I Ås har alle kommunale barnehager eget kjøkkenpersonale

– Hvor mye skal vi som kommune og samfunn ta av ansvaret for å servere mat, og hvor mye skal vi tro at foreldre selv vet hva barna vil spise, og kan styre dette selv? spør Jeanette Schou i Ås kommune.

Hun er virksomhetsleder for kommunens seks barnehager. I 2007 tok kommunen grep 9om matserveringen i barnehagene og har i dag en kostpris på 400 kroner i måneden.

For disse pengene får barna et lunsjmåltid og et fruktmåltid med drikke. 25 % av kostpengene går til å finansiere deler av stillingen til en ansatt som jobber på kjøkken. Resterende deler av stillingen på kjøkkenet er beregnet inn som en del av grunnbemanningen i barnehagen.

Noen har kjøkkenassistenter, andre har institusjonskokker, men mye er endret siden starten for 15 år siden, ifølge Schou.

– Tidligere hadde vi ikke så store barnehager som vi har utviklet de senere årene. Jo større barnehager, desto mer bevist er vi blitt å se på nytteverdien rundt kompetanse og logistikk. Derfor er det også litt ulikt hvordan vi har organisert oss i de ulike barnehagene, og hvor mye kjøkkenarbeideren eller fagarbeideren er involvert. Det handler om kjøkkenfasiliteter, men også om at noen er gode på å dra med barna på å lage mat – andre ikke, sier hun.

I en serie artikler har Utdanningsnytt sett nærmere på matservering i barnehager.

Les også:

• Kartlegging av matserveringen i barnehagene: Dropper grønnsaker og fisk
• – Barnehagen har et ansvar for å servere mat som gjør barn sunne og sterke
• Fullkostbarnehage har egen kokk– Hos oss kan pedagogene bruke tid på barna

Kostholdsanbefalinger

I dag har barna i Ås selv med frokost, dersom de ønsker å spise det i barnehagen. Så får de et lunsjmåltid servert med brød, salat eller varmmat, i tillegg til et fruktmåltid og drikke på ettermiddagen.

– Hvis foreldrene ønsker ekstra mat til frokost eller fruktmåltidet, så må de ta med det, sier Schou og legger til at de følger FHIs kostholdsanbefalinger.

– Det betyr grønt til hvert eneste måltid, og at vi skal tenke over sukkernivå. Så er det selvfølgelig ikke alltid det gjennomføres, agurk er ikke så godt på grøten, sier hun.

Les også: – Det viktigste er å skape en god ramme rundt de daglige måltidene

Flere fordeler

Det er flere fordeler med å ha en kjøkkenassistent, mener Schou.

– Du har en person som er ansvarlig både i forhold til renhold, allergier, og de utfordringer barna måtte ha. Jeg har selv jobbet i barnehage i mange år, og med denne løsninger så slipper vi den diskusjonen om hvem som har vasket – og de logistikkutfordringene som blir på kjøkken, sier hun.

– Jeg ser også at vi reduserer utgiftene til mat fordi det er en som setter frem, og ser hva som skal brukes, og en som lager og har oversikt og ansvar, i stedet for fem – seks ansatte som skal organisere sin avdeling eller sin base.

I mars i år ble matserveringen likevel igjen en større politisk sak i Ås kommune.

– Noen politikere hadde ønsker om å servere mer mat enn vi gjør i dag, forklarer Schou.

Rutiner for veiledning

Men politikerne bestemte seg for å beholde dagens ordning.

– Dette er også i tråd med både brukerundersøkelse blant foreldrene og tillitsvalgte i kommunen. En ting er at politikerne har ambisjoner for mat – en annen ting er foreldrenes behov og ønsker. I brukerundersøkelsen kommer det blant annet frem at dagens ordning gir bedre fleksibilitet for foreldrene i hente- og levering. I tillegg ønsker de at ansatte skal brukes mer på avdeling, enn på kjøkken, sier Schou.

Kostprisen på 400 kroner har kommunen hatt en stund, men små prisjusteringer. En økning er foreldrene ikke interessert i, viser foreldreundersøkelsen.

– Kommunen ligger på gjennomsnittet på landsbasis med tanke på andelen barn med redusert pris i barnehagene, ifølge Schou.

Og ofte er de samlet i enkeltbarnehager, blant annet fordi det er barnehager rundt universitetet i kommunen, og dermed mange studenter i foreldregruppen med dertil lavere inntekt.

At ikke alle foreldre sender med barna sunn mat er også Schou kjent med.

– Men vi har gode rutiner på å veilede foreldre som trenger det. Hvis det er andre ting som skurrer, kan også matboksen være en tilleggsinformasjon for barnehagen, som gjør at det kan være lett å få tak i andre typer ting rundt barn og familiesituasjon, sier hun.

– Barna må fordeles på færre

Lokallagsstyret i Utdanningsforbundet lokalt i Ås støttet kommuneledelsen i saken, og ønsket ikke at ansatte skulle bruke mer tid på matlaging enn de gjør i dag, ifølge uttalelsen de kom med i forbindelse med den politiske behandlingen.

Leder i lokallaget Audun Johannessen viser til høringsnotatet der de skriver at det å øke matserveringen fra ett til to måltider vil være en stor utfordring i barnehagene, og at det i praksis vil ta bort ressurser fra barnegruppene, at en mister en stor grad av fleksibiliteten, blant annet med tanke på kabalen ved sykefravær.

«I barnehagene er det én voksen pr. 3/6 barn. Dersom en skal gå fra barna mer enn nå på grunn av ekstra matservering, så vil det innebære at barna må fordeles på færre. Dette kan igjen føre til at en ikke klarer å fange opp uheldige samspillsmønster raskt nok og en mister muligheten for å dele i små grupper der en kan utforske og jobbe prosjektorientert flere ganger i løpet av dagen, fordi personalressursene er tatt bort fra avdeling i forbindelse med matservering».

– Til behandlingen i styret hadde vi tre- fire omtrent likelydende uttalelser fra medlemmer i barnehage, skriver Johannessen i en epost til Utdanningsnytt.