De barnehageansatte begynte å lese på helt andre måter enn før. Det ga resultater.

Noe av det første som møter deg når du besøker Byskogen barnehage i Larvik, er et bibliotek med bøkene lett tilgjengelig i bokhyller. Her er en koselig sofagruppe og bøker på både norsk, polsk, somali, arabisk og tigrinja. Det nye biblioteket er en av flere ting barnehagen har gjort for å få både flere barn og ansatte til å lese bøker.

– Personalet tar bøkene oftere fram sammen med barna enn før og sier at de har fått flere måter å formidle bøkene på, sier styrer Trine-Lise Hvarnes.

Lærer seg bøkene

Tidligere leste de ansatte ofte bøkene fra start til mål. Nå kan de ha lesestopp ved et bilde barna er opptatt av, og snakke lenge om det.

De har med gjenstander som er knyttet til boka, og snakker om dem både før under og etter at de har lest for barna. Alle ansatte velger ut såkalte fokusbøker som de leser til de kan dem godt.

– Poenget er ikke å få lest hele boka, men å ha en dialog, sier styrer Trine-Lise Hvarnes. Boka Den lille larven Aldrimett kan starte med at de snakker om et eple. Språkprosjektet er en del av Larvik kommunes satsing på språk. Som en minoritetsspråklig barnehage hadde barnehagen behov for økt kompetanse. Den har 152 barn som snakker 17 ulike språk, og flere flerspråklige ansatte. Barnehagen har derfor fått veiledning fra Universitetet i Sørøst-Norge gjennom Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehagen (ReKomp).

Les også: Fem gode grunnar til å gjennomføre samlingsstund i barnehagen

Ulike måter å lese på

Barnehagen har en egen ressursgruppe med fire ansatte som har ansvar for å komme med forslag til nye, gode bøker og måter de kan formidle bøker på. De har laget 8 ulike språkkofferter og 8 ulike språk-nett som inneholder en bok og aktuelle konkreter knyttet til boka. Her er bøkene Shh, jeg har en plan, Den lille røde høna, De tre bjørner og Pinnemannen. Når de ansatte har lest en bok, lager de en anmeldelse av boka som de setter inn i en perm med bilder og noen ord om hvordan de leste boka, og hvordan det fungerte.

– Vi har fått med alle ansatte på leseprosjektet mye takket være ressursgruppa, sier styreren.

De ansatte leser også bøker på steder de ikke leste før, som under bordet, i vinduskarmen eller under trappa. Barna kan sitte og lese bøker i en kube eller i en bokbåt.

– Ikke alle barn kan sitte stille og lese en bok. Noen må gjøre det under en trapp, sier styreren. Mens noen avdelinger kanskje ikke hadde bøker før, står bøkene nå lett tilgjengelig i barnehøyde. De har laget to bibliotek, et for barna og de ansatte og et for foreldrene. Ønsket er at barna skal låne med seg bøker hjem. Bøker de ansatte vil anbefale til hverandre, står lett tilgjengelige på arbeidsrommet.

Språkløype om reven

I den lille bøkeskogen like ved barnehagen er en avdeling på tur i en av barnehagens fem språkløyper, som har dyr som tema. På revestien stopper fagarbeider Monica Sande opp ved et bilde av en rødrev.

– Husker dere hva reven gjør når den hører en mus? spør hun.

– Reven hopper rett på musa, selv om den er under bakken, svarer Iben Egumfeldt- Jørgensen (5).

De snakker om at reven graver ned maten den ikke spiser med en gang, og at revebarna kjenner igjen moren på den hvite halen. De går over røde blader og mosekledde svaberg. På veien finner Aurora Kind en pinnemann.

Boka Pinnemannen er utgangspunkt for årets tema i barnehagen. Fremme ved revehiet, som de kaller den lille hulen i fjellsiden, setter barna seg ned og får høre eventyret om kråka og reven. Monica forteller eventyret med stor innlevelse og ved hjelp av filtfigurer som hun har laget selv. Det siste stykket til barnehagen stopper de opp ved bilder av polarreven og fjellreven, før det er tid for lunsj.

Ansatte lager figurer til bøkene

– Jeg elsker å lese bøker for barn og å lage konkreter jeg kan bruke, forteller Monica.

