Tonje Brenna møtte sin FAVORITTLÆRER
– Anne Grete utstrålte trygghet i øyehøyde
Kunnskapsminister Tonje Brenna glemmer aldri varmen hun møtte som førsteklassing hos lærer Anne Grete Ingebretsen Husan.
– Jeg husker hvordan du satte deg ned på kne i øyehøyde med meg hvis du skjønte det var et eller annet. Hvordan du tok hendene mine, og hva den følelsen av å bli tatt på alvor gjorde med meg, sier Tonje Brenna.
Det blir i år 29 år siden Brenna begynte på Rosenholm skole på Holmlia i Oslo. Men fortsatt husker hun godt hva starten på skolegangen gjorde med henne i klasse 1 A. Den opplevelsen hun mener har størst betydning.
– Skolen ble et trygt sted for meg, et sted der jeg fikk venner. Jeg tror jeg kan navnene på alle de 29 elevene i klassen på rams fortsatt! En god start gjør noe med forholdet ditt til skolen videre, sier Brenna.
Det er flere grunner til at Brenna har pekt ut Anne Grete Ingebretsen Husan som sin favorittlærer.
– Det er jo ikke fordi det ikke var flinke lærere å velge blant, men gjennom 13 års skolegang er det Anne Grete som har gjort størst inntrykk. Hun var den første læreren jeg møtte, og hun hadde en væremåte som skapte så god stemning i klassen. Hvis du ikke opplever at skolen er et sted for deg som seks-sjuåring, er det vanskeligere å få den følelsen som 15-åring, sier Brenna ettertrykkelig.
– Vi sang, laget skuespill og lekte mye. Når det var advent, tente vi lys. Vi var ofte ute på tur. Jeg kan fortsatt mange av sangene hun lærte oss, forteller Brenna.
Også på begynnelsen av 1990-tallet var Rosenholm skole i den nye bydelen Holmlia en skole med mange nasjonaliteter.
– Jeg tror jeg lærte å si «hei» og «ha det» på sju språk i løpet av førsteklasse.
Tonje Brenna er i det hele tatt entusiastisk om skolegangen og nærmiljøet på Holmlia.
– Vi var så mange forskjellige nasjonaliteter at vi alle var minoriteter på et vis. Alles referanser var like mye verdt. Når vi skulle ha med matretter på skolen, var samosa og semulegrøt like bra.
Les også: Wenche er læreren som så det poetiske i «Staysman»
En sang ved timens start
– Det var en veldig hyggelig klasse, blant annet fordi det var en klasse med foreldre som satte skolen så høyt, sier Anne Grete Ingebretsen Husan.
Vi møtes hjemme hos læreren på Holmlia, med utsikt til Bunnefjorden på den ene siden og skog og mark på den andre.
– Hvordan opplevde du klassen?
– Det var en god og sammensveiset gjeng som lekte godt sammen i friminuttene og som var ivrige etter å lære og arbeide. Dette er hovedinntrykket, men selvfølgelig var det konflikter også. Heldigvis er det mye læring i å løse konflikter sammen, sier Husan.
– Hva la du vekt på som lærer?
– Jeg prøvde å motivere og få dem interessert. Bokstavinnlæring og temaundervisning i samfunnsfag og kristendom, livssyn, religion og etikk har stått mitt hjerte nært. Dessuten har jeg vært opptatt av å integrere lek, spill, drama og forming i all læring.
Hver skoletime startet hun med sang.
– Det husker jeg som en god ting fra min egen skolegang. Sang skaper glede, gir samhold og kan til og med gi mye lesetrening. Det hører med til norsk barnekultur å kunne blant andre Egner-, Prøysen- og Portveien 2-sangene utenat.
Les også: Læreren gjorde at Lan Marie Nguyen Berg aldri følte seg annerledes
Tenkebok med hemmelig skrift
Kunnskapsministeren beskriver en oppvekst der det var tette nabolag og der alle møttes på like premisser. Kanskje nettopp derfor fungerte konseptet med vennegrupper som lærer Anne Grete og skolen organiserte disse årene.
– Vi organiserte grupper på fem. Foreldrene rullerte på å invitere gruppene til ulike aktiviteter hver onsdag ettermiddag. Det var en måte å bli kjent med hverandre på andre arenaer, forteller læreren.
– Det mest spennende var å komme hjem til hverandre, for det var vi jo aldri ellers. Noen hadde en pytonslange, andre hadde plagsomme småsøsken. Vi fikk spise god og annerledes mat, og noe jeg husker godt, er storesøsken som kunne bedre norsk enn foreldrene og som kom inn og tolket, sier Brenna.
– Anne Grete skapte gode forutsetninger for at vi fikk et godt klassemiljø og at vi fulgte med. Hun fortalte historier, vi sang. Men det var på ingen måte «helt Texas». Det var disiplin, fokus på læring og trivsel.
Anne Grete Ingebretsen Husan var opptatt av tilnærmingen til læring:
– Hver mandag hadde vi det jeg kalte Tenkebok. Det begynte vi med tidlig i 1. klasse. Jeg introduserte noe vi kalte for hemmelig skrift. I Tenkeboka brukte de bokstaver hvis de kunne dem, og hemmelig skrift hvis det var noe som var vanskelig å skrive. Etter bare en måned brukte alle bokstaver i Tenkeboka. Og de illustrerte jo alltid, så det ble en sammensatt tekst, forteller hun.
Brenna sier hun tenkte spesielt på sin første lærer da hennes eldstemann, i dag en tredjeklassing, skulle begynne på skolen.
– Kompleksiteten med så mange barn! Du møtte mangfoldet. Hvis man møter en skole som støter deg ut, blir det veldig vanskelig å gjenoppbygge tilliten.
Så hvilket innspill vil Brennas barneskolelærer gi sin tidligere elev, nå kunnskapsminister?
– Det er spesielt viktig med både lek og spill og sang på småtrinnene. Dette kan gi både læring og samhold i en klasse. Dessuten er det viktig å bygge på elevenes interesser, samtidig som de føler at de hele tiden lærer noe nytt. De vil jo gjerne lære!