Over 800 skolebygg i kritisk forfatning:
– Dette er den nasjonale skoleskammen, sier foreldreleder

– Dette er en gammel vaktmesterbolig. Ventilasjonen er dimensjonert for en bolig, ikke for 96 barn, sier Kim Sørensen, rektor ved Tromsdalen skole i Tromsø. Han peker opp mot noen små, runde luftventiler i taket. Inntil i sommer huset bygget en stor gruppe SFO-barn på skolen.

– Hvordan blir luften her utover dagen?

– Den blir deretter.

Han viser vei videre, inn til et større rom med sitteplasser og et kjøkken, hvor SFO-barna inntok måltidene før de ble flyttet.

– Her er det luftespalter under vinduene, men de er stengt av og går ikke an å åpne fordi det blir for kaldt om vinteren.

Nå skal bygget rives og erstattes med et modulbygg, mer kjent som en brakke på folkemunne. Da Utdanningsnytt besøkte skolen i juni, var derfor SFO-avdelingen på flyttefot.

Det som fram til i sommer var et skolebibliotek, er nå borte for å få plass til SFO-barna.

– Bøkene vil jo fortsatt være her på skolen, vi kaster ikke dem. Men vi mister det læringsrommet biblioteket er, som et eget rom hvor barn går for å få leseopplevelser, sier Sørensen.

13 000 lærere med dårlig inneluft

Rektoren er ikke alene i sitt forsøk på å finne forsvarlige løsninger i skolebygg som forfaller og blir forsømt. Selskapet Multiconsult har utarbeidet en rapport på vegne av Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG).

Multiconsult sitter på omfattende data om tilstandsgraden på rundt 6000 norske skolebygg. Dette utgjør opp mot 60 prosent av den totale eiendomsmassen til norske skoler. Det er litt over 3000 grunnskoler og videregående skoler i Norge, men hver skole består av flere bygg, derfor er det langt flere skolebygg enn skoler.

Resultatene Multiconsult summerer opp er urovekkende for titusener av norske elever og lærere.

• 14 prosent av skolebyggene, over 800 bygg, har store eller alvorlige avvik på ventilasjonssystemet. Enten mangler de fullstendig ventilasjonsanlegg, eller de har anlegg med stor sannsynlighet for funksjonssvikt og krav til utskifting innen fem år. Multiconsult skriver i rapporten at dette «er alvorlige avvik, og vil kunne påvirke inneklima i negativ retning».
• Ytterligere 31 prosent, over 1800 bygg, har vesentlige avvik og utilfredsstillende tilstand.
• Totalt sett har altså 45 prosent, 2700 av de rundt 6000 skolebyggene, så dårlig ventilasjonsanlegg at det krever utbedringer.

Hvis denne 14-prosenten med alvorlige avvik er representativ for alle landets skolebygg, er det mulig å regne ut omtrent hvor mange lærere og elever som jobber i bygninger med kritisk dårlige forhold.

• Det innebærer at over 13 000 lærere og 110 000 elever hver eneste dag tilbringer time etter time i klasserom med elendig ventilasjon og dårlig luft. (14 prosent av det totale antall lærere og elever i grunnskole og videregående)
• Ytterligere 30 000 lærere og 200 000 elever tilbringer dagene i skolebygg med vesentlige avvik og utilfredsstillende tilstand på anleggene som skal sørge for god inneluft. (31 prosent av alle lærere og elever)

I Norge er lærere er blant yrkesgruppene som i størst grad rapporterer om inneklimaproblemer på jobben, viser tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Etter koronapandemien har en lang rekke internasjonale forskere etterlyst en inneklimarevolusjon i skolene. Flere store land, som USA og Tyskland, satser milliarder på bedre inneluft i skolene. Norske politikere og fagmyndigheter har enn så lenge vært helt tyste om temaet.

Kjenner du til en skole med dårlig inneklima og forfall? Tips journalisten: jj@utdanningsnytt.no.

