Stortinget vil øke lærernes kunnskap om vold i nære relasjoner

Torsdag 5. desember debatterte Stortinget Riksrevisjonens «Undersøkelse av myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner». I Riksrevisjonens rapport, presentert i juni 2022, er konklusjonen merket «kritikknivå alvorlig.»

I debatten i Stortinget forrige uke kom det fram at hele Kontroll- og konstitusjonskomiteen stiller seg bak kritikken fra Riksrevisjonen og støtter deres konklusjon om å innføre skjerpede tiltak.

Riksrevisjonen har avdekket at viktige aktører som lærere, barnehageansatte og fastleger har for lite kunnskap om opplysningsplikt, avvergingsplikt og avdekking av vold i nære relasjoner.

Hele komiteen sluttet seg til

I forlaget til ny opplæringslov er opplysningsplikten til barnevernet videreført. Ved mistanke om vold har lærere både oppmerksomhetsplikt og meldeplikt. Men en undersøkelse gjengitt i Riksrevisjonens rapport, viser at 40 prosent av lærerne tror taushetsplikten hindrer dem.

Samtidig pekes det på at «frykt for å melde fra til barnevernet kan føre til at vold mot barn eskalerer.»

Utdanningsnytt har spurt Peter Frølich, stortingsrepresentant for Høyre, hva han mener om anbefalingene fra Riksrevisjonen. Han sier at de framstår som helt riktige tiltak og at det er positivt at statsrådene vil følge dem opp.

– Riksrevisjonen har foreslått en rekke konkrete tiltak som oppfølgning av funnene i rapporten. Jeg mener tiltakene er gode og dette er anbefalinger hele komiteen har sluttet seg til, sier Frølich, som er leder for Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget og er saksordfører i saken.

Kunnskapsministeren skal følge opp

Flere departementer skal påse at de foreslåtte tiltakene fra Riksrevisjonen følges opp, som Barne- og familiedepartementet, Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

– Både justis- og beredskapsministeren, barne- og familieministeren og kunnskapsministeren har gitt tilbakemelding om at de følger opp Riksrevisjonens funn og anbefalinger. Det synes jeg er bra, sier Frølich.

De nevnte departementene skal også sørge for at det iverksettes tiltak for å øke kunnskapen om avvergings- og opplysningsplikten hos relevante aktører. Det er også anbefalt at departementene skal stimulere kommunene til bedre koordinering av det kommunale hjelpetilbudet.

På spørsmål om hva slags opplæring som bør gis til de ulike aktørene, sier Frølich:

– Jeg har ikke detaljkunnskaper om hva slags informasjon som gis i opplæringen til de ansatte eller hva utdanningsinstitusjonene gjør, så det er vanskelig for meg å anbefale eller kommentere konkrete rutineendringer. Men jeg forventer, og er trygg på, at dette er noe de ansvarlige statsrådene følger opp.

Etterlyste forsinket veileder

En anbefaling kommenterte Frølich spesielt. Den omhandler kunnskap om avvergingsplikten og opplysningsplikten hos relevante aktører. Her påpeker Riksrevisjonen at arbeidet med å lage en veileder har tatt alt for lang tid. De skriver også at veilederen må ta i bruk et språk som kan leses av dem som ikke besitter juridisk kompetanse.

– Dette stiller komiteen seg bak. I justis- og beredskapsministerens svar til komiteen 6. mai ble det sagt at veilederen har vært på høring og skulle ferdigstillelses før sommeren 2022. Hvorfor er den ikke ferdigstilt? ville Frølich vite.

Under debatten sa justisminister Emilie Enger Mehl fra Senterpartiet at den tverrfaglige veilederen om taushetsplikt, opplysningsplikt, veiledningsplikt og avvergingsplikt, som Riksrevisjonen også har vist til, er klar for å ferdigstilles om veldig kort tid.

– Vi er i gang, men ikke i mål. Jeg ser derfor fram til å legge fram opptrappingsplanen i høst, sa Mehl.

Hun understreket at det er en svært viktig oppgave for regjeringen å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner. Om Riksrevisjonens rapport sa Mehl at den synliggjør både styrker og svakheter i dagens systemer og gir retning til hvordan arbeidet bør legges opp framover.

Hun peker på at mange aktører, både på statlig og kommunalt nivå, må samhandle om man skal lykkes.

Forventer kraftfulle tiltak

Nils Bjørke fra Senterpartiet sa fra talerstolen at nettopp svakheten i det helhetlige hjelpetilbudet kan føre til at voldsutsatte ikke får hjelpen de trenger.

– Manglende avklaringer av roller og ansvar mellom de ulike aktørene blir pekt på. Men heller ikke Riksrevisjonen klarer å spesifisere hvilke mangler. På et felt med så mange aktører, er det vanskelig å få et klart bilde av hva som mangler, sa Bjørke.

Seher Aydar fra Rødt sa at hun forventer kraftfulle tiltak fra regjeringen.

– Den varslede opptrappingsplanen bør inneholde både tiltak og midler, sa hun og etterlyste også oppfølging av tiltak som gjør at taushetsplikten ikke forblir et hinder.

– Kompetanse er en fellesnevner

Arbeiderpartiets Even Eriksen, medlem i komiteen, sa at forebygging og forhindring av vold i nære relasjoner kan gi barndommen tilbake til mange barn og unge og redde liv.

Eriksen takket Frølich for en god redegjørelse av saken og Riksrevisjonen for et godt arbeid. Han viste til at selv om myndighetenes arbeid med å forebygge og avdekke vold i nære relasjoner har pågått i en årrekke, så har Riksrevisjonen avdekket alvorlige svakheter.

– Har man blitt utsatt for vold kan man ha behov for omfattende hjelp fra det offentlige. Det kan være krisesenter, helse- og omsorgstjenester, skoler og barnehager, politiet og barnevernet. Samhandling og samordning mellom de ulike instansene kan utgjøre en stor forskjell og må prioriteres. Kompetanse er en annen fellesnevner, sa Eriksen.

– Ansatte i barneskolen eller ved det lokale lensmannskontoret eller på sykehuset må utstyres med redskapene de trenger for å kunne hjelpe dem som trenger det, påpekte han.