Ill.foto: Mostphotos
Regenerativ skoleledelse – med mennesker og miljø i fokus
Debatt: Et bærekraftig skolemiljø handler ikke bare om klima og miljø, men også om at vi må passe på oss selv og hverandre.
Skolen skal oppmuntre elevene til å
reflektere og handle etisk og miljøbevisst, vise solidaritet og ta veloverveide
valg. Med Kunnskapsløftet 2020 har bærekraftig utvikling kommet inn
som tverrfaglig tema i skolen. Her skal skolen legge til rette for at elevene
kan forstå grunnleggende dilemmaer og utviklingstrekk i samfunnet, og hvordan
de kan håndteres.
En intensjon med fagfornyelsen har
vært å bidra til et verdiløft i skolen, og et viktig anliggende i denne
sammenheng blir å fremme en pedagogikk som bidrar positivt til å skape et
bærekraftig skole- og nærmiljø. Bærekraftig utvikling handler ikke bare om
klima- og miljøutfordringer, men også om sosiale forhold. FN-sambandet (2023) definerer
sosiale forhold som sier noe om hvordan mennesker har det i samfunn, om de får
oppfylt rettighetene sine, og om de har mulighet til å påvirke egne liv og
samfunnet de lever i.
Forskning (Karseth et al., 2022) viser
at bærekraftig utvikling er vagt formulert i LK20, og at temaet forstås nokså
smalt i skolen. Det kan tyde på at skolene framover å begripe mer om begrepet
bærekraftig utvikling på en slik måte at bærekraft vil kunne gjennomsyre skolen
som organisasjon fra topp til bunn. Kan det i denne sammenheng tenkes at
bærekraft i skolen lett bare blir til noe som omhandler komplekse, grønne
klima- og miljøtiltak på en slik måte at vi lett glemmer menneskene i organisasjonen
som jobber med dette?
Rektor kan sees på som krumtappen for
å bygge en bærekraftig skole hvor selve nøkkelen er å ha blikket rettet utover
og framover, mens man forbedrer organisasjonen innenfra. En lærende
organisasjon kan sees på som organisasjoner der
mennesker videreutvikler sine evner til å skape de resultater som de egentlig ønsker,
der nye og ekspansive tenkemåter blir oppmuntret, der kollektive ambisjoner får
fritt utløp og der mennesker blir flinkere til å lære i fellesskap (Senge,
1999).
Dette er vel og bra, men kan det tenkes at skolemedarbeidere
i vår tid kan kjenne på følelsen av et kollektivt systemstress og press etter å
få LK20s intensjoner realisert på en hurtig og effektiv måte? Snakker vi nok om
at det er fysisk umulig for alle former for liv å blomstre og prestere
konstant?
Regenerativ ledelse
En viktig tilnærming her kan være for
kommunene å rette større søkelys på det som den senere tid har fått navnet regenerativ
ledelse. Regenerativ ledelse handler om bærekraft på en slik måte den tar
et oppgjør med utbrenthet, stress og slitne medarbeidere. Den innebærer et
holistisk syn på ledelse inspirert av naturens logikk hvor regenerativ betyr å
skape forholdene som bidrar til livet kontinuerlig; at du skaper mer liv enn du
tar (Storm, 2020). Det handler om å skape et mer bæredyktig, rettferdig,
kreativt og blomstrende lærer-/ansattliv innenfor et mer eller mindre «skynde-oss-langsomt»-perspektiv.
Dette fordrer en tenkning om at bærekraft ikke bare handler om klima og miljø,
men også om at vi må passe på oss selv og hverandre.
For skolelederne betyr dette å skape
en mer bærekraftig organisasjonskultur hvor medarbeidere føler seg mer
opplagte, nedstresset, kreative, glade og sunne. Å gå nærmere inn på den den
omfattende filosofien bak regenerativ ledelse blir det ikke rom for i dette
innlegget, men jeg ønsker denne tenkningen velkommen til Skole-Norge. En start
kan være at skoleledere framover prøver å skape små lommer for sine
medarbeidere hvor de ikke kjenner på opplevelsen av et konstant press på hele
tiden å skulle måtte forbedre seg. Det dreier seg om å ta stillheten tilbake,
slik at hjernen får en pause fra den travle arbeidshverdagen. Med andre ord:
Lærere og andre ansatte i skolen har også behov for stillstand innimellom det
daglige fokuset på skoleutvikling og daglig drift.
En start for skolelederne kan for
eksempel være å invitere personalet sitt til felles fottur i utviklingstiden en
gang i måneden, legge til rette for noen avspenningsøvelser i arbeidstiden samt
legge til rette for fysiske «stillesoner» på skolen hvor ansatte kan roe helt
ned. Eller hva med å invitere personalet til kreative «walk-and-talk»-møter ute
i naturen? Et annet grep er å starte ettermiddagens team- og fellesmøter med
total stillhet slik at folk får samle seg og klarne tankene, ofte etter en lang
arbeidsdag i klasserommet. Denne motsatsen til det vi ellers kjenner som møteeffektivitet,
vil kunne skape mindre stress, bedre betingelser for trivsel på egen
arbeidsplass og flere opplagte voksne ute i klasserommene.
Skal vi trekke skolen i en mer
bærekraftig retning framover, er vi avhengig av glade voksne som trives sammen
og som evner å stresse ned på egen arbeidsplass. Regenerativ ledelsesfilosofi
viser oss hvordan klima, miljø, samfunn og organisasjon kan sees som ett og
samme bærekraftige livssystem, noe som igjen vil kunne smitte over på elevenes
ve og vel og måten vi sammen tenker og utvikler organisasjonens måte å tenke
bærekraft i praksis på. Eller som Odd Børretzen en gang uttrykte det:
«Stillheten og langsomheten, er det ikke det som også er naturgleden?»
Referanser