– Grelle tilstander

Marius Chramer, leder i FUG, kaller inneklimaproblemene i Skole-Norge for den store skoleskammen. Han har gjennom flere år vært opptatt av å få gjort noe med forfallet som pågår over hele landet. Begynnelsen på engasjementet var nettopp som FAU-leder ved Tromsdalen skole.

– Jeg følte vi kjempet mot vindmøller i den saken i flere år. Etter hvert skjønte jeg at dette ikke bare var en lokal sak om én skole, men en nasjonal sak av store dimensjoner, sier Chramer.

Som FUG-leder har han vært innom mange skolebygg i Norges land.

– Det er grelle tilstander på enkelte skoler, og det er dessverre ikke vanskelig å finne dårlige eksempler.

Rapporten fra Multiconsult viser et vedlikeholdsetterslep for skolebygg på nesten 100 milliarder kroner.

– Det er en nasjonal skandale. Og forfallet blir bare verre og verre, sier Chramer.

På Tromsdalen skole vet de hvordan det kjennes.

«År med manglende vedlikehold»

I juni 2021 mistet Tromsdalen skole godkjenningen etter den forskriften som skal sikre barn og ansatte i skoler og barnehager et godt arbeidsmiljø. Dommen i det ti sider lange vedtaket fra kommuneoverlegen i Tromsø var knusende.

«Etter mange år med manglende vedlikehold er nå Tromsdalen skole i en forfatning der sentrale krav til inneklima i forskriften ikke er oppfylt. Dette gjelder både temperatur, ventilasjon, belysning, etterklangstid og mulighet for renhold».

Ifølge kommuneoverlegen var skolen «langt unna» å tilfredsstille kravene: «Tromsø kommune har over flere år unnlat å bruke nødvendige økonomiske ressurser til vedlikehold, drift, organisering og oppgradering av Tromsdalen skole (…) Barn er spesielt sårbare for dårlig innemiljø,» skrev de og viste til at bygging av en ny skole vil ta flere år før er på plass.

Og det begynte jo ikke der. I juni 2021. Det er ikke ett kull med skolebarn som har måttet leve med forholdene på Tromsøs største barneskole, det er årevis med elevkull. Flere hundre elever. I time etter time. Fem dager i uka.

– Vi har søkt i arkivet til Tromsø kommune og funnet de første bekymringsmeldingene tilbake i 2010. Da rapporterte daværende rektor at vann kom inn på kontoret gjennom veggene, sier Thomas Larsen, som sitter i FAU med ansvar for å følge opp skolebygg-saken.

Inntil i sommer hadde han tre barn på Tromsdalen skole, men nå er den eldste gått over på ungdomsskolen. Han forteller om gjentatte bekymringsmeldinger som handler om inneklima, dårlig luft, fukt og lukt.

– Siden 2014 har det vært dokumenterte avvik som ikke blir rettet, fordi alle er enige i at skolen bør rives, sier han.

Utsettes og utsettes

Da ny skole ble vedtatt i investeringsplanen til kommunen i 2018, trodde de saken var løst. Ny skole skulle stå klar i 2023.

– Da ble alt vedlikehold av den gamle skolen stoppet, fordi det skulle komme en ny, sier Larsen.

Men i 2020 forsvant skolen ut av investeringsplanen igjen. Nå skal kommunen isteden bruke noen titalls millioner på å ruste opp gamleskolen inntil videre. Det mest optimistiske anslaget for ny skole er nå 2027.

Det innebærer at flere nye årskull må ha år av skolegangen sin i de forfalne bygningene. Thomas Larsen mener disse millionene uansett ikke vil klare å få bygget opp i god standard.

– Vi må ha ny skole, og det fort.

Som et akutt tiltak for å bedre inneluften, har de redusert klassestørrelsene på skolen. Med færre i klasserommene blir luften bedre.

– Utfordringen som oppstår da er plass og lærermangel.

Han mener det nå er politisk vilje til å få på plass en ny skole, men enn så lenge må elevene klare seg i byggene de har.

