Skal vi bygge høyt? Skal vi lage eventyrtårn og spir? Barnehagestudentene Erna (f.v.), Maja, Natalie, Helena, Kine, Camilla, Jarl Ronny og Julia ved leker seg med byggeklossene.Foto: Ole Kristian Herwell
Da studentene fikk en haug med klosser skjedde det noe
Vi erfarer at våre barnehagelærerstudenter har godt læringsutbytte i kunstfagene når de får prøve ut, leke og utforske. Takket være lokale snekkerbedrifter fikk studentene skape noe sammen ut av haugevis av treklosser.
Ole KristianHerwellUniversitetslektor, Fakultet for kunstfag, Universitetet i Agder (UiA)
PublisertSist oppdatert
Annonse
Når vi møter studentene på formingsverkstedene ved Universitetet i Agder (UiA), ser vi at flere er usikre på egen uttrykksevne.
Annonse
Undervisningssituasjonen kan oppleves naken og sårbar i et fag flertallet ikke har befattet seg med siden barnehagen og barneskolen. Her kan de ikke gjemme seg bak skjermer og bøker. De praktiske arbeidene de gjør, og arbeidsprosessene, ligger åpne for medstudenter. Og det studenten lager, kan med raske blikk vurderes og sammenlignes. Da kan formingsoppgaver med fokus på lek, utforskning og samarbeid være gode måter å få studentene til å uttrykke seg kunstnerisk på.
De kan lage kunstprosjekter som ikke har noe fasitsvar, og som kan ta uante retninger.
Lokale snekkerbedrifter åpnet velvillig sine restkasser da våre barnehagelærerstudenter banket på døra.
Vi fikk treklosser i bøtter og spann, klosser i alle størrelser og varianter, et restmateriale med spor av flotte møbler og godt håndverk. Gratis klosser med stort potensial i møte med små og store hender. Klosser som utgangspunkt for bygg og konstruksjon, for maling og dekor, liming, pussing og spikring. Klosser som kan henge, stables eller omskapes til biler, båter, uroer, tårn, hus og skyskrapere.
Et materiale som kan gi oss utfordringer på flere plan. Den simpleste klossen kan bli til den største skatt i møte med lekne barn og voksne på leting etter kreative løsninger og nye uttrykk.
På barnehagelærerutdanningen ved UiA ble studentene som tar forming fordypning, utfordret til å utforske de mange mulighetene som lå i dette kostnadsfrie gjenbruksmaterialet.
Byer inspirert av 1001 natt
Hundrevis av treklosser ble tømt utover gulvet. Materialet ble møtt med åpne sinn og lekne innstillinger av studentene på jakt etter klossenes iboende kvaliteter og muligheter.
Studentene lagde byggverk som strakte seg mot skyene. De lagde storbyer og skylines, kirker, tårn og spir, og eventyrlige fargerike byer inspirert av 1001 natt.
Barnehagelærer og forfatter Trude Anette Brendeland, som står bak nettstedet Fantasifantasten.no, bekrefter også kvalitetene ved å bygge og konstruere i barnehagene.
Hun sier at: «I alle barn finnes en drivkraft til å bygge ting verden aldri før har sett. Det har barn alltid holdt på med der de har fått tak i materialer som lar seg flytte på, stable og konstruere med. I barnehagen er denne drivkraften tydelig.» Hun har lagt merke til at barnas lyst til å bygge monumentale verk ikke får den oppmerksomheten den trenger.
Konstruksjonslek er estetikk og matte
I Merikroken barnehage i Lier utenfor Drammen erfarer de at konstruksjonslek ikke bare handler om å bygge og konstruere. Det handler like mye om bilder, skapende aktivitet, estetikk, geometri, matematikk, språk, teknikk, materialkunnskap, empati og hvordan vi forholder oss til hverandre.
De ansatte har også erfart «at det også handler om likeverd, om å få være delaktig, samarbeide, og at barna bygger relasjoner til hverandre», ifølge barnehagens hjemmeside.
Barnas interesse for ulike materialer, verktøy, teknikker og tilgang til de ulike materialkategoriene er ifølge førsteamanuensis og tidligere pedagogikklærer ved Høgskolen Stord/Haugesund, Arne Trageton, nødvendig for barns etablering av egne formuttrykk.
Førstelektor Ann-Hege L. Waterhouse ved OsloMet, mener «skapende handling er den viktigste kilden til kunnskap om materialene». Da må vi sørge for at våre studenter og barn i barnehagene får tilgang til varierte materialer.
Meningsfylt gjenbruk
I en tid med søkelyset på gjenbruk, gjenvinning og miljø, kan kreative prosesser med utgangspunkt i ting som er brukt og kastet, oppleves meningsfylt.
«En omvendt måte å tenke muligheter på, er å undersøke hva som bor i tingene, hvilket potensial de har, og hvordan de kan få verdi. Vi har fått en svært lav terskel for å definere ting som verdiløst søppel, men kan noe i det hele tatt være verdiløst og uten muligheter?» spør høyskolelektorene i kunst og håndverk Åse Bråten og Ingvard Kvalbein ved NAL Høgskolen i Bergen.
Godt læringsutbytte
På UiA erfarer vi at våre barnehagelærerstudenter har godt læringsutbytte i kunstfagene når de får prøve ut, leke, utforske og trekke sine egne konklusjoner, og når de får ny kunnskap i dialog med faglærere, medstudenter og barn i praksisbarnehagene.
Vi ser at studentene får mot til å skape. De gjør seg egne erfaringer, blir estetisk oppmerksomme og tilegner seg kunnskap om barnas lek og evne til å danne indre bilder, som en drivende kraft og impuls til å ville skape.