Hovedverneombud Inge Skogen sammen med rektorene Karen Wollberg og Lise Jakobsen.

Foto: Tom-Stian Karlsen/Askøyværingen

Rektorer slår alarm: «Skoleledere blør neseblod, har hjertebank og høy puls»

Rektorer i Askøy kommune har samlet seg i et «lederbrøl». – Vi er på bristepunktet, sier de.

Kaja Mejlbo

Publisert 18.08.2023 - 19:07 Sist oppdatert 19.08.2023 - 09:10

– Situasjonen er uholdbar. Jobben er blitt helseskadelig, sier Lise Jakobsen, rektor ved Tveit skole.

Hun er hovedtillitsvalgt for Skolelederforbundet i Askøy og Øygarden og en av fem skoleledere har signert et varselbrev der de slår alarm om situasjonen i Askøy-skolen. I brevet lister de opp 18 utfordringer for skolelederne. Og beskriver hvilke tilbakemeldinger de får fra kolleger i Askøyskolen:

«Skoleledere sover dårlig, blør neseblod, har hjertebank, høyt blodtrykk, mage- og tarmproblemer, tankekjør og høy puls. Noen skoleledere er sykemeldt, og noen gråter når vi snakker med dem om hvordan jobben deres er», heter det i varselet.

– Vi er alvorlig bekymret, for kvaliteten i skolen, for lederflukt og arbeidssituasjonen til kollegene våre, sier Jakobsen.

Karen Wollberg, rektor ved Hetlevik skole og medlem av aksjonsgruppa, merker selv at arbeidspresset påvirker helsa.

– Noen morgener våkner jeg med 100 i puls. Legen finner ingen feil med hjertet og sier at det trolig skyldes stress, sier Wollberg.

Fattig kommune

"Lederbrølet" i Askøy utenfor Bergen, ble dannet allerede i vinter. Wollberg, som sitter i styret i Utdanningsforbundet Askøy og i lederrådet i Vestlandet fylkeslag, ble kontaktet av en fortvilet rektor. Wollberg valgte å koble på kollegene i Skolelederforbundet. Nå har de samlet seg i aksjonsgruppa med et mål for øyet: Å sikre skolelederne i kommunen et forsvarlig arbeidsmiljø.

Varselbrevet har gått til forbundene sentralt, til hovedverneombud., myndigheter og politikere lokalt. Før sommeren hadde lokalavisa Askøyværingen et stort oppslag. Avisa snakket også med kommunedirektør Eystein Venneslan. Han pekte på at Askøy kommune er den 3. fattigste kommunen i landet.

– Jeg er klar over at skolesektoren er i en vanskelig situasjon, men de er langt fra alene om å ønske mer ressurser. Vi får lignende signaler fra flere sektorer i kommunen. Det er press på alle våre tjenester, sa Venneslan til lokalavisa.

Karen Wollberg sier hun er fullt klar over at den økonomiske situasjonen er svært vanskelig.

– Det finnes ingen enkel løsning. Ressursene er knappe. Men vi er nødt til varsle om hvor ille det er blitt. Dette kan ikke fortsette, sier hun.

– Etter loven har vi, som alle andre, rett på et forsvarlig arbeidsmiljø. Ifølge lovteksten skal det til og med være helsefremmende. Det tviler jeg på at noen skoleledere i Askøy opplever at de har, sier hennes aksjonskollega Dag Erik Holmedal.

Lederbrølet: 18 utfordringer for skolelederne

Vikarinnkalling - Sykefraværet er høyt, skolelederne bruker en stor del av arbeidstiden på å sette inn vikar for ansatte som er syke.

Det er krevende å få tak i vikarer. Når vi ikke klarer å skaffe vikarer, blir konsekvensen at rektor og/eller avdelingsleder må ta timene selv. Resultatet er at annet arbeid må tas på kveldstid/helg. Ledere får ikke betalt for disse vikartimene.

Koblingen SFO/avdelingsleder for skolen er svært uheldig, og oppleves utmattende for den avdelingslederen som har ansvaret. SFO trenger egen leder.

Lærere tjener i en del tilfeller mer enn avdelingsledere. (...) Dette påvirker antallet søkere til lederstillinger.

Ifølge Utdanningsforbundets oversikt over gjennomsnittsinntekt for skoleledere i Norge, tjener skoleledere i Askøy kommune betydelig mindre enn gjennomsnittet.

Vi skal ivareta et trygt og godt skolemiljø. Statsforvalteren viser hvilke krav vi må ivareta, sammen med dokumentasjonen § 9a krever. Inne i dette er også alle utfordringene vi møter med psykisk helse og vold og trusler. I ni av ti saker får ikke skolene medhold av Statsforvalteren i §9a- saker. Det i seg selv viser at vi ikke er rigget for det som forventes av oss. Skolene mangler juridisk kompetanse til å saksbehandle disse sakene med forventet kvalitet.

Det er økende antall avvik i skolene våre på vold og trusler, og her er det underrapportering. Vold og trusler er en stor påkjenning for barn/unge som opplever dette, og krever mye både å håndtere og følge opp.

Avvik fra ansatte som følge av elever som utagerer, kommer med trusler eller utøver vold, skal saksbehandles og tiltak iverksettes og følges opp. Ansatte blir redde og opplever arbeidsmiljøet sitt svært utrygt, og her har vi fått langtidssykemeldinger.

