Regenerativ skoleledelse – med mennesker og miljø i fokus

Debatt: Et bærekraftig skolemiljø handler ikke bare om klima og miljø, men også om at vi må passe på oss selv og hverandre.

Robert Mjelde Flatås
Robert Mjelde Flatås Førstelektor i pedagogikk ved NLA Høgskolen
Publisert

Skolen skal oppmuntre elevene til å reflektere og handle etisk og miljøbevisst, vise solidaritet og ta veloverveide valg. Med Kunnskapsløftet 2020 har bærekraftig utvikling kommet inn som tverrfaglig tema i skolen. Her skal skolen legge til rette for at elevene kan forstå grunnleggende dilemmaer og utviklingstrekk i samfunnet, og hvordan de kan håndteres.

En intensjon med fagfornyelsen har vært å bidra til et verdiløft i skolen, og et viktig anliggende i denne sammenheng blir å fremme en pedagogikk som bidrar positivt til å skape et bærekraftig skole- og nærmiljø. Bærekraftig utvikling handler ikke bare om klima- og miljøutfordringer, men også om sosiale forhold. FN-sambandet (2023) definerer sosiale forhold som sier noe om hvordan mennesker har det i samfunn, om de får oppfylt rettighetene sine, og om de har mulighet til å påvirke egne liv og samfunnet de lever i.

Forskning (Karseth et al., 2022) viser at bærekraftig utvikling er vagt formulert i LK20, og at temaet forstås nokså smalt i skolen. Det kan tyde på at skolene framover å begripe mer om begrepet bærekraftig utvikling på en slik måte at bærekraft vil kunne gjennomsyre skolen som organisasjon fra topp til bunn. Kan det i denne sammenheng tenkes at bærekraft i skolen lett bare blir til noe som omhandler komplekse, grønne klima- og miljøtiltak på en slik måte at vi lett glemmer menneskene i organisasjonen som jobber med dette?

Rektor kan sees på som krumtappen for å bygge en bærekraftig skole hvor selve nøkkelen er å ha blikket rettet utover og framover, mens man forbedrer organisasjonen innenfra. En lærende organisasjon kan sees på som organisasjoner der mennesker videreutvikler sine evner til å skape de resultater som de egentlig ønsker, der nye og ekspansive tenkemåter blir oppmuntret, der kollektive ambisjoner får fritt utløp og der mennesker blir flinkere til å lære i fellesskap (Senge, 1999).

Dette er vel og bra, men kan det tenkes at skolemedarbeidere i vår tid kan kjenne på følelsen av et kollektivt systemstress og press etter å få LK20s intensjoner realisert på en hurtig og effektiv måte? Snakker vi nok om at det er fysisk umulig for alle former for liv å blomstre og prestere konstant?

Regenerativ ledelse

En viktig tilnærming her kan være for kommunene å rette større søkelys på det som den senere tid har fått navnet regenerativ ledelse. Regenerativ ledelse handler om bærekraft på en slik måte den tar et oppgjør med utbrenthet, stress og slitne medarbeidere. Den innebærer et holistisk syn på ledelse inspirert av naturens logikk hvor regenerativ betyr å skape forholdene som bidrar til livet kontinuerlig; at du skaper mer liv enn du tar (Storm, 2020). Det handler om å skape et mer bæredyktig, rettferdig, kreativt og blomstrende lærer-/ansattliv innenfor et mer eller mindre «skynde-oss-langsomt»-perspektiv. Dette fordrer en tenkning om at bærekraft ikke bare handler om klima og miljø, men også om at vi må passe på oss selv og hverandre.

For skolelederne betyr dette å skape en mer bærekraftig organisasjonskultur hvor medarbeidere føler seg mer opplagte, nedstresset, kreative, glade og sunne. Å gå nærmere inn på den den omfattende filosofien bak regenerativ ledelse blir det ikke rom for i dette innlegget, men jeg ønsker denne tenkningen velkommen til Skole-Norge. En start kan være at skoleledere framover prøver å skape små lommer for sine medarbeidere hvor de ikke kjenner på opplevelsen av et konstant press på hele tiden å skulle måtte forbedre seg. Det dreier seg om å ta stillheten tilbake, slik at hjernen får en pause fra den travle arbeidshverdagen. Med andre ord: Lærere og andre ansatte i skolen har også behov for stillstand innimellom det daglige fokuset på skoleutvikling og daglig drift.

En start for skolelederne kan for eksempel være å invitere personalet sitt til felles fottur i utviklingstiden en gang i måneden, legge til rette for noen avspenningsøvelser i arbeidstiden samt legge til rette for fysiske «stillesoner» på skolen hvor ansatte kan roe helt ned. Eller hva med å invitere personalet til kreative «walk-and-talk»-møter ute i naturen? Et annet grep er å starte ettermiddagens team- og fellesmøter med total stillhet slik at folk får samle seg og klarne tankene, ofte etter en lang arbeidsdag i klasserommet. Denne motsatsen til det vi ellers kjenner som møteeffektivitet, vil kunne skape mindre stress, bedre betingelser for trivsel på egen arbeidsplass og flere opplagte voksne ute i klasserommene.

Skal vi trekke skolen i en mer bærekraftig retning framover, er vi avhengig av glade voksne som trives sammen og som evner å stresse ned på egen arbeidsplass. Regenerativ ledelsesfilosofi viser oss hvordan klima, miljø, samfunn og organisasjon kan sees som ett og samme bærekraftige livssystem, noe som igjen vil kunne smitte over på elevenes ve og vel og måten vi sammen tenker og utvikler organisasjonens måte å tenke bærekraft i praksis på. Eller som Odd Børretzen en gang uttrykte det: «Stillheten og langsomheten, er det ikke det som også er naturgleden?»

Referanser

 

 

 

 

debatt bærekraftig utvikling skolemiljø skoleledelse robert mjelde flatås rektor

Ledige stillinger

Powered by Labrador CMS