Først som 19-åring ble Gina diagnostisert med spesifikke språkvansker

Gjennom hele oppveksten følte hun seg annerledes. Ingen kunne sette fingeren på hva som var årsaken til at jenta slet. Selv om Gina ble meldt inn til pedagogisk-psykologisk tjeneste allerede som fireåring, skulle det ta hele 15 år før hun fikk en forklaring. Det har hatt store konsekvenser for livskvaliteten til Gina, som nå er 21 år.

– Jeg har ofte følt meg dum, fordi ingen har forstått meg, innrømmer hun.

Sammen med diagnosen fikk Gina en stor overraskelse. I utredningen fra barnehagen stod det at hun hadde spesifikke språkvansker (SSV), men familien fikk kun beskjed om at hun hadde dårlig ordforråd.

Ble frustrert av leksene

I dag bor Gina i Fredrikstad sammen med mamma, Synnøve C. Wilhelmsen, og hennes samboer, Bjørn. Ved skolestart i Tromsø kunne jenta allerede lese, selv om språkutviklingen var noe forsinket. Etter hvert som årene gikk, tok Ginas språkvansker i større grad over hverdagen.

– Jeg ville ikke være til bry for noen og holdt meg derfor for meg selv. Og jeg har alltid vært ukomfortabel med å bli sett og hørt, beskriver Gina.

Flere ganger må Gina ta av seg brillene og tørke tårer mens hun forteller sin historie. Men det er viktig å snakke om dette, selv om det er sårt, understreker hun. Allerede på barneskolen slet hun med leksene; det var frustrerende ikke å forstå. Gina begynte å jukse for å tilfredsstille lærernes forventninger. I samråd med skolen ble de enige om at hun skulle fritas for leksene.

– Leksene har alltid gjort meg sliten og frustrert. Da vi kuttet ut leksene, ble alt mye bedre for meg. Jeg ble gladere, og jeg begynte å lære mer.

Mamma Synnøve, som selv er lærer, har også erfart at det er lite kunnskap om SSV i skolen, men hun er tydelig på at ingen lærere har gjort noe galt. Det hele handler om manglende kompetanse om språkvansker i lærerutdanningen, noe som fører til at lærerne i sin praksis ikke er det bevisst.

– Ofte kan barn med spesifikke språkvansker oppfattes som dumme og uengasjerte i undervisningen, men det kommer av for lite kunnskap. I snitt har én til to elever i hver klasse diagnosen. Hele 5–7 prosent har spesifikke språkvansker, altså vansker i en slik grad at de må ha tilrettelegging, sier rådgiver og spesialpedagog Rita Lie i Dysleksi Norge.

Hun peker på at det å forstå språk er essensielt for mennesket for å kunne tilegne seg informasjon og kunnskap, både faglig og sosialt.

– Elever med slike vansker kjenner at det er vondt å ikke forstå. De vil føle seg dumme og kanskje isolere seg for å beskytte seg selv mot det som er vanskelig eller sårbart, utdyper Lie.

I klasserommet er det utfordrende å følge med, i friminuttene havner man utenfor leken, og videre i arbeidslivet er det vanskelig å fungere fordi man ikke forstår språket, hevder Lie.

Da Gina skulle begynne på ungdomsskolen, flyttet familien fra Fredrikstad til Eidsvoll. De faglige kravene økte, og Ginas vansker likeså. Hun var mer borte fra skolen. Lærerne ga tilbakemelding om at Gina ikke gjorde det hun skulle. Tilbake satt tenåringsjenta og følte seg utilstrekkelig og dum.

– SSV har ikke noe med intellektet å gjøre. Når man mister informasjon som i utgangspunktet skal være enkel, er det ikke rart at man føler seg dum, slik Gina har gjort i så mange år, sier mamma Synnøve.

Forveksles ofte med ADHD

– SSV er en graverende tilstand å leve med. Den påvirker barnets emosjonelle og psykiske utvikling og helse, forklarer spesialpedagog Rita Lie.

