Statsforvalteren i Troms og Finnmark bekymret over lærerstreiken

– Vi ønsker ikke å mene noe om en streik, men nå ser vi det er helt nødvendig å rope et varsku på vegne av barn og unge. Konsekvensen av streiken som kom etter to år med pandemi, merkes av alle barn og unge som nå står uten et skoletilbud, sier statsforvalter Elisabeth Vik Aspaker i Troms og Finnmark.

Alle statsforvalterne i landet er bedt om å rapportere til Utdanningsdirektoratet om konsekvensene av streiken, og hadde frist til å levere tirsdag klokka 12.

Les også: Utdanningsforbundet varsler ny opptrapping i lærerstreiken

– I Troms og Finnmark ser vi blant annet at elever med behov for spesialundervisning ikke får noe tilbud, skriver statsforvalteren i en pressemelding.

Utdanningsdirektoratet har foreløpig ikke ønsket å dele rapportene som statsforvalterne har levert inn. Også Helsedirektoratet har bedt om å få en tilbakemelding fra statsforvalterne på hvordan lærerstreiken berører den psykiske helsen til barn og unge.

Aspaker mener vi må se på konsekvensene for barn og unge i lys av den to år lange pandemien.

– Vi får tydelige signaler om at barn og unge har det svært vanskelig, og at dette spesielt rammer de som har vanskelige livssituasjoner. Vi har eksempler på ungdommer som skulle startet i åttende klasse, som ikke engang har vært på skolen. Det gjør noe med ungdommene. Vi hører at de som har slitt fra før, har det vanskeligere nå, sier statsforvalteren.

Les også: Abid Raja: Brenna gjør for lite for barn og unge som mister undervisning

Mange søker om dispensasjon

Ifølge Utdanningsforbundet er det flere skoler som nå søker om dispensasjon fra lærerstreiken for hele klasser og klassetrinn. Det er ikke etter reglene, ifølge forbundet.

I forrige uke fikk Utdanningsforbundet 1866 søknader om dispensasjon fra streiken, hvorav 1775 ble innvilget. Det er nesten en dobling fra uken før, da antallet var 1043. Av disse ble 940 innvilget, skriver Aftenposten.

Lærerorganisasjonene kan innvilge dispensasjon fra streiken. Hovedregelen ifølge hovedavtalen er at det skal handle om liv og helse eller andre vitale hensyn. For eksempel enkeltelever med spesielle behov for tilrettelagt undervisning.

Turid Buan Øfsti, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, mener økningen hovedsakelig skyldes at streiken er trappet opp, og at flere elever er rammet.

– Men noen kommuner har valgt å søke om dispensasjon for hele klasser eller klassetrinn. Dette er ikke i tråd med hovedavtalen eller KS’ egen streikehåndbok, sier Øfsti.

8400 lærere er nå ute i streik og streiken har vart siden før sommeren. Mange elever har ikke hatt skole siden før sommerferien.

(©NTB)