Det kommer fram i en undersøkelse som Utdanningsforbundet i Trøndelag har gjennomført.
Annonse
Om lag 230 barnehagelærere og styrere som jobber med barn og familier med flyktningbakgrunn har svart.
De oppgir at de føler et særlig ansvar for å ta seg av disse barna og familiene deres.
Åtte av ti sier at de bruker ekstra tid på dem.
Men like mange sier at de mangler både kompetanse og ressurser til å følge dem opp slik de trenger.
– Barnehagelærere jeg har snakket med er veldig opptatt av dette, og til dels fortvilte, sier Kristin Elvsveen Witry, fylkesstyremedlem i Utdanningsforbundet Trøndelag.
– Det er liten tvil om at barnehagen kan ha stor betydning for integreringen av både barn og familier, men da trenger barnehagelærerne nok kunnskap til å stå trygt i jobben sin.
– En nødløsning
I undersøkelsen lister barnehagelærerne opp flere ting de mener er viktig i arbeidet med disse barna, som kunnskap om kulturell bakgrunn, språkutvikling og traumebasert omsorg. Barn som har opplevd vanskelige ting, trenger trygghet, omsorg – og ofte hjelp til å regulere følelser og atferd.
Kristin Elvsveen Witry.Foto: Utdanningsforbundet
– En stor utfordring i dette arbeidet er kommunikasjon. Det er vanskelig å forstå hva barna og familiene trenger når man ikke snakker samme språk, sier Witry.
Barnehagelærerne i undersøkelsen sier de tar i bruk de verktøyene de har.
De bruker tegn og ordbøker. 80 prosent sier de har brukt tolk, men det skjer ofte over telefon.
78 prosent sier at de bruker Google Translate. Men dårlige oversettelser fører til en del misforståelser.
– Google Translate burde være en nødløsning. Det sier jo litt om hvordan situasjonen er, sier Witry.
– Nesten alle norske kommuner tar imot flyktninger. Men utfordringene de ansatte i skoler og barnehager opplever i møte med dem, snakkes det lite om. Og det er merkelig at det ikke finnes et bedre system for hvilken opplæring de skal ha.
Annonse
Få melder avvik
Witry mener undersøkelsen viser at dette ikke er prioritert – verken av sentrale myndigheter, kommunene eller i den enkelte barnehage.
– Det finnes noen videreutdanningstilbud. Men det kan ikke være opp til den enkeltes interesse å sørge for denne kompetansen.
Hun mener også at den enkelte barnehagelærer har et ansvar for å si fra om hvordan dette påvirker arbeidshverdagen deres, og hvilket tilbud barna får.
I undersøkelsen er det bare seks prosent som sier at de har meldt avvik på grunn av manglende mulighet til å følge opp barn med flyktningbakgrunn.
– Det skyldes nok flere ting. Avvikssystemene er ikke gode nok, det tar tid å melde avvik, og noen vet ikke hvordan det skal gjøres. Men jeg vil oppfordre alle ansatte i skoler og barnehager til å gjøre det, slik at vi kan sette dette temaet på agendaen, sier Witry.
