Gi barna mer tid til å leke, og færre timer ved skolepulten

Moderne skolehistorie viser at antallet timer barna våre går på skolen har økt drastisk fra 1990-2008. Det har vært en økning på 1359 timer, noe som tilsvarer 2 skoleår. I tillegg er nesten alle de nye timene lagt til småskolen (Djupedal, 2022). Flere timer med undervisning ved skolepulten betyr færre timer til lek.

Da skolestarten ble senket til 6 år i 1997 ble lek en del av timeplanen for den nye førsteklasse. Allikevel gikk de fleste nye timene til klassiske skolefag. Allerede i 2005 ble lek fjernet fra timeplanen.

I tillegg til den senkede skolestarten i 1997 har det blitt lagt til flere og flere skoletimer fordelt utover flere år (Djupedal, 2022). Vi forventer altså at 6-årige kropper skal sitte rolig på en stol time etter time. At de skal konsentrere seg og følge med. Vi gir altså barna våre mindre og mindre tid til å løpe i skogen, hoppe i søledammer, bygge et eventyrslott av LEGO, eller bare ligge i gresset sammen med en god venn og se på skyene som flyr forbi.

Jeg mener vi bør skifte retning totalt. Altså at antallet timer på skolen bør reduseres, slik at barna får mer tid til lek og fritid.

Ikke forbedrede testresultater

Politikerne har begrunnet økningen av timetallet i skolen med at barna skal «lære enda mer», med «mer kunnskap til alle» og et ønske om bedre testresultater (Djupedal, 2022). Sistnevnte kom særlig frem i lyset etter at de første PISA-resultatene ble publisert i 2001 (Djupedal, 2022). Det viser seg derimot at resultatene på PISA-testene har forholdt seg på samme nivå i 18 år (Ropeid, 2019). Noe som betyr at den kraftige økningen i timetallet ikke har ført til bedre resultater. Hva er da vitsen med å kreve at barna skal sitte flere timer ved skolepulten?

I tillegg hevder Alison Gopnik (1955-), professor i psykologi, at formell og målorientert undervisning kan begrense barns læring. Ny kunnskap om barns kognitive utvikling tyder på at denne typen undervisning, for små barn, kan føre til det motsatte av mer og bedre læring (Sundsdal & Øksnes, 2015, s. 6). Politikerne argumenterer med flere undervisningstimer for mer læring. Men i realiteten kan kanskje konsekvensen være det motsatte.

Økning i psykiske helseplager

Samtidig har det vært en økning i psykiske helseplager blant barn og unge de siste 30 årene (Uthus, 2017). Altså i samme tidsperiode som timetallet i den norske skolen har økt kraftig. Kanskje kan det være sånn at flere skoletimer fører til dårligere psykisk helse? Og vi vet at det er en sammenheng mellom elevenes helse, skoletrivsel og læring. Ergo vil elever som har dårlig psykisk helse også ha dårligere forutsetninger for å lære.

Flere skoletimer gir mindre tid til fri lek. Fri lek er så viktig at det er fastsatt i FNs barnekonvensjon at barn har rett til det. Med fri lek menes altså lek som ikke er voksenstyrt eller organisert. Fri lek gir umiddelbar glede, lykke, fornøyelse og velbehag. Den har stor betydning for barns velvære (Sundsdal & Øksnes, 2015). Når vi øker antall timer barna våre skal sitte ved skolepulten frarøver vi de tid til å leke fritt. Dermed frarøver vi de også tid til glede og velvære. Og det sier seg jo selv at dette er faktorer som gir bedre psykisk helse. Som jeg nevnte nettopp vil elever som har god psykisk helse ha bedre forutsetninger for å lære. Dermed kan man kanskje si at politikernes mål om «mer læring», best oppfylles ved å redusere antall timer på skolen. Uansett; jeg mener at det viktigste målet må være å ha lykkelige barn, noe fri lek kan bidra til!

Mer lek, mer læring

I tillegg til at fri lek kan føre til helsegevinster i form av glede og velbehag, kan også fri og spontan lek føre til spontan læring. Gopnik, som har forsket mye på barns kognitive utvikling, er bekymret for at barns muligheter til spontan læring skal forsvinne som en konsekvens av mer og mer formell undervisning (Sundsdal & Øksnes, 2015, s. 6). Denne formen for læring, som er basert på barnas nysgjerrighet og lærelyst, må vel være den beste måten å lære på?

Jeg tror at mye av barnas naturlige og iboende nysgjerrighet og lærelyst drepes når de begynner på skolen, der det er bestemt av voksne hva man skal lære til en bestemt tid. Som nevnt tidligere ønsker politikerne «mer læring», men de har kanskje glemt at læring kan skje i alle situasjoner, ikke kun ved skolepulten.

Referanser

Djupedal, Elise Farstad (2022): På skuldrene til de minste i Nytt Norsk Tidsskrift nr. 1, sidetall (29-40)

Ropeid, Kirsten (2019): PISA-resultater på stedet hvil i 18 år. Utdanningsnytt, 03.12.2019

Sundsdal, Einar & Øksnes, Maria (2015): Til forsvar for barns spontane lek i Norsk tidsskrift for pedagogikk og kritikk nr. 1, sidetall (1-11)

Uthus, Marit (2017): Elevenes psykiske helse i skolen, Gyldendal Akademisk, Oslo.