Realistisk spådom eller drømmetenkning?
Hva venter lærerne i 2024?

Når 2024 er omme, har ansatte i skole og barnehage fått tillit. Det har blitt opp til den enkelte lærer å avgjøre mobilbruk i klasserommet sitt. Digitaliseringen i skolen er på rett spor. Læreren har fått mer tid til kjerneoppgaven – undervisning. Og årets lønnsoppgjør ble både solidarisk og rettferdig – for alle i laget rundt barn og unge.

Det er ikke enkelt å se inn i den skolepolitiske spåkula, men Skolenes landsforbund jobber hardt for at alle som jobber i utdannings- og oppvekstsektoren – miljøarbeidere, miljøterapeuter, lærere, barnehagelærere, rådgivere, skoleledere og trafikklærere – skal ha en opplevelse av at vi kjemper deres kamp – også i den krevende dyrtiden vi er inne i. Vi står solidarisk sammen med LO i å fremme gode, trygge arbeidsvilkår, full sysselsetting og sosial utjevning.

Skolenes landsforbund gjennomførte i fjor høst en undersøkelse blant egne medlemmer. Der kom det frem at læreren både tømmer søppel, vasker pulter, bord, toalett og mopper gulv. Slik kan vi ikke ha det, og vi må i det nye året fortsatt ha søkelys på arbeidsforhold.

Det er en kjensgjerning at lærerne gjør altfor mye som tar av selve undervisningen. Omsorgshjertet er stort hos mange som jobber med barn og unge. Da må vi som fagforening og tillitsvalgte passe på, slik at ansatte ikke brenner seg ut – og i verste fall forlater yrket.

Flere yrkesgrupper bør inn i skolen

Vi ønsker flere yrkesgrupper inn i skolen, for å trygge elevene i skolehverdagen og for at læreren skal få tid til å være nettopp lærer. Det må innføres en minstenorm for å sikre tid til samarbeid, for- og etterarbeid også for miljøarbeidere, assistenter og andre yrkesgrupper i skolen. Gjennom hele fjoråret hørte vi lærere si at de opplever å være mer ensomme, selv om ordlyden i den offentlige debatten er motsatt. Politikerne må rydde opp, og gi læreren den tilliten hen fortjener.

Vi skal også i gang med et hovedoppgjør, og et lønnsoppgjør som favner hele laget. I en dyrtid som nå, der prisen på lån og mat spiser godt av budsjettet til alle, er det viktig med en solidarisk lønnsprofil som ivaretar fellesskapet i landet. Vi vet at fattigdom er et økende problem.

I KS-området, altså i kommunesektoren, er det viktig at vi beholder og videreutvikler lønnssystemet som både belønner utdanning og erfaring (kompetanselønnssystemet), og som flere titall yrker er omfavnet av. Lønnssystemet vårt er bygget på kompetanse og erfaring, og den skal fortsatt avspeile det.

Mobilforbud

En brennhet potet i 2024 blir spørsmålet om mobilforbud i skolen, noe mange skoler faktisk allerede har. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) anbefaler et generelt forbud.

I utgangspunktet kan Skolenes landsforbund akseptere dette. Men husk at det kan være unntak. Hvis mobilen inngår i et pedagogisk opplegg, må det være opp til den enkelte lærer å avgjøre mobilbruk. Om noen ser en fornuftig bruk av mobiltelefonen, ønsker vi ikke at den døren skal være lukket.

Ny teknologi og digitalisering skal først og fremst være en mulighet til å gjøre livene våre bedre og enklere. Overalt snakkes det om kunstig intelligens (KI) og ChatGPT og de mulighetene som ligger her. Hvordan kan vi da vurdere og debattere at det ikke skal inn i skolen? Det vi vet om fremtiden, er at den er digital. Det vi må diskutere nå er hvordan dette skal vises i norsk skole.

Dessverre er det digitale skiftet i landet vårt ulikt etter hvor du bor. Det handler både om den sosioøkonomiske statusen, utbygging av nett, tilgang på verktøyene, økonomien i kommunen og lærerens interesse og kunnskap for å sette seg inn i disse nyvinningene. Slik kan vi ikke ha det. Skolenes landsforbund ønsker en felles plattform, gjerne en nasjonal tjenestekatalog, og gode trygge verktøy som ivaretar personopplysningsloven (GDPR) både hos de ansatte og barna.

Fellesskolen skal stå sterkt i Norge, også ved utgangen av 2024 og innen det digitale skiftet. Vi har et mandat til å danne og utdanne – også digitalt!