I flere år har politikerne jobbet med å få på plass et nytt regelverk for hvordan private barnehager skal finansieres.
Solberg-regjeringen gjorde små endringer i regelverket etter at en rekke rapporter og mediesaker viste svært god avkastning for flere store aktører i den private barnehagesektoren. Det har også vist seg at store overskudd har hatt sammenheng med lavere bemanning.
Men tross gjentatte lovnader om et helt nytt finansieringssystem, kom Solberg-regjeringen aldri i mål med det.
Nå har kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) lagt fram denne regjeringens forslag til lovendringer, og hun sender et stikk til sine forgjengere.
– Dette er problemstillinger som har vært kjent veldig lenge, i alle fall gjennom hele forrige regjeringsperiode. Så jeg er litt overrasket over at ingen har tatt tak i dette før. Man har tillatt at sektoren har fått utvikle seg på en måte som ikke er bra. Det mener jeg handler om politisk unnfallenhet. At man ikke har turt å gå inn og stoppe det, sier Brenna.
– Ganske komplisert
Nå legger hun altså fram sine første forslag til lovendringer. Men heller ikke her ligger det endringer i selve finansieringssystemet, som er det hele sektoren venter på.
– Vi er i gang med å jobbe med det, men det er ganske komplisert. Og vi må vite at vi treffer når vi endrer finansieringssystemet. Men vi er i gang og kommer til å bruke noe tid på det. Målet er å legge det fram i løpet av året, sier Brenna etter dagens pressekonferanse hvor følgende forslag til regelendringer ble lagt fram:
Regjeringens forslag til regler for private barnehager
- Barnehagen må være et selvstendig rettssubjekt (eget selskap) med eget regnskap. I dagens regelverk er ikke dette et krav, noe som gjør det vanskeligere å følge pengestrømmene i disse barnehagene. Kun 30 prosent av kjedebarnehagene er i dag organisert som selvstendig rettssubjekt. En slik endring vil imidlertid medføre betydelige merkostnader for private drivere som må opprette nye selskap med strengere rapporteringsplikt. Regjeringen beregner en engangskostnad på 61 millioner kroner for å innføre et slikt system, og en årlig ekstrakostnad på 103 millioner kroner. Dette kravet vil i første omgang ikke gjelde for barnehager med færre en 30 barn.
- Forbud mot å drive annen virksomhet enn barnehagevirksomhet. I dagens regelverk er det lov å også drive annen virksomhet enn barnehagedrift i samme selskap som barnehageselskapet. Nå vil regjeringen at denne type annen virksomhet må skilles ut i egne selskaper.
- Forbud mot å ta opp lån i andre steder enn i bank og finansforetak. Målet er unngå at eiere bruker barnehageselskapet som sikkerhet til å ta opp risikofylte lån for eventuelt å finansiere annen virksomhet i konsernet.
- Meldeplikt ved kjøp og salg. Dette innebærer at private barnehager må melde fra til kommunen og Utdanningsdirektoratet ved nedleggelse, eierskifte eller andre organisatoriske endringer. Dette skal gi kommunene bedre mulighet til å dimensjonere barnehagetilbudet i sin kommune.
Går etter storkonsernene
I oppspillet til pressekonferansen og i presentasjonen av de foreslåtte endringene, ble det lagt mye vekt på hvordan de store, kommersielle barnehagekonsernene har vokst de siste årene på bekostning av mindre aktører.
De fire største private driverne er Læringsverkstedet, FUS, Norlandia og Espira, hvor noen av disse omsetter for milliardbeløp hvert år.
I saker hvor det de siste årene er blitt ført økonomisk tilsyn med private barnehager, er det imidlertid i stor grad enkeltstående og mindre drivere som er tatt for økonomiske brudd på barnehageloven.
– Hvorfor er det da de store kjedene som er problemet?
– Finansieringssystemet og reglene gjør det vanskeligere å drive smått og lettere å drive stort. Så de små blir kjøpt av de store. Det er et hinder for mangfold. Så mener jeg reglene vi har hatt ikke har gjort det mulig å følge pengestrømmene, og at det er et uttrykk for demokratisk underskudd, sier Brenna.
Hun viser til at staten bruker over 20 milliarder kroner i året på private barnehager, mens foreldre bidrar med 4 milliarder kroner i foreldrebetaling.
– Så vet vi ikke helt hva som skjer med pengene. Men vi ser av tallene at en del går med store overskudd. Det tyder på at det både er noe galt med reglene og med finansieringssystemet, derfor vil jeg gjøre noe med begge deler.
