Maren (27) byttet jobb fra Frogner til Galgeberg – fikk 1000 kr mindre i «klespenger»

Maren Stumberg tar en klase med lilla druer og putter dem i en matboks. Hun slenger på seg Ulvang-genseren og klemmer føttene ned i et par hvite joggesko.

Det er turdag i Åkeberg barnehage på Galgeberg i Oslo, og ungene på storbarnavdelingen Orion venter allerede i utegården.

Til tross for nydelig høstvær og plussgrader, har Maren på seg to lag med ull og ei boblejakke. 

– Jeg er veldig frossen av meg, så jeg må ha mye tøy, sier Stumberg.

Og dét koster. 

Barnehage-ansatte i Oslo må nemlig punge ut selv for klær de trenger i jobben.

– Man er jo mye ute. Det er kaldt og varierende temperaturer. Man får lyst til å bruke pengene på godt utstyr, men da må man jo prioritere det selv, forteller Stumberg, som jobber som pedagogisk leder.

Som en kompensasjon for at Stumberg får slitasje på egne klær, både inne og ute, får hun 128 kr i måneden i «klesgodtgjørelse». Penger hun må skatte av.

– Du får ingenting for den summen. Det er én singlet i måneden.

For litt over tusenlappen i året forventes det altså at hun kjøper full utegarderobe til alle sesonger. I tillegg er inneklær ekstra utsatt for slitasje. Snørr, leverpostei, spy. Listen er lang. Klærne må vaskes jevnlig, og byttes langt oftere enn på en kontorjobb.

Ulike satser 

Utdanningsnytt har tidligere skrevet om de store forskjellene i klesordninger for barnehageansatte i Kommune-Norge. 

Noen får ingenting, andre får klær av kommunen – andre igjen får 7000 kr i året å handle for.

Tariffavtalen som gjelder for alle kommuner (bortsett fra Oslo som har egen avtale), sier egentlig at arbeidsgiver må stå for klær. Alternativet er at det foreligger en kvittering for faktiske utlegg. 

Siden Oslo har egen avtale, gjelder ikke det. I hovedstaden er det bydelene som bestemmer. Det gir utslag i 15 ulike avtaler for klesgodtgjørelse.  

Felles for disse avtalene er at ingen får klær av arbeidsgiver. I stedet får de en månedlig sum de må skatte av. Satsen på denne summen varierer med over 1000 kroner i året. 

Bydelen med lavest godtgjørelse er Bydel Bjerke med 125 kroner per måned. Den med høyest sum er Bydel St. Hanshaugen med 228 kroner per måned.

(Hold musepekeren, eller fingeren, over bydelene for å få opp månedlig pengesum i klesgodtgjørelse)

Byttet bydel – fikk mindre penger

Maren Stumberg jobbet tidligere i bydel Frogner. Det var ikke før hun byttet jobb at hun ble klar over at det var forskjell på klesgodtgjørelsen. 

– Det var noen kolleger som snakket om det i lunsjen. Så sjekket jeg lønnslippen, og bare oi, så lite vi får. 

Nå jobber hun i bydel Gamle Oslo, i barnehagen hun selv gikk i som barn. 

– Det er mer forståelig at det er forskjeller på landsbasis, men jeg syns det er rart at det er så store forskjeller i Oslo. 

En jakke, en utedress og et par gode sko burde være minimum av hva kommunen stiller med, mener hun. Det kan være med å beholde de som tester barnehageyrket.

– Jeg husker selv som vikar da jeg var nødt til å drasse med meg den utedressen fra barnehage til barnehage. Det var veldig slitsomt. Hvis man vil beholde vikarer, og få dem til å bli i yrket, er det en god idé å ha klær hengende til utlån. 

Hun poengterer at det er dyrt å bo i Oslo. Det er ikke alle som har råd til å kjøpe alt de trenger for å jobbe ute i en barnehage.

– Det sies at man tjener litt bedre i Oslo, men jeg tror ikke det er nok for å gjøre opp for hvor lite man får i klesgodtgjørelse.

Kommunen har ingen oversikt

Oslo kommune har ingen oversikt over hva bydelene tilbyr kommunalt ansatte i barnehagene, og legger heller ingen føringer for dette. 

Utdanningsnytt blir dermed bedt om å henvende seg til hver enkelt bydel. 15 totalt.

– Det finnes dessverre ingen sentral oversikt over hvilke beløp som gis i klesgodtgjørelse til ansatte i barnehagene, sier fagsjef for HMS i Oslo kommune, Bård Hogstad. 

Bydelene skal få hjelp til å tolke lover og ta sine avgjørelser basert på "signaler" i et rundskriv fra Oslo Kommune, underskrevet av Hogstad. Men i rundskrivet, som Utdanningsnytt har fått tilsendt, står det ingenting om barnehageansatte.

Les også: Mener arbeidsklær for barnehageansatte må lovfestes

– Kartleggingen av ordninger for arbeidstøy, som ble gjennomført i fjor, omfattet hele Oslo kommune, ikke barnehagene spesielt. Ikke alle bydelene svarte konkret om barnehagene, og flere oppgav heller ikke beløp til klesgodtgjørelser i denne kartleggingen, skriver fagsjefen i en e-post.

Det er opp til arbeidsgiver selv å vurdere hvilke ordninger som bør innføres, ifølge rundskrivet. 

– Det er derfor ikke foretatt noen sentral beslutning eller gitt begrunnelser for at det skal gis klesgodtgjørelse fremfor innkjøp av arbeidsklær, skriver Hogstad.

Fremmet minimumskrav

Utdanningsforbundets (UDF) leder i Oslo, Marianne Lange Krogh, er den som er ansvarlig for å forhandle på vegne av medlemmene inn i Oslo-oppgjøret. 

Hun mener det er på tide å rydde opp.

– I hovedtarifforhandlingene fremmet vi i år følgende krav «Det gis minimum 2.500 kroner i klesgodtgjørelse til barnehagelærere, pedagogiske ledere og støttepedagoger». 

Utdanningsforbundet ble ikke møtt på kravene om å heve den årlige summen.

– Vi forholder oss til den meklingsløsningen i årets oppgjør, som er akseptert av alle parter, svarer byrådsavdeling for finans i en e-post.

– Er det greit at satsene varierer slik mellom bydelene?

– I og med at det ikke er en sentral ordning på dette området, vil det naturlig bli noe variasjon ut fra den enkelte virksomhets vurderinger av lokale behov, skriver byrådsavdeling for finans.

Klær og penger

Marianne Lange Krogh mener kommunen ikke viser vilje til å endre praksis.

– Det er jo helt urimelig at det skal være forskjeller i klesgodtgjørelse fra en bydel til en annen. Vi jobber med dette opp mot politikere og administrasjon i kommunen, og det er helt merkelig at disse ikke gjør noe med det.

UDF mener kommunen må stille med utetøy til de ansatte, samt heve satsen på klesgodtgjørelsen. 

– For det første må dette reguleres sentralt i kommunen, slik at barnehageansatte får utdelt funksjonelt arbeidstøy som samsvarer med jobben som skal gjøres. Skal man jobbe ute i regn og kulde trenger man klær til det. Også sko.

– For det andre må det gis et minimum av klesgodtgjørelse til de ansatte. Klesgodtgjørelsen skal være for slitasje av tøy.