Vardheia ungdomsskole er bygget som en yrkesfaglig skole med verksteder, storkjøkken og restaurant

Det bankes, knekkes og sveises i metallverkstedet på Bryne i Rogaland-kommunen Time. Elever på 9. trinn er godt i gang med ukens timer i arbeidslivsfag ved Vardheia ungdomsskole. Praten går, muntert og med litt fnising, på ungdommers vis.

– Ta på dere vernebriller. Torjus, vil du gå i sveiseboksen, spør lærer Dan Børge Larsen.

To jenter holder på med en bålpanne, en annen skal bøye en metallplate. Larsen instruerer:

– Legg platen nedpå og dra i håndtaket. Vent litt, du må bruke begge hendene. Sånn ja, der bøyer metallet seg.

Stålplaten er bøyd. Nå skal det borres hull til naglene. Deretter lager elevene et håndtak, og så er deres egenproduserte verktøykasse ferdig.

Les også: Da brakkene på skolen ble ledige, så rektor en mulighet for å gi elevene en annerledes skolehverdag

– Bedre rustet

Dan Børge Larsen kom fra stillingen som lærer i Teknikk og industriell produksjon (TIP) ved Randaberg videregående skole.

– Her har vi ganske like fasiliteter, noe som er helt nytt for ungdomsskolen. Elevene får innblikk i metallfaget og får lage ulike produkter. Målet er at de skal bli bedre rustet til å velge hva de vil videre, sier Larsen.

I rommet ved siden av står en demontert Vespa. Enkelte elever har et spesialpedagogisk tilbud, og de kan tømme hodet med 20 minutters mekking.

Ideen bak vår modell er å motvirke motivasjonsfall.
Eirik Jåtten, rektor

I 2015 ble arbeidslivsfag innført som et mulig alternativ til språkfag. Tradisjonelt velger en stor andel av elevmassen i kommunene Time og Klepp på Jæren yrkesfag når de skal over i videregående skole.

– Derfor ble det naturlig for den nye skolen å legge til rette for arbeidslivstrening. I idéfasen ble det fort klart at 1. etasje skulle bygges som en yrkesfaglig videregående skole, forteller rektor Eirik Jåtten.

Les også: Elever, skoleledere og foreldre vil ha ungdomsskolereform, KS er lunkne

Vedlikeholder ventilasjonen

I første etasje er det velutstyrte verksteder for metall- og mekaniske fag, bygg- og trefag, storkjøkken og restaurant.

– Tekniske rom er forstørret, slik at de kan brukes til undervisning i for eksempel byggdrift. Elevene kan aktivt ta del i drift og vedlikehold av ulike systemer, som ventilasjonsanlegget, slik at undervisningen blir praksisnær, sier Jåtten.

Skolen satser også på praktiskorienterte fag og har skikkelige rom til sløyd, keramikk, tegning og tekstil. I tillegg er det skaperverksted med ulike typer maskiner og produksjonsutstyr, eget rom for spill og en stor sal til dans og drama.

– Ideen bak vår modell er å motvirke motivasjonsfall, understreker Jåtten.

Elevene kommer fra fire ulike barneskoler, to fra Klepp og to fra Time. De representerer et tverrsnitt av kommunene, fra by til områder preget av jordbruk.

– Mitt inntrykk er at flere av ungdommene er gode til det praktiske. Det som blir produsert i praktiske fag og kunst og håndverk, er av høy kvalitet, forteller Eirik Jåtten.

Så vidt han vet, er Vardheia ungdomsskole den eneste i landet som er bygget og planlagt i tett samarbeid mellom to kommuner.

– Dersom det ligger godt til rette geografisk, tror jeg absolutt det kan være veien å gå, sier Jåtten.

Les også: Forskere støtter ungdomsskolereform: – Kjedsomhet er et økende fenomen i norsk skole

­— Meningsløst uten kompetanse

Da de skulle rekruttere ansatte, søkte skolen etter lærere med mange års erfaring både fra videregående skoler og fra industri-, kjøkken- og restaurantfag.

– Vi kan ha så fine rom, maskiner og utstyr som vi vil, men uten kompetansen til dem som jobber her, blir det ganske meningsløst, sier Jåtten.

Utfordringen var å finne den riktige kombinasjonen av fag, kjønnsbalanse, alder og erfaring.

– For å kunne gi elevene et troverdig tilbud måtte lærerne ha både faglig og pedagogisk bakgrunn. Jeg var bekymret, men det gikk greit. Jeg tror mange var nysgjerrige på den nye skolen. Vi hentet blant annet inn en kokk med lærerutdanning og lærere med annen praktisk fagbakgrunn.

