Seksåringer trenger lek for å lære

Skolestart og seksårsreformen har ikke blitt slik det var ment. Leken må få større plass fordi seksåringer trenger lek for å bli trygge og lære. Senterpartiet fremma forslag om å evaluere seksårsreformen i Stortinget og vant fram våren 2018. OsloMet-forskere avslutter evalueringa av effektene av seksårsreformen i 2024, men har presentert foreløpige funn i en delrapport seinest 17. oktober. Ett av hovedfunnene er at seksåringene ønsker mer lek i skolen.

Våren 1994 inngikk Senterpartiet et kompromiss med Arbeiderpartiet om innholdet i seksårsreformen. Kompromisset baserte seg blant annet på følgende prinsipper: 6-årstilbudet skal være et førskoleår, basert på lek. Tradisjonell klasseromsundervisning skal unngås. I 6-årstilbudet skal det gis forberedende innføring i tall, bokstaver, lesing og skriving. Det skal være 18 barn per pedagog. Antall pedagoger og bemanning skal være en mellomting mellom barnetrinn og barnehage. Gjennomsnitlig 20 timer per uke og det skal etableres SFO for alle som har behov for det. Kommunene skal ha full kompensasjon for de merutgifter som reformen medfører (…).

Når Høyre og Arbeiderpartiet gikk inn for skolestart for fem- og seksåringer i 1997, gikk Senterpartiet imot fordi vi mente at forutsetningene ikke var oppfylt. Blant annet gjaldt dette å kompensere for merkostnadene i kommunene ved reform ‘97, og sikre rammene for lærernes jobb og tilbudet til barna. Nå veit vi litt om hvordan det gikk.

Forskerne fra OsloMet peker på at barn trenger å leke i organiserte og uorganiserte former, og at leken er viktig for at barna skal danne vennskap. Med gode vennskap får barna trygghet, og tryggheten gir motivasjon til å gå på skolen og lære. Gjennom å legge grunnlaget for en sterk indre motivasjon fra skolestart, danner vi grunnlaget for god læring gjennom hele skoleløpet.

Skolen må tilpasse seg elevene

Vi må sikre at ikke kriblende kropper blir tvunget til stillesitting over for lang tid. Vi må heller la dem bruke energien sin og stimulere til læring gjennom aktivitet. Skolen må tilpasse seg elevene, ikke motsatt.

Regjeringa har tatt de første stega på vei bort fra Høyres smale skole som hemmer læring. Obligatorisk språkkartlegging i barnehagen og ekstra naturfagstime har vi stoppa. Sia 1990 har 1359 nye timer kommet inn i skolen. De fleste nye timene er i norsk og matematikk, og andelen praktiske fag som kunst og håndverk er blitt mindre. Fag- og timefordelinga må bli endra.

Et grep i statsbudsjettet for 2024 er at Sp/Ap-regjeringa foreslår 8 milliarder kroner over 8 år til for eksempel sløydsaler, håndverksrom og musikkrom. Flere barneskoler vil da bli bedre tilrettelagt for praktiske og aktive læringsmetoder.

Flere ansatte per elev

Vi prioriterer også kommuneøkonomien slik at vi kan få flere ansatte per elev. Det styrker lærerne og pedagogenes mulighet til å la barna utfolde seg i mer fri lek i trygge rammer. For vi veit at ved å styrke lærernes mulighet til å utøve yrket sitt, styrker vi barnas læring og trivsel. Derfor prioriterer vi også tid og tillit til lærerne, der Senterpartiet mener vi bør fjerne pålegg om unødvendig testing og rapportering.

Senterpartiet er i gang, men langt fra ferdig, med å styrke lærerne og skolenes muligheter for å legge til rette for mer lek. Høyres ensidige fokus på «mer læringstrykk» fortrenger det fem- og seksåringer som begynner i skolen trenger for å lære: lek.