– 60 prosent av barnas mat spises i barnehagen, så her kan vi utjevne sosial ulikhet, og vi kan nå alle, sier prosjektleder i Sunnere barn, Marit Løset Eriksen.
De har gjort en kartlegging av matserveringen i 324 norske barnehager. Den viser at det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom hva barnehagene tar i kostpenger og kvaliteten på maten som serveres.
Eriksen mener at ved fokus på mat og måltid, har vi mulighet til å kunne påvirke kostholdet til barn og unge.
– Vi hadde håpet at flere kommuner turte å ta steget å se kosthold som en naturlig del av barnehagehverdagen, sier hun.
Sunnere barn er et kostnadsfritt kunnskapsløft og jobber for å bidra til bedre kosthold og økt matglede blant alle barn i barnehage og SFO. De tilbyr kurs, opplæringsmateriell og kunnskap som har til hensikt å lette og effektivisere arbeidet med mat og måltid i henhold til rammeplanen for barnehage og SFO. 10.200 ansatte og 55.200 barn er i dag med på Sunnere Barn, som ble etablert i 2019.
LES: – Barnehagen har et ansvar for å servere mat som gjør barn sunne og sterke
– Det viktigste vi jobber for er at det skal være enklere å servere mat. Og det gjelder uavhengig av om de er fullkost, eller har matpakker. De må ikke være fullkostbarnehage for å være med i Sunnere barn. Men det skal være enkelt og realistisk i en travel barnehagehverdag, sier Eriksen.
Mye fiskepålegg
Hun mener mange barnehager har for høye ambisjoner, og at det derfor blir for komplisert. Det serveres lite grønnsaker, fisk og grove kornprodukter i barnehagene, viser undersøkelsen.
– Det er fint at noen har mulighet til fullkost og varm mat hver dag, men det går også an å ha en ernæringsrik kost uten det. Det kan være enkle grep, enkel servering med brødmat. Mange må bli trygge på at det er bra nok. Bare det å øke inntaket av grønnsaker vil gjøre en stor forskjell, sier hun.
LES: Foreldre skaper matkaos i barnehagen
I den positive enden av skalaen er barnehagene gode på frukt, og mange har redusert tilgang til søt mat og drikke.
– Det med frukt er veldig godt innarbeidet i de fleste barnehager, men det kunne vært mer grønnsaker, sier hun, og peker på at 31 prosent av barnehagene serverer grønnsaker kun null til tre dager per uker.
– Det bør øke. Grønnsaker bør serveres hver dag, mener Eriksen.
Så viser også kartleggingen at 60 prosent serverer fiskepålegg i svært høy grad, men at kun 31 prosent serverer fisk i varmmåltid. Noe overraskende var det også at så mange som 20 prosent av barnehagene ifølge undersøkelsen serverte ingen, liten, eller i noen grad grovt eller svært grovt brød.
Kartleggingen viser også at det er stor variasjon i kostpenger, fra 0 til 1000 kroner i måneden.
– Og det er veldig store forskjeller på tvers av offentlig og privat sektor. Men det er ikke nødvendigvis en klar sammenheng mellom pris og kvalitet. Det kan se ut som det heller er en større sammenheng mellom kunnskap og holdning, og kvalitet- enn økonomi. Og vi ser at der ting er forankret, og der man ser mat og kosthold i en pedagogisk setting, så er det en sammenheng. Mat og måltid er et område i rammeplan, men vi ser at det er stor variasjon i hvilken grad barnehager arbeider med mat og måltider som en pedagogisk arena.
Store variasjoner
Generelt er kjennskapen til retningslinjene for mat i barnehage for dårlig, mener Eriksen.
– Selv om alle barnehagene er forpliktet til å følge nasjonale retningslinjer for mat og kosthold i barnehage, så ser vi at det er lite kjennskap til dette. Bare cirka halvparten av barnehagelederne har kjennskap, og cirka 20 prosent av andre ansatte. Det er veldig få. Og det er stort sett samme funn som ved kartlegging fra Helsedirektoratet i 2011. Så retningslinjene har vært her i flere år, så vi hadde håpet at det skulle vært litt mer kjennskap til dette nå.
I tillegg er det relativt få som har fått opplæring i kostholdets betydning for fysisk og psykisk helse.
– 36 prosent av ledere har liten eller svært liten grad kunnskap i forhold til mat og måltids betydning.
Men kunnskap og holdning er en viktig drivkraft for kvalitet, understreker Eriksen.
– I mange sammenhenger ser det ut til at det ofte avhenger av enkeltpersoner, enkeltgrupper og enkeltbarnehagens interesse.
De som lykkes og har god kvalitet på mat og måltid, er også gode på forankring i hele organisasjonen, opplever Eriksen.
– Det er positivt å forankre det i barnehage, barnehagekjede og kommuneledelse. Vi ser en sammenheng mellom det å forankre i ledelsen, og det å ha en plan for hvordan ting skal ut i praksis i barnehagene. Jeg har jobbet i barnehage i mange år selv, og det er viktig at kunnskap ikke bare sitter hos leder, men at det når ut til alle. Kunnskap gir trygghet til å kunne ta på seg en profesjonell hatt også i forhold til mat og måltid. Hvis ansatte skal få være trygg i rollen sin på jobb, må de ha kunnskap – også på dette området.
LES: I denne barnehagen må foreldrene dokumentere barnas allergier
Barnehagene blir litt glemt, tror Eriksen.
– Det har vært mye diskusjon med mat i skole og SFO, og det har kanskje blitt tatt som en selvfølge at barnehagene jobber godt med dette. Men det er ikke tilfelle for alle. Her er det store variasjoner. Vi er på samme sted som i 2011, sier hun.
Hun mener ansvaret i for stor grad kan ha blitt overlatt til den enkelte kommune og barnehage.
– Vi har retningslinjer for mat og måltid i barnehagene, men det må være mer påtrykk på kommunen, for at de må løfte dette, jobbe mer systematisk og evaluere underveis.
