Tiltak mot vold og trusler i skolen

Det er igjen tid for skolestart. Ulike barn og unge skal fylle pulter og klasserom over hele landet. Noen forventningsfulle, og noen allerede lei. Noen skal inn i samme klasse som før sommeren, og noen skal bli kjent med nye klassekamerater og nye voksne – med ett felles mål: Håpet om å passe inn og bli sett. Vi mennesker ønsker å bli sett, og gitt en plass og rolle i fellesskapet. En tro på at jeg er viktig.

For å oppnå dette for alle, er det behov for nok voksne. Nok voksne med ulike profesjoner og dermed ulikt fokus. Slik det er nå, er det for få voksne i klasserommet. For få voksne som ser hva akkurat den gutten eller den jenta trenger. For få voksne og for mange som kjemper om den lille oppmerksomheten.

Når du ikke er sikker på din verdi i fellesskapet, eller kjenner på en avmakt, en maktesløshet i forhold til det ikke å ha kontroll på eget liv, noen andre bestemmer og setter reglene, da blir en frustrert, sint og redd. Da må frustrasjonen ut på en måte. Man finner noen å stå på for å klatre høyere selv. Noen å trykke ned. Noen å slå for å bli sett. Skape en uro i klasserommet for å være den som setter dagsorden, og for å dra fokus bort fra at en selv ikke kan eller får til.

Andelen avviksmeldinger om vold og trusler mot ansatte i skolen øker raskt. Blant grunnskolelærere oppgir 26 prosent at de har vært utsatt for vold eller trusler på arbeidsplassen. Dette er fire ganger høyere enn for yrkesaktive ellers i samfunnet, ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Hele 8 av 10 fagarbeidere sier de har vært utsatt for vold og trusler, vider en undersøkelse i regi av Fagforbundet.

Arbeidstilsynet definerer vold og trusler som hendelser hvor arbeidstaker blir fysisk eller verbalt angrepet i situasjoner som har forbindelse med deres arbeid, der volden eller trusselen har til hensikt å skade. Det er viktig å forstå intensjonen bak for å forebygge vold og trusler. Ansatte i skolesektoren er i hovedsak utsatt for relasjonelle vold og trusler. Disse utløses av for eksempel følelser som frykt, forvirring eller frustrasjon, kommunikasjonssvikt og manglende grensesetting. Rett og slett en følelse av avmakt.

For mange elever og for få voksne

Da er vi inne i klasserommet igjen. Der det er altfor mange elever, altfor mange individuelle behov og altfor få voksne. Konsekvensene av utageringen kan være utbrente sykmeldte voksne, større gjennomtrekk på de voksne og enda mer utrygge barn som utagerer. Oppå dette er også den latente volden, den elevene rundt opplever, når de sitter der og er redd for å få et slag, spark, ukvemsord eller en stol i hodet.

Sikkerhetsutstyret til både ansatte og barn må være på plass i slike tilfeller. Gode rutiner og systemer for å kunne melde fra må på plass, og alle skal tas på alvor når det meldes. Dette er arbeidsgivers og skoleeiers ansvar. Risikovurderingen må foretas på lokalt plan. Leder må sørge for at den utføres, men alle må bidra inn til en god vurdering. Det må settes av nok tid, det må øves og legges til rette for et godt psykososialt arbeidsmiljø.

Det er de ansatte som er nærmest klassen som må si noe om hva som kan gjøres. Tillitsvalgte og verneombud har sentrale roller for å påse at arbeidsmiljøloven følges, og sørge for at det systematiske arbeidet følger lov og avtaleverk. Tillitsvalgte har en viktig rolle i forebyggingsarbeidet og i etterarbeidet med kollegastøtte. Skolenes landsforbund setter søkelys på dette, og starter med arrangementet vårt «Må vi bare tåle det – vold og trusler mot ansatte i skole og barnehage» på Arendalsuka.

Vold og trusler skal ikke behandles som et problem bare for den enkelte arbeidstaker, men som et arbeidsmiljøproblem som angår hele virksomheten. Vi tillitsvalgte vil være med på å finne tiltak mot dette!

Tønsberg vil lette arbeidspresset på kontaktlærerne

Alle i Stavanger-skolen skal kurses i å håndtere vold og trusler