Ble truet på livet da de skulle gå i 17. mai-toget

I år gikk Joe Ekker (49) i 17.mai-toget med elevene i flaggborgen til Sagene skole. I 1983 gikk Joe i det samme toget, men da som førsteklassing i korpsuniform.

– Jeg husker at det var en veldig sånn sterk følelse av at vi fikk det til, forteller Joe Ekker i podkasten «Bombetrusselen mot Sagene skole». Den handler om det som skjedde før og under 17.mai-feiringen i Oslo i 1983. Dette året skulle Sagene skole gå først i toget, men så fikk elevene plutselig beskjed om at de ikke kunne få gå.

I podkasten kan du høre om Nasjonalt Folkeparti som truet med å bombe Joe og de andre elevene på Oslo-skolen. Den ytterliggående organisasjonen hadde en nazistisk ideologi og ville ikke at barn av innvandrere skulle gå i 17.mai-toget. Etter at elever og lærere hadde kjempet mot både politi og skolepolitikerne fikk skolen likevel gå i toget.

Tokulturell klasse

Joe gikk i en spesiell klasse på barneskolen, den ble kalt «tokulturell» og hadde dobbelt sett med lærere som underviste på to ulike morsmål, norsk og urdu. Joe hadde norsk som morsmål, mens Attia Mehmood hadde urdu. Attia sitter i dag i Oslo bystyre for SV. I podkasten forteller hun at det politiske engasjementet hennes startet på Sagene skole den våren.

– Ja, det tror jeg faktisk. Fordi det var så sterkt, og det var så synlig. Det satt nok et veldig, veldig sterkt preg, sier hun i podkasten. Attia var åtte år og gikk i klasse med Joe.

Attias foreldre kom fra Pakistan til Norge før hun ble født og hun snakket flytende norsk. Likevel skulle hun ha urdu som morsmål på skolen.

– Jeg hadde jo eldre søsken og foreldre som var opptatt av at jeg skulle snakke norsk, så etter hvert ble jeg flyttet over i gruppa som hadde norsk som morsmål, forteller hun. Attia bodde i en kommunal leilighet på Grunerløkka, og hun stortrivdes.

– Alle var snille med hverandre i blokka. Moren min lagde middager til noen av de eldre som bodde der, og jeg ble sendt opp og ned i etasjene med mat, sier hun.

Truslene mot skolen ble et vendepunkt for henne. Før det visste hun ikke hva rasisme var.

Hadde ikke hørt om rasisme før

– Jeg hadde ikke hørt om nyanzismen. Da jeg som åtteåring hørte ordet rasisme måtte jeg slå det opp i leksikon, sier hun. Det hun leste og lærte sjokkerte henne.

– Det var meg de var ute etter. Truslene var jo rettet mot barn som oss. Det gjorde jo at jeg forstod at ikke alle liker meg, sier hun.

– Det formet meg og min kunnskap om at det finnes krefter i samfunnet som ikke vil ha oss her. Den ble veldig tydelig. Det setter seg i et barn, sier Attia.

Både Attia og Joe forteller at det første året på barneskolen har preget resten av livet deres.

– Jeg ble opptatt av å finne ut hvorfor. Hvorfor er det sånn? Hvorfor er det så vanskelig å godta hvem vi er, sier Attia. Joe mener at han skjønte at kampen mot rasisme ikke var vunnet, selv om han fikk gå i toget i 1983.

– Vi var så stolte da vi fikk gå i toget, men med mine briller i dag, ser jeg jo at vi ikke er ferdige med å jobbe med dette her, sier Joe.

Kjemper for rettighetene

Joe Ekker har laget en utstilling om hendelsene i 1983, og den står nå på Sagene skole. I tillegg har han utarbeidet et undervisningsopplegg som kan brukes av lærere.

-Jeg tror nok at i klassen vår visste vi at kampen mot rasisme ikke var ferdig selv om vi fikk gå i barnetoget den gangen. Disse truslene gjorde at vi skjønte at det var kontroversielt at folk som hadde bakgrunn fra forskjellige land skulle gå sammen, sier Joe.

Etter drapstruslene vi fikk på Sagene skole, har resten av livet mitt også vært viet til nettopp denne kampen. Og til å kjempe for at menneskelig mangfold verdsettes og brukes, sier Joe.

Også Attia kjemper sin kamp.

-Jeg tror det har gjort at jeg har blitt mer opprørsk i sånne saker. Jeg skal kjempe for rettighetene og for et mangfoldig samfunn for at generasjoner etter, spesielt unge som vokser opp i dag, skal slippe den belastningen som det medfører med utenforskap på grunn av intoleranse og rasisme. 

Kortvokste Herman Falang (19) tror all oppmerksomheten han får for høyden sin kan brukes som en fordel i læreryrket. Selv takker han skolen sin for at han nå studerer for å bli lærer.

Hvordan er det å ta imot klassen sin for første gang som nyutdannet lærer? Og hvordan er det å være en seksåring som skal begynne på skolen for aller første gang? Vi ble med på første skoledag på Uranienborg skole.

Sjenerte barn trives dårligere i barnehagen enn andre. I Byfjordparken barnehage i Stavanger gjør de alt de kan for å de sjenerte til med i leken. I denne episoden får du tips om hvordan du kan hjelpe de sjenerte barna.

Lærere deler sine beste og verste erfaringer fra klasserom og barnehager. Hva driver dem, hva opptar dem og hva er deres beste triks og tips? Her får du en smak av lærerlivet!

Våren 1983 fikk Sagene skole i Oslo noen truende brev.
En rasistisk gruppe ville hindre elever med mørk hud i 17. mai-toget. Men elevene og lærerne ved skolen ville ikke la seg stoppe. Hør den dramatiske historien om truslene mot Sagene skole.

Svart eller mørk? Hen eller ikke-binær? Legning eller seksuell orientering? Handikap eller funksjonsnedsettelse? Lærer Haakon og ekspertene lærer oss hva vi skal si om kjønn, etnisitet, seksualitet og funksjonsnedsettelser.

19. august 2021 møter en svensk 15-åring opp på skolen. Men han har ikke planer om å lære noe denne dagen. Planen er å drepe lærere og medelever. Hør historien om angrepet på Kallebergskolan.

Våren 2022 trodde lærerne de skulle få mer lønn, men det fikk de ikke. Hør historien om Synnøve Kirkebø som streiket lengre enn noen lærere har gjort noen gang.

Ann Elisabeth har jobbet i barnehage i 35 år uten en eneste sykedag. – Leken holder meg gående, sier hun. Vi ble med henne en dag på jobb i Nordåsgrenda barnehage.