Arbeidslivsforsker: Tror ikke lærerne kan streike seg til mer lønn nå
– En langsiktig plan for lønnsøkning framstår som det mest sannsynlige resultatet av lærerstreiken, meiner Åsmund Arup Seip.
Publisert
Sist oppdatert
De streikende lærerne må manøvrere gjennom vanskelig farvann før de ror streiken i land, ifølge Åsmund Arup Seip, seniorforsker ved Fafo og med arbeidskonflikter som ett av sine spesialområder.
– Ett åpenbart problem for de streikende er at de streiker mot et tilbud som forhandlingspartnerne deres har akseptert, sier Seip.
Det betyr at de andre har rett til nye forhandlinger om lærerne skulle få et bedre resultat enn det forhandlingspartnerne fikk.
– Det er eksempler på at organisasjoner i samme situasjon har klart å få noe mer, men det er ikke vanlig, sier han.
Les også: Alle videregående skoler i Lillestrøm i streik
Trapper opp
I slutten av mai kom partene i kommuneoppgjøret til enighet i lønnsoppgjøret, men med ett unntak: lærerne.
Resultatet var en ramme på 3,84 prosent, som var litt over rammen fra frontfaget på 3,7 prosent. I praksis innebærer resultatet et lønnshopp på mellom 12.000 og 16.800 kroner, avhengig av hvilken stillingskategori man er i.
Å komme over frontfagsrammen var et tydelig krav fra arbeidstakersiden før oppgjøret. Likevel sa Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Norsk Lektorlag nei til årets oppgjør i slutten av mai, og streiken var et faktum.
Det første streikeuttaket til Utdanningsforbundet var imidlertid lite. Den 20. juni gikk 45 medlemmer i Bergen ut i streik, derav 40 lærere ved Gimle oppveksttun skole.
Etter sommerferien er streiken trappet opp. Mandag varslet Utdanningsforbundet opptrapping, da drøyt 1400 flere lærere ble tatt ut i streik. Onsdag følger ytterligere 430 etter. Fra midten av neste uke vil dermed over 3100 norske lærere være i streik.
– Ikke enkelt å få støtte
Daglig skriver lokalavisene landet rundt om streiken. Mange av artiklene er vinklet på elever som går glipp av undervisning. Det har også vært KS sitt svar til opptrappingen. I en pressemelding denne uken påpekte igjen KS-direktør Tor Arne Gangsø at «de streikende lærerne gjør skolestarten vanskelig for elevene.»
– Det er et stort ansvar å ta etter at barn og unge har hatt en tøff skolehverdag i to år under pandemien, sa Gangsø.
Åsmund Arup Seip er ikke overrasket over at oppmerksomheten rettes mot elevene.
– Etter to år med pandemi går de igjen glipp av undervisning. Det er ikke enkelt å få støtte til en streik som rammer dem, sier han.
Les også: Landbruksskole har søkt om dispensasjon fra streiken
Mangler mange arbeidstakere
– Argumenta til forbunda som streiker, er blant annet lærermangel og dårlig lønnsutvikling. Er disse argumenta gode nok?
– Motargumenta til arbeidsgiversida vil være at det er mangel også på andre arbeidstakergrupper i offentlig sektor. Det har vi fått et tydelig eksempel på i disse dager, med stenginga av fødeavdelinga i Kristiansund, sier Seip, og fortsetter:
– Tallgrunnlaget for lærermangelen er heller ikke entydig, og mange steder opplever lærere at det er vanskelig å få fast jobb. Skal argumentet om stor lærermangel slå igjennom, må det også argumenteres tydelig for at dårlig lønnsutvikling er årsak til lærermangelen. Den sammenhengen er ikke entydig.
Splitte motparten
Seip har merket seg at foreløpig taktikk fra arbeidstakersiden synes å være å ta ut streikende i relativt få kommuner, og trappe gradvis opp.
– En taktikk som streikende tidligere har brukt for å splitte motparten har vært å ta ut store uttak i få kommuner. De arbeidsgiverne som blir hardt ramma, vil gjerne argumentere for at streiken må få en rask slutt, mens dette ikke er like viktig for dem som ikke blir ramma, sier Seip, og fortsetter:
– Med et lite uttak kan det være lettere å holde streiken i gang lenge fordi færre blir ramma. Det er likevel en liten trøst for de elevene som ble ramma tidlig i streiken.
Les også: Streiken koster UDF om lag to millioner kroner om dagen
Tror ikke på tvungen lønnsnemd
Seip lister opp tre argumenter for at tvungen lønnsnemnd kan bli brukt i denne konflikten.
– Det ene er at tvisten er så fastlåst at den ikke lar seg løse. Dette har tidligere vært brukt som et tilleggsargument. Det andre er at belastninga for tredjepart, hvis streiken blir omfattende, er uforholdsmessig stor sammenlikna med fordelene de streikende vil ha, for eksempel at elevenes grunnlovsfesta rett til utdanning ikke blir fulgt hvis det går for lag tid, sier Seip.
– Dessuten kan det vises til belastningen på elevers psykiske helse, som har vist seg å være utsatt når elevene må være uten skole og undervisning. For begge de to siste argumenta vil elevenes tap av undervisning etter to år med pandemi være en viktig bakgrunn.
– Kan denne streiken ende med tvungen lønnsnemd?
– Jeg tror ikke denne streiken ender i tvungen lønnsnemd. Hvis den gjør det, så er det fordi lærerorganisasjonene bevisst styrer streiken inn i en uholdbar situasjon med sine streikeuttak. Dette er ikke en streik der myndighetene vil være komfortable med å bruke tvungen lønnsnemnd.
– Hva med frivillig lønnsnemd?
– Jeg tror det er en mer sannsynlig utgang på streiken. På ett eller anna tidspunkt må jo partene snakke sammen igjen.
– Tør du spå noe om hva som vil komme ut av denne dialogen til slutt?
– En enighet om en langsiktig plan for lønnsøkning framstår som mest sannsynlig. Den kan inneholde ulike tiltak og grep som over tid vil komme lærerorganisasjonenes krav bedre i møte. Å få mer penger i dette oppgjøret virker svært vanskelig, avslutter Åsmund Arup Seip.