– Jeg vet om elever som sliter med hodepine. Eller som ikke vil gå på do fordi forholdene er så ille, sier Larsen.

– Hvordan er stemningen blant foreldrene?

– Det er mye frustrasjon og fortvilelse. Særlig når det viste seg at utbedringer av ventilasjonen i det ene bygget ble utsatt enda ett år. Det går ikke an.

Det yngste barnet hans går nå i 4. klasse på skolen. Han erkjenner at ingen av hans barn får oppleve et nytt og friskt bygg.

– Det er vondt å tenke på at barn som ennå ikke er født, kanskje må begynne på skolen slik den er nå. Det kommer enda til å bli flere hundre barn som må se tilbake på skoleår i bygninger som ikke er greie.

Pusteproblemet

Pandemien viste for alvor hvor viktig innelufta er for helsen vår. Derfor etterlyser nå forskere over hele verden en inneklimarevolusjon i skolene.

Også i Norge tilbringer tusenvis av lærere og elever hverdagen i klasserom med dårlig inneklima. I flere måneder har Utdanningsnytt undersøkt situasjonen i norske skoler.

Her finner du alle sakene i serien.

26 grader i klasserommet

Rektor Kim Sørensen rusler forbi et klasserom, stikker hodet inn for å sjekke gradestokken som henger på innsiden av døra.

– Nei, har du sett, nå er det bra her!

Han kikker opp mot lærer Rune Myhre som har time med elevene.

– Har du lufta?

Han fortsetter videre uten å vente på svar.

– Det er klasserom hvor vi i perioder ikke klarer å få ned temperaturen. Den kan ligge på 26 grader allerede på formiddagen på varme dager. Vi fikk utvendig solskjerming på byggene her for et år siden, og det hjelper noe på temperaturen, sier Sørensen.

I rapporten fra Multiconsult har de undersøkt status for temperaturregulering i rundt 6000 skolebygg. Cirka åtte prosent av byggene har store eller alvorlige avvik med umiddelbart behov for oppgraderinger. 30 prosent har vesentlige avvik på de tekniske anleggene.

Sørensen fortsetter ned i kjelleren, viser fram en pumpe som pumper opp vann fra grunnen. Lekkasjer og små oversvømmelser skjer med jevne mellomrom. Han peker inn i et lite rom hvor et nytt ventilasjonsaggregat skulle vært på plass i sommer, men det ble utsatt med et år.

– Ifølge de som kan dette, er arbeidsrommet til lærerne det aller verste stedet å være med tanke på lufta.

– Daglig hodepine

Tromsdalen er en stor barneskole med rundt 500 elever, og også lærerne er utålmodige.

– Vi hadde kakefest da det ble vedtatt ny skole i investeringsplanen i 2018. Det er klart vi ble frustrerte da det ikke ble noe av. Da visste vi at det kom til å ta lang tid før vi var inne igjen, sier lærer og tillitsvalgt, Rune Myhre.

­– Er inneklimaproblemene noe dere snakker om blant lærerne?

– Hver dag.

Han understreker at de, tross tilstanden på bygningene, klarer å gi et godt tilbud til elevene og at lærerne får til god undervisning.

– Men jeg har kollegaer som har hodepine daglig. Og de merker at det blir bedre hvis de jobber i et annet bygg en dag. Mange er mer slitne enn de burde være etter en arbeidsdag, og vi merker det på elevene også.

Myhre sier han har hatt elever som merket forskjell på lufta da de byttet klasserom fra et bygg til et annet.

– De fikk mer vondt i hodet og ble mer slitne. Jeg har også hatt elever med migrene som blir verre.

– Hva sier elevene til det?

– De har vel slutta å si noe, for de vet at det ikke blir bedre uansett.

Myhre har jobbet på skolen i 27 år.

– Folk trives, og da holder man ut. Men vi som jobber her snakker ofte om det. Hvor lenge orker vi?

