KS om skoleforfallet:
– Urimelig å forvente at kommunene kan ordne opp på egenhånd
Tonje Brenna sier nei til en oppussingsplan for Skole-Norge i regi av staten. Kommunene er ikke i stand til å gjennomføre et kraftig nasjonalt vedlikeholdsløft med dagens rammer fra staten, svarer KS.
– Skolebygg er et kommunalt ansvar, var kunnskapsminister Tonje Brennas (Ap) klokkeklare beskjed da Stortinget behandlet et forslag fra SV om å sette i verk en oppussingsplan for Skole-Norge.
I en serie artikler har Utdanningsnytt vist fram forfall og dårlig inneklima på en stor andel av landets skoler. Men kunnskapsministeren mener dette er noe kommunene må ta seg av på egenhånd uten innblanding fra staten.
– Det er urimelig å forvente at kommuner og fylkeskommuner kan «ordne opp på egenhånd» når samlet inntektsramme for den enkelte kommune og fylkeskommune uansett styres på nasjonalt nivå av Stortinget, svarer Helge Eide, områdedirektør samfunn, velferd og demokrati i kommuneorganisasjonen KS, via e-post.
– Mangler penger
Ifølge en rapport fra Multiconsult er vedlikeholdsetterslepet for skolebygg på rundt hundre milliarder kroner. Eide peker på at kommunesektoren, ikke på noe tidspunkt de senere årene, har fått nok midler fra staten til å ha mulighet til å gjennomføre et kraftig nasjonalt vedlikeholdsløft.
– Knapt noen kommuner eller fylkeskommuner i Norge har økonomiske rammer som er så gode at de vil kunne få oppgradert samtlige skolebygg i bruk til god standard i løpet av få år, skriver Eide.
Han understreker også at slik har situasjonen vært uavhengig av hvilke partier som har hatt regjeringsmakten.
– Vi må også legge til grunn at det vil være situasjonen også i årene videre, helt uavhengig av hvem som sitter i regjering, skriver Eide.
– Urovekkende høyt antall
Samtidig er han opptatt av å si at det er stor variasjon i kvaliteten på skolebyggene, hvor lokalpolitikerne flere steder også har gjennomført store investeringer over mange år.
– Mange kommuner og fylkeskommuner kan vise fram en rekke topp moderne skolebygg. Samtidig er det ingen tvil om at det fortsatt er et urovekkende høyt antall skolebygg i bruk – fortrinnsvis bygd på 1970-tallet eller eldre – som har betydelige oppgraderingsbehov for kunne tilfredsstille rimelige standardkrav, skriver Eide.
Han forteller at de er helt enige med Brenna i at skolebyggene skal være et kommunalt ansvar å følge opp.
– Samtidig er det staten som gjennom den økonomiske styringen av kommunesektoren bestemmer hvilke økonomiske forutsetninger kommunene og fylkeskommunene har for å gjøre noe med utfordringsbildet.
– Kommunene må bestemme selv
Han sier de fleste kommuner og fylkeskommuner har en vedlikeholdsplan for sine egne bygg, men at det ofte er krevende å få løftet bevilgningene til vedlikehold høyt nok i konkurranse med en rekke andre ting kommunen må bruke penger på. Blant annet peker han på et stort og økende behov for investeringer i omsorgssektoren i tiden fremover.
Les også: – Der jeg hadde sittet hver dag i åtte år, kom muggsopp krypende ut av veggen
Selv om han etterlyser mer midler for å kunne gjennomføre et vedlikeholdsløft, påpeker han at staten må unngå detaljstyring av hva kommunene skal bruke pengene sine på.
– Å følge opp tillitsreformen overfor kommunene i praktisk handling er like viktig i alle sektorer – også oppvekstsektoren, svarer Eide.