Skolen som organisasjon må endres

Når Christian Lomsdalen i en kronikk 17. juli 2022 stiller spørsmål ved om ufrivillig skolefravær og voldelig atferd kan være to sider av samme sak, argumenterer han med at det ofte handler om barn og ungdom som ikke finner seg til rette i skolen. Jeg er enig i dette. Når elever kommer til kort i forhold til skolens krav og forventninger, er det naturlig å reagere med tilbaketrekning eller utagering.

I Meld. St. 6 (2019-2020) vises det til at mobbing, manglende tilrettelegging og utrygghet kan være årsaker til høyt skolefravær. En studie blant 257 foresatte til barn med ufrivillig skolefravær viser at fire av ti ikke har venner på skolen, seks av ti er utsatt for mobbing, og mellom ni og ti opplever skolen som et utrygt sted å være (Amundsen & Møller 2020).

I lys av dette er det verdt å merke seg at Balakrishnan og Andi (2019) konkluderer med at faglige vansker og misnøye med hensyn til skolemiljøet er de viktigste risikofaktorene for skolefravær. Skolestart, overgang fra et klassetrinn til et annet og skolebytte kan også være risikofaktorer, fordi dette er situasjoner som kan oppleves som utrygge (Thambirajah, Grandison & De-Hayes 2008).

Alvorlige konsekvenser

Konsekvensene av å bli utsatt for mobbing er alvorlige. Arseneault, Milne, Taylor, Adams, Delagado og Caspi (2008) finner sammenheng mellom mobbeproblematikk og internaliserende problemer som tilbaketrekning, somatiske plager, depresjon og angst. Ttofi, Farrington, Losel og Loeber (2011) konkluderer etter en gjennomgang av 29 studier med at elever som blir mobbet i skolealder har dobbelt så høy risiko for depresjon og psykiske problemer senere i livet.

Men også de som mobber, kommer uheldig ut når det gjelder spørsmål om trivsel på skolen.

I en studie som omfattet 86 ungdom som mobber andre fant vi at disse er mindre motiverte, de presterer svakere rent faglig, og de gjør større bruk av utsettelsesatferd enn de andre elevene (Amundsen og Garmannslund 2020). Samtidig ser vi at Tetzchner (2013: 626) viser til at ungdom som mobber har økt risiko for kriminalitet og alkoholmisbruk, mens Andershed, Kerr og Stattin (2001) finner at ungdom som mobber er mer utsatte for aggresjon og bæring av våpen utenfor skolen.

Les også: Veiledere for problematisk skolefravær villeder

I lys av dette er det verdt å merke seg at i en kvantitativ studie blant innsatte i norske fengsler oppgir åtte av ti menn at de ikke trivdes på ungdomsskolen, seks av ti hadde ikke noen venner på skolen, og syv av ti mente det teoretiske arbeidet var for vanskelig (Amundsen 2011). I dybdeintervju med gjengangere i norske fengsler kommer det fram at flere begynte å mobbe andre for å forsvare seg selv (Amundsen 2014). Det er verdt å merke seg at det i elevundersøkelsen 2016 framgår at rundt fire av ti av de som mobber andre selv er ofre for mobbing. Når så mange av de som er offer den ene dagen kan krenke andre den neste, er det ikke overraskende at det er flere sammenfallende kjennetegn ved de som mobber og de som blir utsatt for mobbing.

At en høy andel elever opplever stress og uro i den norske skolen viser også funn fra en ungdomsstudie som omfatter 691 elever. Her fant vi sammenheng mellom skolerelaterte faktorer og psykisk stress og uro. Problemer knyttet til psykisk stress og uro øker i omfang fra 8. til 10. klassetrinn, og 46 prosent av jentene og 19 prosent av guttene oppgav at de opplever stress knyttet til skole og skolearbeid (Amundsen og Garmannslund 2018). Videre konkluderer Sletten og Bakken (2016:7) etter en litteraturgjennomgang med at prestasjonsrelatert stress i forhold til skole og utdanning er en viktig risikofaktor for psykiske vansker.

Dette samsvarer med at det i stortingsmelding 6 (2019-2020) vises til at mange skoler har store utfordringer å ta tak i, og at langt fra alle får den hjelpen de trenger. Det påpekes at en høy andel får hjelp for sent, og mange kan oppleve at de ikke har det godt og trygt på skolen, fordi de ikke er en verdifull del av fellesskapet.

Samtidig vises det til at flere spesialpedagoger må inn i skolen, men hvor er de handlekraftige spesialpedagogene? Altfor mange lærere opplever i dag at de blir stående alene med ansvaret for de mer sårbare elevene, og i intervju med førti lærere framkommer det at mange er fortvilte fordi de opplever at elevene blir kasteballer i hjelpeapparatet (Amundsen med flere 2020). Å måtte stå i en slik situasjon er vanskelig og stressende for engasjerte og dyktige lærere.

Korrelasjon mellom lavt selvbilde og mobbeatferd

Vi vet det er korrelasjon mellom lavt selvbilde og mobbeatferd (Cook med flere, 2010), noe som tilsier at anerkjennelse og mestringstillit er forebyggende faktorer også med tanke på mobbeproblematikk. I dag møtes imidlertid elever som mobber andre ofte med sanksjoner og ulike former for straffetiltak, som for eksempel utvisning.

Dette kan oppleves som en lettvint løsning i en travel skolehverdag, men det virker mot sin hensikt. Utvisning fra et skolesamfunn hvor man uansett ikke er sosialt inkludert fører ikke bare til stigmatisering, men også lett til økt aggresjon og sosialt utenforskap, noe som bare gjør situasjonen verre.

I Meld. St. 6 (2019-2020) påpekes det at alle barn fortjener en god start, og at alle barn og unge skal kunne oppleve å lære, leke, og utvikle seg. Det vises til at trygge barn som trives og lærer bedre. Videre kan vi lese at tidlig innsats og inkluderende fellesskap er avgjørende, og alle barn og unge skal ha like muligheter til allsidig utvikling og læring, uavhengig av bakgrunn og forutsetninger.

Skal dette bli mer enn en visjon, må vi ta på alvor det faktum at barn og ungdom ikke utgjør en homogen gruppe. Når skolen som organisasjon likevel møter dem som om dette er situasjonen, er det ikke overraskende at mange faller utenfor det sosiale fellesskapet.

Mange lærer mest gjennom lek

Barn lærer på ulike måter, og mange lærer best gjennom lek, fysisk aktivitet og mer praktisk orientert undervisning. Dette betyr at lek og fysisk aktivitet i større grad må inn de første skoleårene. I ungdomstrinnet bør elevene kunne velge om de vil gå på en mer praktisk orientert eller en mer teoretisk orientert linje. Jeg tror halvparten av elevene vil velge det første alternativet.

Hvis elevene får flere valgalternativer, vil lærerne i større grad få mulighet til å tilrettelegge for gode sosiale- og faglige mestringsopplevelser i skolehverdagen, noe som igjen vil føre til økt trivsel og sosial tilhørighet. Det bør være til ettertanke at både ufrivillig skolefravær og atferdsvansker kan forebygges ved at det legges til rette for gode sosiale og faglige mestringsopplevelser i skolen.