– Ungene sier det ikke er greit

FAU-representant Thomas Larsen prøver å holde trykk på saken overfor kommunen og Miljørettet helsevern.

– Så lenge de planlegger en ny skole, gjør de minst mulig med den gamle. De gjør et absolutt minimum av det som må til.

Han undrer seg over at kommunen synes det er greit med minimumsløsninger for elevene, når lovverket og kommunen selv sier at skolebyggene skal fremme trivsel, helse og læring. Larsen mener kommunen kun har seg selv å skylde for situasjonen, og at politikere og kommuneledelse ikke helt har forstått konsekvensene av sine handlinger.

– Det er ikke uforsvarlig å være i byggene på skolen i én dag. Men hva med elever som er der hver dag i flere år? Hvordan påvirker det et barn å gå der fra 1. til 7. klasse? Det er vanskelig å måle, men ungene rapporterer selv at det ikke er greit, sier han.

Rektor Kim Sørensen sier det er en hel bydel som er skuffet over stadige utsettelser av ny skole.

– Vi blir lovet noe, men så kommer det ikke.

– Har forbedret forholdene

Politikerne har nå vedtatt byggestart for ny skole til 2026, med planlagt innflytting 2027.

– Men det er et optimistisk anslag, sier skolesjefen med ansvar for Tromsdalen skole i Tromsø kommune, Grete Ollila.

Hun er klar over at elever, foreldre og ansatte ved skolen har opplevd utsettelser av nybygg gang på gang. Stram kommuneøkonomi har vært hovedårsaken.

– Det var nok først da kommuneoverlegen gjorde vedtak om at skolen mistet godkjenningen, at dette ble løftet opp på et så alvorlig nivå at det ble prioritert å bevilge penger til kompenserende tiltak, sier hun.

Hun understreker imidlertid at det nå er gjort flere tiltak ved skolen, og at nye målinger viser at luftkvaliteten er tilfredsstillende.

– Ingen elever eller lærere skal ha en uforsvarlig arbeidssituasjon med tanke på det fysiske arbeidsmiljøet. Derfor er det viktig å kommunisere ut at vi har klart å forbedre forholdene, slik at foreldre kan være trygge på å sende barna sine til skolen. Det er ikke ulovlig drift som pågår i skolebygget, sier Ollila.

– Men forholdene ved Tromsdalen har vært svært dårlige i mange år, og det er først nå kommunen har tatt noen grep av betydning. Hva med de elevene og lærerne som har levd med disse forholdene i mange år allerede?

– Vi kan nok godt beklage at dette ikke har vært prioritert høyt nok. Det viser hvor viktig det er å få gjort målinger for å være sikker på hvordan forholdene er, og da har vi sett behov for å gjøre tiltak.

– Kan dere nå love at det ikke blir flere utsettelser av nytt skolebygg?

– Det er et viktig demokratisk prinsipp at folkevalgte skal få lov å bestemme hva som realiseres og hva som må utsettes. Det har jeg stor respekt for, så jeg kan ikke si sikkert hva slags valg politikerne gjør i fortsettelsen. Uansett vil det være en hard prioritering som de til slutt må ta ansvaret for, sier Ollila.

– Utfordring for rekruttering

Rektor Kim Sørensen forteller at han til tider føler seg mer som en byggeleder enn en skoleleder. En annen utfordring er rekruttering av lærere, selv om skolen har et godt rykte.

– Hvis man søker opp Tromsdalen skole, får man bare en masse medieoppslag om dårlige skolebygg. Da blir vi mindre attraktive som arbeidsplass. Som rektor er det også en utfordring å kommunisere til elever og foreldre at her er det trygt og godt å være, samtidig som jeg skal fortelle om utfordringene vi har med bygget.

Han smiler allikevel, forteller om svært lite klaging blant de ansatte, at det er fantastiske lærere som står på og gir et godt tilbud.

