Hun vil endre matteopplæringen i California – får drapstrusler 

Professor Jo Boaler og hennes familie trues på livet fordi hun har anbefalt å endre matteundervisningen for de yngste elevene.

Publisert Sist oppdatert

Jo Boaler er professor ved Stanford og foreleser over hele verden i hvordan man kan undervise i matematikk på en slik måte at flest mulig elever skal lykkes. 

Hennes metode går ut på at elevene skal få en annen erfaring med matematikk enn de tradisjonelt har hatt. Det dreier seg om å unngå tidspress, få anledning til å jobbe samen og få erfaring med å bruke mange ulike metoder. 17. januar var hun en av hovedattraksjonene ved RealfagOSLO25, der en stor gruppe matematikklærere fra Oslo var samlet.

– Mens man i andre fag som fysikk og kjemi tenker på eksperimenter, tenker ikke elevene på matematikk som noe man skal eksperimentere med, sier hun.

Videre legger hun vekt på at elever skal kunne utfordre hverandre, kreve svar av hverandre, slik at de blir tvunget til å tenke grundigere over det de gjør. Hun refererer til hjerneforskningen og legger spesiell vekt på at elevene skal lære å bruke den visuelle delen av hjernen.

– Matematikere har større aktivitet i de visuelle delene av hjernen. Hvis du tenker på matte som bilder, så vil du gjøre det bedre enn om du bare tenker på matte som tall, sier hun.

Kampen om algoritmene

Men noe av det som har vakt mest motstand blant enkelte grupper i USA, er hennes syn at man skal være forsiktig med å introdusere matematiske algoritmer for tidlig i opplæringen, altså tradisjonelle oppsett for eksempelvis multiplikasjon, addisjon osv.

– Når elevene først har lært matematiske algoritmer, så viser det seg at det blir vanskelig for dem å tenke konseptuelt. Forskning viser at de i stedet tenderer mot å bare tenke innenfor algoritmen, sier hun.

Ifølge Boaler er burde det ikke være noe spesielt provoserende med dette synet, ettersom dette er i tråd med nyere forskning på matematikkdidaktikk, og har stor støtte i fagmiljøet.

– Vi angir ikke et stramt program, ettersom vi mener det er lærerne selv som skal velge hvordan de skal gå fram, det er de som kjenner elevene best. Og jeg sier ikke at elevene ikke skal lære seg algoritmer. Jeg mener bare at dette er noe som skal introduseres litt senere i løpet, sier hun.

En heksejakt

Motstanden mot henne tok av for alvor da hun sammen med fire andre forskere hadde ansvar for å arbeide fram et matematisk rammeverk (framework) for California. Tilsvarende rammeverk blir utarbeidet hvert 7. år.

– Av en eller annen grunn ble jeg utpekt som hovedfienden av en gruppe mennesker som ønsker å motarbeide prinsippet om Diversity, Equity and Inclusion (DEI). 

De første draps- og voldtektstruslene kom etter at den kjente tv-verden Tucker Karlson la ut hennes navn og bilde på sitt Fox News Show, sammen med en tekst som refererte til professoren «som mener at matematikk bør inkludere sosial rettferdighet». Dette ble lagt fram som om hun hadde hevdet at «tall er rasistiske».

– Mine motstandere startet med å kritisere meg og min forskning i diverse aviser på høyresiden. Siden tok det av på sosiale medier, der personer som Ted Cruz og Elon Musk også kom med kommentarer. Neste skritt var at min arbeidsplass ved Stanford-universitetet mottok anklager om at jeg skulle ha drevet med forskningsjuks, sier hun.

Anklagene var til dels anonyme, og ble alle som én tilbakevist fra universitetet. Men nå har Boaler fått tips om at hennes motstandere hennes er i ferd med å engasjere advokater, og at det neste skrittet vil være rettssaker.

– Jeg aner ikke hva de pønsker på, men jeg har kollegaer som sier at de kommer til å prøve seg med rettssaker. Det er slik denne gruppen arbeider. De trenger ikke vinne rettssakene, det er tilstrekkelig at de får sine motstandere til å bruke mye tid og penger på å forsvare seg.

Sosial utjevning er truende

Så hva er grunnen til at hennes undervisning blir oppfattet som så truende, og hva har dette med DEI å gjøre?

Boaler kan ikke si sikkert hva det er med hennes metoder som er så provoserende. Men hun har en teori om at det har noe med tanken om utjevning å gjøre.

Leder for Matematikk-senteret, Kjersti Wæge.

– I USA har matematikkfaget fungert som et filter som sørger for at de som har råd til dyr utdanning går videre, mens de som ikke har det, blir stående tilbake. Metoder som sørger for at flere kommer gjennom, vil kunne oppfattes som truende. Mine nettsider har hundre tusenvis av brukere, både elever, lærere og foreldre. Men det fins en liten gruppe som ønsker status quo og som motarbeider oss aktivt, og disse har stor makt, sier hun.

Boaler, som opprinnelig er britisk, sier at hun fortsatt kommer til å kjempe for sitt syn, men at det ikke er utenkelig at hun på et eller annet tidspunkt vil måtte gi opp å arbeide i USA.

Vanlig i Norge

Kjersti Wæge er leder for Matematikksenteret ved NTNU og er kjent med motstanden Jo Boaler har møtt i USA, og samtidig forundret over hvordan dette kan skje.

– Boalers metode er internasjonalt anerkjent og helt i tråd med måten vi jobber på ved Matematikksenteret. Vi kaller det gjerne utforskende matematikkundervisning eller ambisiøs matematikkundervisning.

Men ifølge Wæge legger man ved Matematikksenteret vekt på å unngå ytterpunktene når det gjelder de ulike metodene.

– Selv om vi skal drive utforskende matematikkundervisning, så skal elevene også øve. Det er ikke noe absolutt skille mellom å jobbe utforskende og det å la elevene arbeide med algoritmer. Ved å både jobbe utforskende og øve på oppgaver, ser vi at elevene får en bedre forståelse for matematikk.

Har en utjevnende funksjon

Wæge bekrefter at utforskende arbeidsmetoder kan bidra til utjevning.

– Det som ofte er utfordrende i matematikklassene, er det store gapet mellom de som trenger ekstra støtte og de som løser oppgav­ene raskt. Vi har erfart at det å drive utforskende matematikkundervisning kan bidra til å utjevne dette gapet, og at man kan nå både de som trenger ekstra støtte, og de som trenger faglige utfordringer samtidig, sier hun. 

Hun nevner som eksempel et samarbeid Matematikksenteret har hatt med University of Washington i Seattle i USA.

– Vi klarte i løpet av tre år å bringe klasser som stilte på laveste nivå innenfor matematikken, opp til det høyeste nivået i USA. Dette viser at metoden kan være både effektiv og utjevnende.

 

Powered by Labrador CMS