Livsmestring og folkeskikk starter i barnehagen

Et liv uten motgang finnes ikke. Likevel ser vi stadig flere eksempler på at barn vokser opp uten å utvikle den robustheten som kreves for å håndtere utfordringer. Samfunnet blir ikke bedre av mennesker som bare er vant til medgang og alltid får sin vilje. Snarere tvert imot.

Derfor er det urovekkende å lese i Aftenposten 26. februar om barnehageansatte som opplever at mange foreldre verken setter grenser for barna sine eller har realistiske forventninger til barnehagens rolle. Vi må lytte til de ansatte. Livsmestring og folkeskikk må høyere opp på agendaen. Heldigvis har bystyret i Bergen nylig vedtatt livsmestring som et av satsingsområdene i barnehagene – gjennom den såkalte kvalitetsutviklingsplanen.

I samfunnet generelt ser vi at det oppstår vanskelige avveininger mellom fellesskapets spilleregler og respekten for individet. Men det er dessverre mer og mer vanlig at fire år gamle Nora eller Jakob nekter å følge helt legitime beskjeder fra de voksne i barnehagen, slik den nevnte artikkelen viser. God adferd, og til dels folkeskikk, kommer på vikende front. 

Heldigvis har vi dyktige ansatte som er på jobb og gjør en viktig forskjell. Selvstendighet og mot til å utfordre autoritet er verdifulle egenskaper, og så må barna samtidig lære at der er klare forventninger til deres adferd. Forventningene må også kommuniseres konstruktivt og tydelig til foreldrene. Akkurat slik Høyre mener at læreren må være sjefen i klasserommet, må barnehagelærerne- og ansatte være sjefen i barnehagen.

For barnehageansatte har en krevende og avgjørende oppgave. De bidrar til at barna bygger kapasitet for robusthet ved å støtte barna i å kunne holde ut, si fra, sette ord på og håndtere følelser, og oppleve at det stilles forventninger til dem i barnehagehverdagen. De må tolke barnas samspill med omgivelsene, vite når de skal være strenge og når de skal være tålmodige. De skal bygge gode relasjoner med foreldrene, men også våge å sette grenser. De er også i økende grad blitt veiledere for usikre foreldre. Dette er ingen enkel balansegang, men de leverer.

Det fordrer at også vi politikere gir gode rammevilkår for de som jobber i byens barnehager. Derfor er Høyre opptatt av å ha et mangfold av barnehager, med innslag av offentlige, private og ideelle. Vi må sikre tilstrekkelig antall pedagoger, slik at det faglige tilbudet og læring gjennom lek skjer på en best mulig måte.

Gjennom nærværsprosjektet har byrådet i Bergen tatt initiativ til mer systematisk arbeid med sykefraværet i barnehagene. Lavere sykefravær er bedre for de ansatte som er på jobb, og ikke minst for barna.

Også foreldre må kanskje av og til justere forventningene litt. Både til egne barn og til de ansatte i barnehagen. Barnehagen skal være en trygg og god arena for utvikling, ikke nødvendigvis et sted der alle innfall og ønsker umiddelbart oppfylles – selv og barnehagene gjør så godt de kan.

For Høyre er livsmestring viktig, at barn og ungdom blir robuste overfor utfordringer i livet. Vi ønsker oss robuste barn som takler utfordringer uten å gi opp, som tåler å møte motstand og holder ut når det blir vanskelig.

Livsmestring er viktig fordi det har en egenverdi å mestre livet i alle faser, og dessuten fordi det danner grunnlaget for god læring og utvikling.

– Foreldre ser ikke hvilket ekstraarbeid de gir barnehagen

– Behold bemanningsnormene i barnehager og skoler