Fafo-forsker: – Lærerstreiken kan bli langvarig

– Dette er en streik det er vanskelig å vinne. Jeg tror ikke det kommer til å komme mer penger på bordet, sier Fafo- forsker Kristine Nergaard.

Nergaard har forsket på lønnsforhandlinger, og har fulgt tidligere lærerstreiker. Streiker som har vært langt lettere å vinne enn denne.

– Streiken i 2014 vant lærerne, men den gangen streiket de for et prinsipp som bare gjaldt dem, nemlig arbeidstiden. Nå er det lønn, og dersom lærerne får mer har de tre andre hovedorganisasjonene reforhandlingsrett og kan kreve det samme. Det sitter derfor veldig langt inne for KS å gi lærerne det de vil ha, sier Nergaard.

Nergaard tror ikke KS vil komme med et nytt tilbud til lærerne, noe som kan gi forbundet ha et stort problem.

– Utfordringen med en sånn streik blir derfor: Hvordan skal man avslutte den?, sier hun.

Les også: – Vi streiker for en rettferdig og god sak

– Det koster å streike

I slutten av mai kom partene i kommuneoppgjøret til enighet i lønnsoppgjøret, men med ett unntak: lærerne.

Resultatet var en ramme på 3,84 prosent, som var litt over rammen fra frontfaget på 3,7 prosent. I praksis innebærer resultatet et lønnshopp på mellom 12.000 og 16.800 kroner, avhengig av hvilken stillingskategori man er i.

Å komme over frontfagsrammen var et tydelig krav fra arbeidstakersiden før oppgjøret. Likevel stemte Utdanningsforbundet blankt til resultatet, og fikk følge av Skolenes landsforbund og Lektorlaget . Etter at sentralstyret i UDF også sa nei til årets oppgjør, var streiken et faktum.

Det første streikeuttaket til Utdanningsforbundet var imidlertid lite. Den 20. juni gikk 45 medlemmer i Bergen ut i streik, derav 40 lærere ved Gimle oppveksttun skole. Men allerede da ble det varslet en opptrapping ved skolestart. Og forsker Kristine Nergaard tror den vil vare enda en stund.

– Jeg tror at den vil vare i minst to-tre uker fra opptrappingstidspunktet. Kanskje mer. Og selv om Utdanningsforbundet har en stor streikekasse, koster det dem mye. Selv om dette kanskje ikke er det som avgjør hvor lenge en streik varer, må det med i beregningen, sier Nergaard.

Lærere som streiker får 100 prosent lønn fra Utdanningsforbundet.

– Forbundet går nå inn i en streik hvor de tærer på streikekassa, selv om de vet at det mest sannsynlig vil gi liten gevinst, sier Nergaard.

Hun tror heller ikke det vil bli tvungen lønnsnemnd med det første.

– Det vil bli vanskelig å få styrt denne streiken mot tvungen lønnsnemnd, sier Nergaard.

For at staten skal gå inn og avslutte en streik med tvungen lønnsnemnd, må det være fare for liv og helse.

– Det kan tenkes at man ved å ta ut veldig mange barnehagelærere vil kunne nærme seg noe som truer liv og helse. For eksempel ved at sykepleiere må være hjemme og passe barn, og ikke får gått på jobb. Men den varianten er ikke lett.

– Kan be om nemnd

Hun mener at dersom streiken har vart lenge uten at Utdanningsforbundet har fått et akseptabelt tilbud fra KS, kan de komme til å selv be om en nemnd.

Fafo-forskeren mener en mulig avslutning på streiken kan bli at Utdanningsforbundet selv ber rikslønnsnemnda om å avgjøre konflikten.

– Enten kan de be rikslønnsnemnda eller så kan de overlate det til en frivillig nemnd, hvor verken NHO eller LO er representert. Det siste gjorde sykepleierne ved sin siste streik, sier Nergaard.

– Dersom lærerne ikke får høyere lønn, har de da i det hele tatt noe å tjene på denne streiken, mener du?

– Denne streiken kan bli en investering i framtida, mer enn at man vinner årets oppgjør. Lærerne får vist at de er misfornøyd med lønnsutviklingen sin, og så kanskje de bli prioritert i mellomoppgjøret neste år eller ved neste hovedoppgjør, sier Nergaard.

Uttaket

– Det første uttaket vil nok bli såpass at det viser at nå er vi i gang, spår Nergaard. Hun tror forbundet vil legge seg på noenlunde samme linje som de gjorde i 2014. Den gangen var 7000 lærere i streik ved skolestart.

– Det tilsvarer om lag 5500 i det første reelle uttaket i KS-området, i og med at Oslo ikke streiker denne gangen, sier Nergaard.

Les også: Ikke ett minutt ekstra!

Det er ventet at Utdanningsforbundet vil varsle streikeuttaket i løpet av denne uka. Flere steder i landet starter skolene opp mandag neste uke, og et uttak skal varsles fire virkedager før streiken starter. Forskeren tror lærere på mellomtrinnet, ungdomsskole og videregående vil bli tatt ut i første omgang.

– Jeg tror barnehagelærere og lærere i småskolen vil bli skjermet i streikens første del, sier Nergaard. Barnehager fordi en streik her rammer samfunnet hardt. Og småskolen for å unngå at førsteklassingene blir stående igjen i skolegården, sier Nergaard.

– Utdanningsforbundet har ingenting å tjene på at mediene slår opp bilder av gråtende førsteklassinger med ny sekk som ikke får begynt på skolen.

Støtte for streiken

Kristine Nergaard er usikker på hvordan opinionen stiller seg til streiken.

– På den ene siden er barnehageansatte og lærere yrkesgrupper folk møter i hverdagen, og som de har mye sympati med. På samme måte som sykepleierne. Folk unner de som jobber for å ta vare på og lære barna deres noe, god lønn, sier Nergaard.

Men på den andre siden:

– Ingen vil ha stengte skoler og barnehager. Og særlig ikke nå etter pandemien. Men igjen, her blir det et spørsmål om hvem som får skylda for streiken i mediene og i opinionen; KS eller Utdanningsforbundet.