Det er på tide at Sanna Sarromaa setter seg inn i læreplanen

Da ble standpunktkarakterene satt og norske elever hadde enda to uker igjen med skole, eller «tull», som Sarromaa påpekte i VG 11. juni.

Underveis i artikkelen fløt blekket utover av både eder og galle, og selv om overskriften lød «To uker med tull», ble både dorullnisser, den kulturelle skolesekken og kultur i seg selv lagt under giljotinen. Natursti, turer og brettspill måtte også likvideres, og Skole-Norge måtte bøye seg i støvet for den finske superpedagogen som mente at livsbejaende aktiviteter ikke hadde noe med opplæring å gjøre: «Nå kommer kulturen og avbryter den faglige fremgangen flere ganger i året – alltid like ubeleilig og som oftest med noe skikkelig rart som knapt nok kan knyttes til lærerplanen.Det skal være så sabla flott med gratis kultur for barn og unge, men denne gratiskulturen tjener først og fremst kulturarbeidere som ellers ikke hadde hatt jobb – og de fylkeskommunale byråkratene som har ansvar for å drifte sirkuset» (Sarromaa 11.06.22).

Oppsummert har det ingen hensikt å drive med opplæring etter karakterene er gitt, for kan ikke opplæringen måles, har den liten verdi. «Jeg har treer i norsk. Sekser i å juble over at jeg ikke fikk en toer … Jeg har treer i matte. Sekser i å trøste Jenny fordi hun fikk en firer … Jeg har treer i samfunnsfag. Sekser i å være lykkelig fordi det er vår og jeg kanskje kan bli forelska snart …» (Linn Skåber).

Les også: To uker med bare tull? Tull!

Det mest interessante er at Sarromaa, til tross for sin tittel, ikke har satt seg inn i skolens mandat, som er lovfesta gjennom en læreplan som består av to deler. En overordna del, og en del som består av kompetansemål som skal måles og veies. Det er i den overordna delen vi kan lese om skolens mandat: «Elevene skal lære å kjenne de verdiene og tradisjonene som bidrar til å samle menneskene i landet … De erfaringene elevene får i møte med ulike kulturuttrykk og tradisjoner, bidrar til å forme deres identitet … Kunst og kultur omfatter mange skapende og kreative fagområder, som påvirker både våre fysiske omgivelser og samfunnsutviklingen. Vår estetiske sans utvikles i møte med ulike kulturelle uttrykk, og de bidrar til å løfte fram nye perspektiver. Kunst- og kulturuttrykk har også betydning for den enkeltes personlige utvikling. Kulturelle opplevelser har en egenverdi, og elevene skal få oppleve et variert spekter av kulturuttrykk gjennom sin tid i skolen … De skal få oppleve naturen og se den som en kilde til nytte, glede, helse og læring.» Dette er et svært smalt utdrag.

Selv opplever jeg de to siste skoleukene som etterlengta gull og grønne skoger. Endelig får jeg tid å sitte rundt bålet på telttur med elevene og snakke om det virkelige livet. Med god tid, uten å gi dem vurderingskriterier i forkant av samtalen og vurdere i hvor stor grad de viste refleksjon når de fortalte om sine forelskelser eller om hunden som døde, eller hvor glad de er i musikk. Som Robin Williams fabulerte i filmen Dead Poets Society: Vi tar utdannelse som en nødvendighet for å leve – for å tjene til livets opphold, men kunst, kultur, kjærlighet – det er derfor vi ønsker å leve.

Når jeg tar farvel med 10. trinn på våren, bruker jeg å spørre hva de husker best i løpet av de tre årene på ungdomsskolen: «Snøhuleturen på 10. trinn, overnattingsturen da Markus bada i elva og vi var oppe hele natten …»

Før jul har jeg dorullnissekonkurranse hvert eneste år, både med elevene og privat. Jeg kom på 2. plass med min utgave av Henrik den 8., som er et glimrende utgangspunkt for å lære litt historie, som jeg er sikker på at ingen av dem hadde husket om noen år, hadde det ikke vært for den dorullnissen.

Ja, Sanna Sarromaa. Finland skårer høyere enn Norge på PISA-undersøkelsen, som mange andre land. Men la oss ikke glemme at det ikke bare er oljen som har gjort oss til verdens beste land å bo i – det er velferdsstaten og verdiene den bygger på. Og de viktigste verdiene for mennesker kan ikke måles i hverken karakterer eller penger.