Etterlyser frikjøpsordning for de som tar rektorutdanning

I den siste NIFU-rapporten om rektorutdanningen kommer det frem at deltakerne ved utdanningen er godt fornøyde med tilbudet. De forteller at de er svært motiverte og mener innholdet i utdanningen er relevant, men mange peker på at de har for lite tid.

Selv om 85 prosent av deltakerne oppgir at de har fått dekket økonomiske utgifter i forbindelse med studiet, sier mange at det skorter på annen tilrettelegging.

Nesten 80 prosent sier at det i liten eller svært liten grad tilrettelegges ved at andre avlaster dem for noen av oppgavene de ellers har, slik at de kan jobbe med studiene mellom samlinger.

Seks av ti svarer også at det i liten eller svært liten grad at de avlastes fra oppgaver mens de er på samling.

«Arbeidsmengden har vært lik som den alltid har vært. Studiet har kommet på toppen av jobb», svarer en av deltakerne.

Les også: Ved Lund skole har de hatt ti rektorer på 16 år

Etterlyser frikjøpsordning

En tredjedel av deltakerne mener det går utover læringsutbyttet. Flere peker på at de mener det er merkelig at de ikke skal frikjøpes på lik linje som lærere som tar videreutdanning, men må ha full jobb i tillegg.

Det synes også Tormod Korpås, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet og leder for forbundets lederråd. Han skulle gjerne hatt en tilsvarende frikjøpsordning for rektorutdanning.

– Men det vil nok kreve noen nye mekanismer. Det er ikke bare å «sette inn vikar», skriver han i en e-post til Utdanningsnytt.

Han peker på at grunnbemanningen i skoleledelsen bør økes og mener den nye formuleringen i arbeidstidsavtalen som ble forhandlet frem med KS i januar kan være et bidrag.

– Nå er formuleringen at «Ledelsesressursen vurderes i forhold til den samlede oppgaveløsningen ved den enkelte skole, og ressursen fra foregående skoleår danner et utgangspunkt for drøftingen og må sees som et minimum for neste års ressurs til ledelse.» Dette er annerledes enn det som har vært praksis i mange kommuner så langt – nemlig å videreføre fjorårets ressurser uten drøfting eller tilstrekkelig kritisk vurdering av om ledelsesressursene er tilstrekkelige, sier Korpås.

Han sier de kjenner seg igjen i utfordringene som deltakerne ved rektorutdanningen peker på i NIFU-rapporten.

– Jeg har det samme inntrykket, men har lyst til å presisere at jeg ikke opplever at situasjonen er resultat av vrangvilje eller motstand fra rektor eller skoleeier mot å legge til rette for studier. Det er heller slik at det generelt høye arbeidspresset på skoleledere, med mange og spesialiserte arbeidsoppgaver, gjør det svært utfordrende å utsette eller erstatte ledernes oppgaver - noe som kunne gitt noe mer tid til studiene, sier han.

– Å arbeide for tilstrekkelig tid til ledelse har vært en prioritert oppgave for Utdanningsforbundet i flere år. Det er allerede knapt med tid til å gjennomføre lovpålagte og nødvendige oppgaver for skoleledere.