Andelen eldre lærere er synkende

Fra 2011 til 2018 ble antallet seniorer, lærere som er 55 år eller eldre, redusert fra drøye 27.000 til 23.000, det vil si fra 28 til 22 prosent, viser en Fafo-rapport.

Sammenlignet med kommunalt ansatte for øvrig, har undervisningspersonell en høy forventet pensjoneringsalder. En 50-åring kunne forventes å stå i jobb til hen var mellom 63 og 65 år.

Står lenger i jobben

Siden 2010 er også avgang med uførepensjon redusert. Lærere, adjunkter og lektorer står lenger i jobb i dag enn de gjorde for ti–tolv år siden.

Selv om utviklingen i frafallet blant seniorene har vært positiv, er det fremdeles en god del som forsvinner fra læreryrket tidligere enn ønskelig. I tillegg vet vi at mange i yrkene har passert 55, slik at gjennomsnittsalderen er høy. Flere vil derfor i nærmeste framtid stå overfor valget om å slutte eller bli. Det er også langt flere uten pedagogisk utdanning i skolen i dag enn myndighetene finner ønskelig. Selv om fødselstallene antyder at elevtallet, og dermed lærerbehovet, vil reduseres noe framover, er det i dag mangel på pedagogisk personell. Det å holde på flere erfarne lærere er derfor viktig for å sikre at vi har en tilstrekkelig undervisningskompetanse i grunnskolen så vel som i videregående skole.

I Oslo gir de lærere over 62 år flere tusen for at de skal fortsette i jobben. Rapporten har ikke sett på om dette har hatt noen effekt.

Tar med jobben hjem

Frafall og tidligavgang henger sammen med arbeidsmiljø og arbeidsforhold. Mange lærere opplever for eksempel at arbeidet går utover privatlivet. Rapporten har ikke detaljert informasjon om hva en konkret sikter til eller hva dette skyldes, om det er stor arbeidsmengde som gjør at en ofte må ta med seg arbeidsoppgaver hjem, om det skyldes økte krav om å være tilgjengelig også på ettermiddag/kveld, eller bekymringer rundt bestemte elever. En skal heller ikke se bort fra at den økte bruken av kommunikasjon via e-post og mobil har bidratt til å viske ut skillet mellom jobb og fritid, da det blir lettere å nås utenom arbeidstid.

Grunnskolelærere opplever også i større grad enn yrkesaktive flest at kravene i jobben overstiger tilgjengelige ressurser. De opplever også redusert autonomi og selvbestemmelse i jobben, noe som nok henger sammen med økte krav og stadige endringer i hva som skal læres bort, og til dokumentasjon og rapportering av resultatene.

Skole i endring

Problemelever, vold og trusler rapporteres også som belastende av lærere i grunnskolen. Skolen har da også blitt mer mangfoldig, hvor flere ulike elevgrupper er inkludert enn hva tilfellet var tidligere, noe lærere med lang fartstid nok merker mer enn de yngre, selv om det vil være store forskjeller mellom kommuner og mellom skoler.

Alt i alt viser likevel de refererte undersøkelsene at lærere flest trives med jobben og arbeidsmiljøet. Eldre lærere synes også å være noe mer tilfredse enn yngre. Det igjen kan ha sammenheng med erfaring og gradvis tilpasning til rollen over tid, men kan også skyldes seleksjon, da en må regne med at mange av de som mistrives slutter i læreryrket lenge før de når senioralderen.