– Innholdet i skolen skal være bra, selv om bygget ikke er noe å skryte av. Det skulle vært revet for lenge siden, sier Sørensen og lar blikket hvile på gymbygget hvor veggene flasser.

– Det er stusslig.

Inne i gymsalen, som etter år med forfall endelig har fått en ansiktsløfting de siste månedene, henger en plakett fra en svunnen tid. En hilsen fra kommunen.

Kan få ny godkjenning i 2023

– Forholdene er ikke bra på skolen, men vi må veie stenging av skolen opp mot andre hensyn, sier Marte Stokvik Ovesen.

Hun er rådgiver ved Miljørettet helsevern i Tromsø kommune og er den som har fulgt opp tilsynet ved skolen.

– Det blir ikke sendt ny søknad om godkjenning for Tromsdalen skole før neste sommer.

Hun sier kommunen har gjennomført flere gode tiltak ved skolen, men at det fortsatt gjenstår enkelte store ting, som et nytt ventilasjonsanlegg og et nytt modulbygg.

Skolen mistet godkjenningen etter forskriften om miljørettet helsevern i juni 2021, og har siden den gang jobbet med diverse tiltak. De har splittet klasser, så det er færre elever i klasserommene, satt opp solskjerming på utsatte vinduer, skiftet en del belysning, flyttet SFO, gått gjennom renholdsrutiner og reparert skader i gulvene, ordnet nytt skolekjøkken og gymsalsbygget er oppgradert med nytt ventilasjonsanlegg og renoverte garderober.

– Det har vært en tøff, men god prosess, sier Ovesen.

Vi har hatt inntrykk av, særlig gjennom uttalelser i avisen, at det har vært ønsker om at vi skal stenge deler av skolen på grunn av forholdene.

– Men da må det være overhengende fare for helseskade. Vi kan ikke se at det er det, men samtidig kan vi heller ikke undergrave bekymringene som er der. Er det for eksempel fuktskader og muggsopp er det en mer alvorlig situasjon, da det er en klar sammenheng mellom dette og økt risiko for utvikling eller forverring av sykdom. Forholdene er ikke bra på skolen, men vi må veie stenging av skolen opp mot andre hensyn, sier Ovesen.

Det har vært en lang historikk med forholdene på Tromsdalen skole. Blant annet ble tiltak utsatt fordi kommunen sa de ville bygge ny skole. Men da nybygg plutselig ble utsatt med flere år, grep Miljørettet helsevern inn med nytt tilsyn og krevde tiltak inntil ny skole er på plass.

– Kommunen har tidligere argumentert med at forholdene ikke er permanente, siden det kommer ny skole. Men for et kull med barn som må gå hele sin skolegang der før ny skole er klar, så er disse forholdene permanente. Ti år er ikke så mye i et bygningsperspektiv, men for et barn som går på skolen er ti år hele skolegangen, sier Ovesen.

Hun sier de har gått veldig grundig til verks i tilsynet og fulgt opp månedlig i etterkant.

– Jeg tror ikke alle tiltakene som nå er gjort, ville blitt gjort hvis vi ikke hadde vært så grundige, sier Ovesen.

Tromsdalen skole hadde lenge godkjenning etter forskriften, selv om det åpenbart var problemer med inneklima og forfall.

– Hvor går grensen for når en skole skal miste godkjenningen?

– Det må vurderes i hvert enkelt tilfelle hvor alvorlig situasjonen er. Så må man se på mulighetene, for enkle grep kan av og til forbedre situasjonen betydelig. Målet er jo ikke å trekke godkjenninger, men å få gode forhold på skolene.

– Hvor ofte har dere tilsyn med skoler etter forskriften om miljørettet helsevern?

– Vi har en tilsynsplan, og det skal være tilsyn på utvalgte skoler hvert år. Vanligvis har vi tre-fire tilsyn i løpet av et år, men korona har gjort at det har vært færre tilsyn de siste par årene. Og vi følger også opp hvis vi får bekymringsmeldinger, sier Ovesen.