Ved å se bak de synlige symptomene, kan man oppdage barn med SSV i klasserommet. Barn med språkvansker er ofte ukonsentrerte, og det kan føre til indre eller ytre uro. Det kalles ofte «det skjulte problemet», forklarer Lie videre:

– For mange er det ikke naturlig å tenke at det kan handle om språkvansker. Man drøfter symptomene man ser. Men bak symptomene kan det ligge andre vansker. For at elever skal kunne lære noe, må de trives.

På grunn av symptomene vil mange lærere anta at barnet har ADHD. Dette bunner også i for lite kunnskap om språkvanskene, påpeker Lie. Barn som har vansker med å forstå begrep, kan bli ukonsentrerte, urolige og drømmende, og kan for andre virke uinteresserte. Kanskje har en beskjed blitt gitt flere ganger, kanskje henter eleven feil bok og læreren blir frustrert – mens eleven ser uanfektet ut.

I lek kan disse barna utpeke seg, enten ved å trekke seg tilbake og isolere seg, eller ved å buse inn i leken fordi de ikke forstår reglene. Det er mange av de samme symptomene som ADHD som viser seg – også i det sosiale, hevder Lie.

Også i Ginas tilfelle har ADHD blitt nevnt ved flere anledninger. På barneskolen ville læreren utrede henne, men legen sa nei.

– Legen bare lo av oss, og sa at jenta ikke hadde ADHD. Og jeg var jo enig med ham, sier Synnøve, og utdyper videre at Gina på tiende trinn ble utredet for ADHD og Aspergers syndrom, men uten resultat.

Krever kompetanse

For at disse elevene ikke skal føle seg dumme, må de få forståelse for hva SSV innebærer, forklarer Lie. Slik kan elevenes emosjonelle og psykiske utvikling påvirkes i riktig retning, og elevene vil få en forklaring på hvorfor de sliter.

– Ved å forstå hva som ligger i diagnosen, kan eleven også forstå seg selv, og dermed skille mellom hva som er personlighet og hva som er knyttet til språkvanskene. Dette er helt avgjørende for hvilken vei de ledes inn i; uførhet eller arbeidsliv.

I klasserommet er det av stor betydning at pedagogen praktiserer trygge rammer og faste rutiner. For de aller fleste vil dette hjelpe til med å holde fokus, huske beskjeder og styrke forståelsen, og særlig for elever med språkvansker, hevder Lie.

Å ta seg nok tid til å gjennomgå faglig stoff og å snakke rolig, vil være helt grunnleggende for å få med seg disse elevene, mener hun.

– Mange repetisjoner og konkrete beskjeder vil fungere godt. I tillegg vil det være hensiktsmessig å bruke ressurser på begrepsinnlæring i små grupper. Gruppestørrelsen er essensiell for at disse elevene skal lære.

Rita Lie understreker at det også er lurt å tenke på ordvalg når man gir beskjeder.

– Hvis elevene får beskjed om å «evaluere» et opplegg, kan det hende at læreren har mistet eleven allerede ved denne beskjeden. Da må læreren vise hva hun vil fram til med eksempler, og prøve å si det på en annen måte, påpeker hun.

Blitt tryggere på å spørre

I dag er Gina frivillig i ledelsen i Dysleksi Ungdom. Her har hun truffet mange likesinnede, og hun har blitt en del av et sosialt nettverk hun verdsetter høyt.

– Mange av de jeg møter som har SSV, har også følt seg mye alene i livet. Vi tar godt vare på hverandre. Og så ler vi mye av hverandre, da, for det skjer jo ofte at vi ikke forstår hverandre.

Språklig sett har ting blitt lettere. Hun synes det er enklere å si fra at hun ikke forstår, nå som hun har mer kunnskap om vansken og seg selv.

– Nå tør jeg å spørre «hva mener du?» eller «kan du forklare på en annen måte?». Jeg har blitt flinkere til å beskrive ordet så godt jeg kan, slik at de som hører på, kan forstå hva jeg mener, selv om jeg ikke husker ordet.

