På tide med lekeløft i første klasse

Om få dager strømmer flere tusen forventningsfulle førsteklassinger til skolen. En av dem som grugleder seg, er seksåringen Viktor og foreldrene hans. Som den aktive gutten han er, klarer han ikke alltid å sitte helt stille. Viktor liker å løpe rundt, turne og røre mye på seg mens han utforsker livet gjennom selvvalgt aktivitet.

Foreldrene er spent på hvordan overgangen fra barnehagen til skolen vil arte seg, og de har forberedt gutten på at det er flere aktiviteter i skolen hvor man må sitte i ro. Likevel kjenner de på en klump i magen, for de vet at for mye stillesitting i et klasserom kan bli vanskelig for Viktor.

Til tross for at Barnekonvensjonens artikkel 31 gir alle barn rett til lek, viser den første arbeidsrapporten i evalueringen av seksårsreformen (Udir,2021), at man ikke er i mål med lek som en viktigere del av skolen. Leken ser ut til å ha en sentral posisjon hos de ansatte i barnehagen. Hos lærerne derimot, blir leken sett på som noe barna gjør i friminutt, eller som en aktivitet før man «setter i gang med det som faktisk skal skje», altså undervisning av faglig innhold.

Rapporten understreker at når barna begynner på skolen, savner de friheten de hadde i barnehagen til å velge hva de vil gjøre, den frie leken og uteområdene. En slik form for frihet støttes av den tyske filosofen Friedrich Fröbel (1782-1852) som la vekt på viktigheten av å skape rom for barns frie lek. En frilek som er motivert og initiert av barna selv, og hvor de utvikler de sosiale og fysiske ferdigheter og opparbeider seg mestringsfølelse og selvtillit.

Lokale «lekeløft»

En måte å ta på alvor at seksåringene savner den frie leken fra barnehagen, kan gjøres med å innføre på skolene. Et lekeløft kan for eksempel starte med en oppfordring til fellesrefleksjon blant skolens ansatte: -Hvordan forstår vi frilek, og hvordan kan vi på best mulig måte legge til rette for mer lek og mindre stillesitting på småskoletrinnet vårt?

Les også: Lek er førsteklasses elevmedvirkning

Den gode balanse mellom barna frie og organiserte lek kan videre ivaretas ved for eksempel å dele skolehverdagen opp i faste lekeøkter der elevene selv kan velge hva de vil leke. Hva med å lage lekerom på skolen som inviterer eleven til frilek? Kanskje førsteklassingene selv kan få være med på å lage slike rom? Da snakker vi om elevmedvirkning i praksis, og denne form for medbestemmelse kan sees i lys av filosofens Gert J.J. Biestas tanker om den viktige subjektiveringsdimensjonen i skolen, hvor det enkelte barn får være et selvstendig subjekt med sin egen stemme i felleskapet. Det handler om å se verden fra elevens ståsted.

Det er viktig å understreke at betydningen av lek i skolen for de yngste barna støttes i læreplanens overordnede del hvor leken sees på som nødvendig for trivsel og utvikling. Videre blir det i styringsdokumentet presisert at lek gir muligheter til kreativ og meningsfylt læring, og dette kan sees på som en oppfordring til å tenke enda mer lekbasert aktivitet i fagene på småskoletrinnet.

Lek kan fremme læring som å la elever på 1. trinn lære matematikk ved å leke butikk, men man må vokte seg for at dette ikke går på bekostning av frilekens egenverdi for barn. Et samlet lekeløft som vektlegger både frilek og lekbaserte læringsaktiviteter i skolehverdagen, vil kunne bidra til en frodigere skolehverdag for seksåringen Viktor og hans klassekamerater kommende skoleår.