidlertid Frode Hansen urolig for at utviklinga vil gå i feil retning.

– Flere kvalifiserte lærere har begynt å spørre seg hvor lenge de vil bli i yrket og ser seg rundt etter noe anna. Undervisning blir en stadig mindre del av jobben, den sosiale biten en stadig større. Flere føler at de ikke gjør det de har utdanna seg til, sier han, og fortsetter:

– I tillegg har arbeidskonfliktene og bruken av tvungen lønnsnemd tæra hardt på motivasjonen hos mange lærere. Dette ser vi både på småstedene og i storbyene, konstaterer Frode Hansen.

Sjekk din skole:
Så mye undervisning gis av ukvalifiserte lærere

– Rektorer forteller at de har gitt opp å få tak i kvalifiserte lærere, så de ansetter heller ukvalifiserte