Brev fra kronprinsen

I fjor arrangerte Gina et møte med kronprins Haakon. Da hun sendte en e-post til kong Harald for å be om en hilsen fra ham, fikk hun svar av kronprinsen. Sammen med flere fra Dysleksi Ungdom ble møtet avholdt via Teams. Kronprinsen fortalte at han også hadde lese- og skrivevansker.

– Hvem skulle tro at kronprinsen skulle være så engasjert? Det hadde ikke gjort meg noe om jeg kunne fått opplevd dette igjen, ler Gina, og legger til: – Og så var det så fint å bidra til at kronprinsen kunne lære mer om seg selv!

Vanskelig å få jobb

Det er ikke tvil om at Gina har mye drivkraft. Men oppe i det hele er det én bekymring som tærer. Hun sliter med å finne en jobb. Fagprøven strøk hun på. Selv om hun ikke har arbeidserfaring å skilte med, er vervene fra Dysleksi Norge godt dokumentert.

– Slik kan folk se at jeg har vært aktiv i jobb, selv om det er, ja, hva heter det?

Gina blir stille og ser ut i lufta. Mor prøver å gjette, og foreslår blant annet «verv» og «erfaring». Det går flere sekunder før datteren svarer.

– Frivillig, heter det! Dette er et fint eksempel på språkvanskene mine, ler Gina, og det samme gjør Synnøve.

Det er synd at alt det fine Gina gjør, ikke kan forplantes inn i et mulig arbeidsliv, mener Synnøve, for å oppdage hennes evner er vanskelig for en mulig arbeidsgiver.

SSV må oppdages tidligere

Spesialpedagog Rita Lie legger vekt på at det er viktig å få en diagnose, men den bør oppdages tidligere.

– De voksne som skal følge opp, kan lettere se hva eleven strever med og hvilke utfordringer hun har og slik sette inn spissede tiltak.

Ved å tilrettelegge tilstrekkelig gir man eleven mulighet til å fungere i skolen, komme inn på en utdanning og finne en jobb. Dessverre er det vanlig at SSV oppdages sent, noe som kan gi store konsekvenser, påpeker Lie.

– Da har man gjort mye galt på veien. Tiltakene har vært generelle og ikke i dybden av vanskene, og mye kan ha utviklet seg feil.

Både Gina og Synnøve er sikre på at Gina hadde hatt det bedre i skolehverdagen om hun hadde blitt diagnostisert tidligere, for da kunne hun blitt møtt med kunnskap og forståelse.

– Ingen visste hvordan de kunne tilrettelegge. Om vi hadde hatt denne kunnskapen da hun var seks år, hadde nok alt vært helt annerledes. Og hadde skolene hatt mer kunnskap om SSV, kunne de jo ha oppdaget det, påpeker Synnøve.

– Studentene må lære mer om språkvansker

– Det bør legges mer vekt på mer kunnskap om ulike språkvanskediagnoser i lærerutdanningen.

Det sier Astrid Junker, doktorgradsstipendiat i spesialpedagogikk. Hun er ansatt ved lærerutdanningen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og underviser i spesialpedagogiske emner.

– Vår oppgave er å utdanne lærere som er forberedt på det som møter dem i skolen. Derfor er det nødvendig å inkludere språkvansker som tema i grunnutdanningen, og ikke bare som et spesialpedagogisk emne som velges av noen av studentene. Dette er oppe til diskusjon.

Diagnoser som spesifikke språkvansker, eller utviklingsmessige språkvansker som det også benevnes som, er en del av pensum i spesialpedagogikk, forteller hun. Men disse emnene inngår ikke som en del av det vanlige forløpet av lærerutdanningen. Om SSV nevnes i andre emner enn de spesialpedagogiske, er hun usikker på, men hun tror det i så fall er i liten grad.

– De spesialpedagogiske emnene må velges. Mange lærere søker etterutdanning i spesialpedagogikk, så behovet for økt kompetanse i klasserommet om språkvansker og andre utfordringer er stort, sier Astrid Junker.