Brudd i forhandlinger om arbeidstøy for ansatte i barnehage og skole

– Det er påfallende at kvinnedominerte yrker ender opp med dårligere vilkår. I de fleste mannsdominerte yrkene er det selvsagt at man får nødvendig arbeidsutstyr dekket, det går jo nærmest på autopilot. Slike forskjeller kan vi ikke være bekjente av, sier Ann Mari Milo Lorentzen, nestleder i Utdanningsforbundet. 

Uttalelsen er en del av en pressemelding fra forbundet  etter at forhandlingene med KS om godtgjørelse for arbeidstøy og musikkinstrumenter endte i brudd i slutten av januar. 

Utdanningsnytt har tidligere skrevet om barnehage- og skoleansattes ulike klesordninger. Våre undersøkelsene viser at det er store forskjeller mellom kommunene. Noen steder får de ansatte  7000 kroner til arbeidstøy, andre får ingenting.

Og mange steder følger man ikke tariffavtalen for hvordan godtgjørelse skal skje. Det er ikke uvanlig å gi de ansatte en fast klesgodtgjørelse over lønna. Pengene må skattes av og løsningen er tariffstridig. 

For å få like løsninger ønsket arbeidstakerorganisasjonene å endre avtaleteksten . I desember møtte de KS til forhandlinger om særavtalen SGS 1002 «Arbeidstøy og musikkinstrumenter». 

Men partene kom ikke til enighet. 

Ansatte betaler for klær selv

– Det viktigste for oss er å få en mer spesifisert avtaletekst som klargjør forpliktelsene tydeligere enn i dag, sier Klemet Rønning-Aaby, forhandlingssjef i Unio.

Han mener avtaleverket ikke er presist nok, og at det slår skjevt ut blant kommuneansatte.

– Dette rammer særlig kvinnedominerte yrker, hvor vi ser at arbeidstøyutgifter ikke blir kompensert i tilstrekkelig grad. Måten avtalen praktiseres på i dag, er rett og slett ikke tilfredsstillende.

Han forteller at mange av medlemmene deres ikke opplever å få det arbeidsantrekket de trenger, og må punge ut selv for klær, egnet skotøy og utstyr de trenger i jobben.

– Når det står i avtalen at arbeidstakere skal få det arbeidstøyet «de har behov for», ser vi at dette praktiseres svært ulikt. Vi tror mye av denne forskjellen kan skyldes ulike kulturer mellom for eksempel teknisk sektor og helse/omsorg/oppvekst, mener Rønning-Aaby.

Presiserer språket i tariffavtalen

I teksten vil arbeidstakersiden blant annet ha inn en setning som understreker at arbeidsantrekket skal være "fullverdig".

"Arbeidsgiver skal dekke et fullverdig arbeidsantrekk som er tilpasset arbeidsoppgaver, arbeidshverdagen og alle årstider."  

I dag står det kun at arbeidstøy blir utlevert "etter behov".

Arbeidstakersiden ønsker også at avtaleteksten skal bli tydelig på at arbeidsgiver må betale refusjon hvis en ansatt har kjøpt arbeidsklær selv. "Arbeidstaker skal gi refusjon for de faktiske utgiftene", var deres forslag til ordlyd.

– Vår vurdering er at avtaleteksten i utgangspunktet burde vært dekkende, men den må presiseres bedre for å sikre at den praktiseres bedre i tråd med formålet, sier Rønning-Aaby.

I tillegg ønsker de at ansatte skal godgjøres for slitasje, forbruksmateriell, vedlikehold og forsikringer av private  musikkinstrument og digitalt utstyr. Det skal også skal omfatte elektronisk utstyr, programvare og strømmeabonnementer dersom arbeidsgiver ikke stiller med dette.

Overrasket over brudd

Hege Mygland, avdelingsdirektør for forhandling i KS, mener at kravene som ble fremmet var svært omfattende.

– Forhandlingssammenslutningene fremmet ett krav med omfattende endringer i avtalen og valgte å bryte forhandlingene uten å ha vist vilje til bevegelse underveis. Det er vi overrasket over.

– Hvorfor mener KS at avtalen står seg godt slik den er i dag?

– Det er lokalt man kjenner til de ulike tjenestene og hva et faktisk behov for arbeidstøy vil være. Sammen har arbeidsgiver og de lokale tillitsvalgte muligheter til å utarbeide en lokal særavtale som treffer best. KS har stor tillit til at kommunene selv finner gode løsninger i dialog med ansattes representanter om behov for arbeidstøy. Dette viktige prinsippet har de sentrale parter vært enige om i mange år.

Tvisten skal nå behandles i en sentral nemnd. Inntil avgjørelsen fra nemnda foreligger, gjelder avtalen slik den er i dag. Resultatet er forventet å komme i april. 

Nemnda består av en nøytral leder, samt en representant fra KS og en fra arbeidstakersiden. 

– Kan kommunene bli bedre på å faktisk følge intensjonen i avtalen?

– Det er alle de lokale parter som skal følge avtalen, ikke bare kommunen. KS foreslo under forhandlingene at partene sammen kunne lage felles veileder for å bidra til gode prosesser mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver i disse spørsmålene, sier Mygland. 

Klemet Rønning-Aaby, forhandlingssjef i Unio, mener det er godt kjent at avtalen praktiseres forskjellig. Det er grunnen til behovet for presiseringer, sier han.  

– Mitt syn er at tariffpartene burde kunnet løst dette for lenge siden. Arbeidstakersiden må kanskje ta selvkritikk på at vi ikke har tatt dette alvorlig nok før. 

Les også: Maren (27) byttet jobb fra Frogner til Galgeberg – fikk 1000 kr mindre i «klespenger»

Oppgitt over KS

Utdanningsforbundets nestleder, Ann Mari Milo Lorentzen har også fremdeles troa på at de skal få gjennom sine presiseringer i nemnda.

– Jeg krysser fingrene, for all logikk tilsier at dette er noe alle skal få, og vi registrerer også at det er stor støtte i Stortinget for våre forslag, sier Lorentzen.

Arbeiderpartiet har blant annet uttalt at de ønsker å lovfeste retten til arbeidstøy.

Lorentzen sier hun er skuffet over at KS ikke viste vilje til å få på plass en avtale som sikrer alle kommuneansatte det arbeidsutstyret de trenger.

– En samlet arbeidstakerside krever en rekke endringer i dagens avtale. Bestemmelsene i avtalen må styrkes slik at alle ansatte sikres fullverdig arbeidsantrekk ut fra arbeidsoppgaver, arbeidshverdag, årstider og vær, sier Lorentzen.

Maren (27) byttet jobb fra Frogner til Galgeberg – fikk 1000 kr mindre i «klespenger»