Lærerne er rekruttert fra ni forskjellige skoler fra Egersund i sør til Randaberg i nord, med en aldersspredning fra 24 til 58 år. Over nyttår starter prosessen med å rekruttere ytterligere 10-12 pedagoger. Fra og med høsten 2023 skal elevtallet stabiliseres på i underkant av 400.

Dataspill som metode

Eirik Jåtten selv kom fra stillingen som rektor ved Revheim ungdomsskole i Stavanger, som tidlig satset på spill. Satsingen videreføres til Vardheia, med spillpedagog og eget rom for gaming.

– Spill er lystbetont og kan bidra til å skape engasjement. Erfaringene fra Revheim er positive, og de har spredt seg til flere skoler i nabokommunene. Jeg tror bruk av digitale spill i undervisningen har kommet for å bli, sier han.

Forskning har dokumentert at spill som metode for læring kan ha en effekt, spesielt i språkfag. Eirik Jåtten, rektor

Skolen legger opp til at alle grupper skal ha et spillbasert opplegg i løpet av året i språk og samfunnsfag.

– Gaming er vel neppe en kompetanse alle lærere har?

– Nei, det er sant. Vi må bygge stein på stein. Spillpedagogen hjelper til med planlegging og gjennomføring av undervisningen, slik at lærerne blir trygge. Erfaring fra andre skoler er at dette er en modell som fungerer. Lærere som aldri har spilt før, blir overrasket over mulighetene som ligger i læring gjennom spill, sier Jåtten.

Forskning har dokumentert at spill som metode for læring kan ha en effekt, spesielt i språkfag. Spillrommet vil også benyttes til fritidstilbud på kveldstid. Da er det full rulle her

– Forskning har dokumentert at spill som metode for læring kan ha en effekt, spesielt i språkfag. Spillrommet vil også benyttes til fritidstilbud på kveldstid. Da er det full rulle her

Et klokt grep er ifølge Jåtten organiseringen av rommene. Istedenfor klasserom er det fagrom. Matematikk foregår i realfagavdelingen, norsk i språkavdelingen.

– Faget preger rommet, og det tvinger elevene til å flytte på seg mange ganger i løpet av dagen. På en videregående skole er dette vanlig organisering, men sjelden i grunnskolen. Vi hadde noen innkjøringsproblemer med elever som ikke visste hvor de skulle være til enhver tid. Men de kom fort inn i det, sier Eirik Jåtten.

Temadager for alle

– Vi vet at mange mister motivasjonen i ungdomsskolen. I tillegg til to timer arbeidslivfag kan elevene våre velge ytterligere tre timer i uken med praktiske fag. Vi tror det kan forebygge noe.

Annenhver fredag er det fag- og temadag. Jåtten mener det er et viktig grep.

– Alle lærerne er på jobb, så det er nok av folk å ta av. Poenget er praktisk og variert undervisning, gjerne ut av huset. Vi bruker ressursene rundt oss: Garborgsenteret, Vitensenteret og naturen. Forrige fredag var temaet falske nyheter. Det ble satt ut et rykte i forkant. Vi hadde mye moro den dagen, forteller Jåtten.

Tilbakemeldingene er gode så langt, både fra elevene, foreldregruppen og de ansatte.

– Vi flyter nok ennå på at vi er nye. Så ser det ut som vi har gjort noen riktige valg, både når det gjelder det praktiske og hvordan vi har organisert dagene.

– Alt er nytt, både utstyr, elever og ansatte. Noen utfordringer har dere vel hatt?

– Et miljø bygges ikke på én dag. De fleste elevene er nye for hverandre. Vi har prioritert tid til å skape trygghet og et godt klassemiljø, med mange sosiale aktiviteter. Vi møter stadig på noe som må håndteres. Personalet er løsningsorientert. Jeg er spent på hvordan det går når elevtallet øker. Det er noen utfordringer med å vokse, medgir rektoren.

Pizza til lunsj

Kantinen drives av elever som har arbeidslivsfag og valgfaget Mat og helse. I dag er 16 elever i 8. klasse i full gang på kjøkkenet. Pizza, tomatsuppe og smoothies står på menyen.

– Vi har laget tomatsuppe fra bunnen av. Først finhakket vi hvitløk. Vi skulle hatt selleristang, men det hadde vi ikke. Så tok vi noen bokser med hakkete tomater, buljong og tomatpuré, forteller Nora Bjelland.

12 uker med kjøkken- og restaurantfag er snart over. Linnea og Nora ville helst fortsatt på kjøkkenet.

– Det blir gøy å begynne på noe nytt, men jeg er ikke fan av metallfag, sier Nora.