Hun lager de flotteste figurer av Albert Åberg, Hakkebakkeskogen og figurene fra Frost og har egen konto på Facebook. Hun leser på mange ulike måter, som å velge ut kun en bildeside i en bok som de snakker om, eller å ha lesestopp underveis.

– Målet er å få barna til å bli engasjerte og delta i samtalen og å hjelpe barn med lite språk eller barn som ikke har norsk som morsmål. Vi ser at barna får større ordforråd og tar med seg bokens innhold i leken.

Monica er med i barnehagens ressursgruppe.

– Ikke alle er glad i å lese for barn, og mange var ikke vant til å lese, forteller hun.

Hun sier de er blitt flinkere til å snakke med hverandre om bøker, eller tipse styreren når de har sett en ny, bra bok.

– Flere ansatte opplever nå en glede med bøker de ikke visste de hadde, sier Monica.

Samler barna i leken

På småbarnsavdelingen leker pedagogisk leder Christina Halvorsen boka Lars er Lars med de yngste. Når Lars viser frem føttene sine, spør hun hvor barnas føtter er. Når Lars vifter med beina, gjør barna det samme. Når Lars klapper med hendene, kommer det små klapp fra barna.

– De små leser med hele seg. Derfor må vi gjøre om boka til en lek, forteller Christina, som også er kunst- og håndverkslærer og har heklet mange av figurene de bruker i lesestundene.

– Jeg synes barna har blitt sikrere i språk og bøkene samler barna i leken, fordi de får et felles leketema, sier Christina.

Pedagogisk leder Petter Simonsen forteller at de har fått gode tilbakemeldinger fra foreld- rene på leseprosjektet. De sier at barna ivrig forteller om at hvaler står og sover, etter at de har lest om hvalen og besøkt Hvalfangstmuseet i Sandefjord.

– Nå stopper jeg ikke opp fordi jeg ikke kan boka, lenger, men fordi barna har spørsmål, sier Petter.

Har skapt større interesse

Dosent Trine Solstad ved Universitetet i Sørøst-Norge har fulgt språkprosjektet i Byskogen barnehage og sier de har vært veldig flinke til å aktivisere personalet.

– Det virker som måten de har jobbet på, har skapt større interesse for arbeidet med litteratur for barn, og at de er opptatt av hvordan de kan skape interesse for bøker hos de yngste barna som kanskje ikke er blitt lest for før, sier Solstad. Hun påpeker at barnehagen nå eksponerer bøkene bedre og har et bedre bokutvalg.

– Jeg er imponert over de nye rommene de lager for lesing. De er flinke til å skjønne hva som er interessant for barna å gjøre i lesesituasjonen, som å lese i kroker, hytter og hulrom, sier Solstad. Hun synes det hadde vært bra om de systematisk kunne registrere hva slags resultater tiltakene har hatt for ansatte og barn.

Sett ord på ting rundt barnet

Solstad sier barnehageansatte kan øke barnas ordforråd ved å sette ord på det barna har rundt seg når de er på tur, når barna kjenner og smaker på ting.

– Det er viktig at personalet integrerer ord, uttrykk, følelser og inntrykk for eksempel fra turene i samtalene med barna. Barna øker ordforrådet ved å delta i samtaler, og å tvinne sammen erfaringer, følelser og opplevelser med språk. Det må læres, ser Solstad. Hun påpeker at det er viktig å la barna være de som er språklig aktive under lesestunden.

– Sørg for at barna får snakke sammen om boka, og ikke bare svare på spørsmål fra den voksne. Barn bruker språk i samhandling med andre, og det er viktig å ta vare på øyeblikkene der barna gjør dette, sier Solstad.

Lindesnes er en annen kommune som jobber systematisk med leseglede i sine 28 barnehager.

– Lærerne på skolen merker stor forskjell etter at barnehagene satset på høytlesning for ti år siden. Da ble barna urolige etter fem minutter med høytlesning. Nå er det motsatt: Er barna urolige, kan du ta frem en bok, fordi barna els- ker høytlesning, forteller Line Hansen Hjellup, skolebibliotekar, lærer og rådgiver for språk, lesing og skriving i Lindesnes kommune.

– Når du har fått en slik kultur i barnehagen, er det verdifullt, sier Hjellup.

Med 17 ulike språk i barnehagen har de også eventyr på polsk, somali, arabisk og tigrinja. Foto: Charlotte Wiig