Taushetsplikten hindrer noen ganger samarbeid på tvers av ulike sektorer og hjelpeapparatet. Dette hindrer at barn og unge får den hjelpen de trenger. Det er både tidkrevende og utmattende og gir maktesløshet og oppgitthet fordi vi ser på barn som lider under manglende hjelp.

§ 9a er et eksempel på hvordan arbeidsmengden har økt. (...) Samtidig kan man se på ressurs gitt til ledelse i skolene i samme tidsrom. Det har ikke økt siden 2014.

Antallet elever med behov for spesialundervisning, og omfanget av behovet elevene har, samsvarer ikke med ressursene skolene blir tildelt. Dette resulterer i mangelfull mulighet til å møte elevenes behov.

Vi savner et bedre tverrfaglig samarbeid rundt barn med psykisk uhelse og andre utfordringer.

Henvendelser fra ansatte og foreldre krever i dag mer av en skoleleder, fordi alle svar må forankres i rett lovverk med rett paragraf, med utdypning og oversettelse av hva dette betyr i svaret fra oss. Det gjør at en enkelt henvendelse tar mer tid å svare ut enn tidligere.

Foreldre stiller stadig høyere krav til skolen med tanke på å legge til rette for, og håndtere, ulike vansker barna deres har. Dette gir seg utslag i omfattende møtevirksomhet og korrespondanse i form av telefonsamtaler, e-post og meldinger.

Vi trenger derfor mer tid til faglig utvikling og til å diskutere og planlegge skolens fremtidige utvikling.

Når håpløsheten brer seg, forsvinner også engasjementet. For skoleledere er det vanskelig å vite at vi ikke har virkemidlene eller ressursene som skal til for å hjelpe lærere med utfordringene i klasserommene.

Mange kvelder og helger gjennom hele året brukes til jobb, uten at det kompenseres.

Vi har lærere som vi vet søker seg ut av jobben. Vi ser at det brer seg en maktesløshet og oppgitthet hos ansatte i skolene.

Skylder på seg selv

Holmedal er avdelingsleder ved Fauskanger barne- og ungdomsskule. I fire år jobbet han selv som rektor.

– Jeg fikk gode tilbakemeldinger på jobben jeg gjorde, men jeg orket rett og slett ikke mer. På grunn av arbeidspresset i rektorjobben ble jeg sykemeldt for første gang på 15 år, forteller han.

Aksjonsgruppa forteller om kolleger som har slutta i jobben. Og om rekrutteringsutfordringer. Etter at hovedverneombud Inge Skogen ble koblet på løftes nå saken opp i Arbeidsmiljøutvalget i kommunen.

– Jeg har vært hovedverneombud i Askøy kommune i 20 år, og dette er første gang jeg har fått et samlet opprop fra skoleledere. Det sier noe om alvorligheten i varselet, sier Skogen til lokalavisa Askøyværingen.

Men ifølge "Lederbrølet" er ikke situasjonen ny.

– Så hvorfor har dere ikke varslet før?

– Jeg tror det handler mye om vi ikke har hatt en kultur for å dele det negative, sier Holmedal.

– Dessuten tror jeg alt for mange skylder på seg selv om de ikke takler jobben. At de ikke er dyktige nok, effektive nok eller robuste nok. Men det er egentlig systemet som ikke fungerer.

Beskriver jobben som helsefarlig

Skolelederne i aksjonsgruppa forteller om høye kvalitets- og rapporteringskrav. De forteller at enkeltsakene og ikke minst såkalte 9a-saker krever enormt med tid. I tillegg til dårlig økonomi, sliter også mange med høyt sykefravær i personalet og dårlig tilgang på vikarer.

De peker også på at skolene mangler juridisk kompetanse til å behandle 9a-sakene.

Det samme arbeidspresset beskrives i en undersøkelse Skolelederforbundet la frem under Arendalsuka. I den rapporten beskriver 7 av 10 rektorer jobben som helsefarlig. Bare et fåtall sier at de har tid til faglig utvikling.

– Vi får tilbakemeldinger fra rektorer på at de kjenner på belastningen av å sitte med ansvaret 24 timer i døgnet, uttalte leder i Skolelederforbundet, Stig Johannessen til Utdanningsnytt.

Karen Wollberg, rektor i Askøy, forteller at skolelederne der ikke en gang har ressurser til å følge opp de lovpålagte oppgavene.

– Bryter loven daglig

– Vi bryter loven hver dag. Det er elever som ikke får spesialundervisningen de har krav på. Vi må velge om vi skal gi tilpasset opplæring eller ha vikarer i timene, sier hun.

– Det er vi som ledere som må stå i de vanskelige møtene med elever og foresatte, når vi ikke har ressurser eller virkemidler til å gi det tilbudet de ønsker eller har behov for. Jeg forstår godt at foresatte kan bli fortvilte og sinte. Det blir en ekstrabelastning for oss ledere å stadig oppleve at vi ikke klarer å levere i tråd med lovverk og de forventningene brukerne og innbyggerne har til oss sier Dag Erik Holmedal.

Lise Jakobsen forteller at det har vært budsjettkutt i alle de snart 30 årene hun har jobbet i Askøyskolen.

– En dag når vi bunnen. Vi balanserer på en knivsegg. Det kan ikke fortsette sånn her. Vi fortjener en arbeidsmengde som er levelig, sier hun.

– Og elevene i Askøy fortjener et like godt skoletilbud som elever andre steder i landet. Til syvende og sist er det de som taper, legger Wollberg til.