– Er det mulig å stoppe utviklingen mot at de store konsernene tar over mer av sektoren, vil du om fire år kunne si at dette stoppet du?
– Jeg lover i alle fall å by på kake, hvis vi klarer det. Jeg tror det går an å stoppe. Det er ambisjonen med disse reglene. Men hvorvidt det fører til at flere små etablerer seg, handler om flere ting, blant annet hvor mange barn vi føder, så det er for tidlig å spå. Jeg håper dette bidrar til en sunnere og mer mangfoldig sektor hvor ulike typer barnehager av forskjellig størrelse klarer å drive godt og overleve over tid.
Kampen om de private barnehagene
Det er over 5500 barnehager i Norge.
Rundt halvparten av norske barn går i private barnehager. Den andre halvparten går i kommunale barnehager.
Denne todelingen er et resultat av barnehageforliket i 2003, hvor et uvanlig samarbeid mellom SV og Frp sørget for flertall for en storstilt satsing på barnehageutbygging. Satsingen innebar gunstige betingelser for private drivere som ønsket å bygge ut, noe som førte til en svært bratt vekst i antall barnehager. I løpet av få år nådde man målet om barnehageplasser til alle.
De private barnehagene har mange former for eierskap, fra ideelle drivere som stiftelser og foreldrelag til store kommersielle selskap med milliardomsetning.
De største kommersielle driverne er Læringsverkstedet, FUS, Norlandia og Espira. De siste årene har disse tatt over en stadig større del av det private barnehagemarkedet.
Etter en rekke mediesaker om private eiere som har blitt mangemillionærer på barnehagedrift, og hvor også utenlandske investorer har kjøpt seg inn i norske barnehager de siste årene, har det vært tverrpolitisk enighet om at regelverket må strammes inn. Men det er uenighet om hvor langt man skal gå.
Mens partier som Rødt og SV ønsker et totalforbud mot kommersiell drift, ønsker høyresiden i større grad å flikke på det eksisterende regelverket på en måte som fortsatt støtter opp om også kommersiell drift. Dagens regjeringspartnere, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, gikk til valg på betydelige innstramninger, men er mer lunkne til totalforbud mot kommersiell drift.
Blir forhandlinger på Stortinget
Brenna sier hun ikke ønsker å forby profitt, men at målet heller er at profitt ikke skal oppstå. Altså at muligheten for å hente ut millioner fra barnehagedrift skal forsvinne ved at det rett og slett blir umulig å drive med store overskudd.
– Du er ikke redd for at dette bare gjør at de store aktørene vil klare å tilpasse seg nye regler, mens det er de små driverne som vil slite økonomisk med nye innstramninger?
– Nei, det er jeg ikke. For vi skal lage et finansieringssystem som gjør det godt å drive små barnehager også.
– Dere trenger flertall i Stortinget, hvor planlegger dere å skaffe det?
– Ganske mange partier har vært interessert i tematikken. Jeg tror ikke alle partier blir enige om alt, men jeg tror en del av elementene kommer til å få ganske bred oppslutning. Men vi får se, forhandlingene ligger nå til Stortinget.
– Er dere forberedt på å gå utenom SV, hvis de synes dette forslaget ikke holder?
– Min innstilling er at alle partier som mener at det som står i Hurdalsplattformen, og det vi nå legger fram, er fornuftig for norske barnehager, de er velkomne til å stemme for.
– Langt fra nok
Både SV og Rødt har ønsket et forbud mot kommersiell drift av barnehager. Nå hamrer de løs på endringsforslagene regjeringen har kommet med.
– Brenna lovte en storrengjøring i barnehagepolitikken. Det regjeringa nå kommer med nå er ikke engang en runde med støvsugeren. Dette viser en regjering som ikke står opp for fellesskapsløsningene men i stedet godtar fortsatt profitt i velferden, sier Rødt-leder Bjørna Moxnes i en pressemelding.
SV er heller ikke særlig fornøyde.
– Dette er langt fra nok til å stoppe barnehagekommersen, sier Freddy André Øvstegård, utdanningspolitisk talsperson i SV.
Øvstegård er riktignok positiv til flere av de foreslåtte endringene, men mener det ikke er nok.
Nå skal regjeringens forslag til forhandlinger på Stortinget, og det er ventet at saken kommer opp til behandling før sommeren.
