– Det er ikke så vanlig at elever roser deg for jobben du gjør. Det kan man heller ikke forvente fra barn og ungdom. Men da er det desto viktigere at ledelsen lytter og gir deg tilbakemeldinger som bygger opp selvtilliten din som lærer igjen, sier Elisabeth.
Det er ikke hennes egentlige navn. Men hun ønsker å være anonym.
For tre år siden var hun ferdig min sin PPU og klar for læreryrket. Etter femten år med annen karriere gledet hun seg til å bytte beite. Men de første årene som lærer ble tøffe.
Hun startet ved en videregående skole. Etter ett år byttet hun til ungdomsskolen. Ingen av stedene fikk hun veiledning eller mentor.
En krevende situasjon det andre året i jobben, med høy arbeidsbelastning, liten mulighet for å samarbeide med andre lærere og en krevende klasse, førte til klager fra elever. Men hun opplevde at i stedet for få den støtten og oppfølgingen som hun trengte, følte skyld for det som hadde skjedd.
Da sommeren i fjor nærmet seg slutten, kjente hun at hun gruet seg til ny høst.
– Jeg kjente på angst for klager fra elever, foreldre eller rektor, sier Elisabeth.
I et innlegg på Facebook delte hun sin fortvilelse.
«Jeg gruer meg for å ikke strekke til. (...) Det er altfor liten tid til undervisningsplanlegging i skolehverdagen og jeg frykter igjen sene kvelder og en sliten kropp, det er "angsten" for klager fra elever og foreldre og rektor. (...) Jeg har erfaring fra andre yrker som også har vært tøffe, men læreryrket overgår alt!!»
– Jeg skal innrømme at jeg tenkte på å slutte, i alle fall ved den skolen, sier hun.
– Men jeg valgte å bli. I dag er jeg glad for det. Jeg vet at jeg er en god lærer. Og jeg lærte mye av situasjonen jeg var gjennom. Men jeg mener fortsatt at jeg ikke burde lært på den måten.
Fortsatt mange som ikke får veiledning
I 2017 bestemte et samlet storting at alle nyutdannede lærere skal omfattes av en veiledningsordning. I fjor vår ble ordningen evaluert. Sluttrapporten viste at flere nyutdanna lærere får veiledning enn tidligere, og at veiledning øker de nyutdannedes motivasjon for å bli i yrket. Men rapporten avdekket også at fortsatt får nesten fire av ti nye lærere ikke veiledning, og blant dem oppgir om lag hver fjerde at de ikke har fått noe informasjon om mulighetene for å få det heller.
Dessuten mangler mange veiledere formell veilederkompetanse og at det er utfordrende å finne tid til veiledning i hverdagen.
Pedagogstudentene, Utdanningsforbundets studentorganisasjon, mener det fortsatt er en vei å gå. De mener veiledning må forskriftsfestes, slik at alle kommuner plikter å tilby veiledning til sine nyutdanna lærere i skoler og barnehager.
– Det varierer veldig hvor gode skoler og barnehager er på veiledning av sine ferske kolleger, men alle nyutdanna lærere må forvente å få veiledning i sin første lærerjobb. Det bør de etterspørre når de søker jobb og før de starter å jobbe, sier leder i Pedagogstudentene, Lars Strande Syrrist.
Evaluering av veiledningsordningen
Sluttrapporten ble publisert i mars 2021.
Den viste at flere nyutdannede får veiledning enn før, men at det fortsatt er utfordringer knyttet til ordningen:
- Fra 2016 til 2019 økte andelen nyutdannede som får veiledning fra 55 til 63 prosent i barnehagen, og fra 61 til 65 prosent i skolen.
- Av de som ikke har mottatt veiledning, oppgir om lag hver fjerde at de de ikke har mottatt informasjon om mulighetene for å få veiledning.
- Tid er det største hinderet for få på plass en veiledningsordning, ifølge både eiere, barnehagestyrere og skoleledere.
- Evalueringen viser at kun om lag halvparten av veilederne har formell veilederkompetanse.
- Nyutdannede lærere som har fått veiledning er mer positive til sitt første år som lærer enn lærere som ikke har fått veiledning. De som har fått veiledning er også mer enige i påstanden om at de fremdeles jobber som lærer om fem år.
Han har klare råd til skoleledere som skal ta imot ferske lærere denne høsten:
– Det aller viktigste er kommunikasjon og forventningsavklaring. Ta i mot de nyutdanna, spør dem om deres forventninger og hva de har erfaring med fra utdanningen. Selv om lektorutdanningen er en nasjonal profesjonsutdanning er det store variasjoner i hva lærerstudenter får av praksis og opplæring underveis, sier Syrrist.
– Ledelsen må spørre om hva de føler seg trygge på og hva de tenker at de trenger mest hjelp med. Dessuten må de være seg bevisst hvilket ansvar de legger på de nyutdanna. Vi har hørt om ferske lærere som blir pålagt kontaktlærerjobb og som rett og slett blir litt utnyttet til å ta på seg mer enn de bør første året i jobb.
Les også: Lærerstudenter skal kurses i å takle foreldre bedre
Krever bedre praksis
På landsmøtet i vår besluttet Pedagogstudentene at bedre praksis er lærerutdanningene, med nødvendig finansiering, står høyt på deres agenda.
– Vi mener det bør være minst 140 dagers praksis i løpet av lærerutdanningen. Og minst like viktig, den må være god nok, sier Syrrist.
– Mange lærerstudenter opplever at de delta i klasserommet, men det er veldig variert om de får overvære for eksempel foreldremøter og utviklingssamtaler. Da får de heller ikke erfaring med alt det andre læreryrket innebærer enn selve undervisningssituasjonen, sier han.
«Første tre årene er verst»
Dette kan du forvente av veiledning
Pedagogstudentene har laget en oversikt over hva du som fersk lærer kan forvente av veiledningsordningen. Her er noen av punktene:
- Du bør få veiledning to første årene som ansatt i barnehage eller skole etter endt grunnutdanning, enten det er i fast eller midlertidig stilling.
- Du bør få en kvalifisert veileder. Det vil si en som er lærerutdannet som har formell veilederkompetanse, nødvendig faglig kompetanse og minst tre års erfaring som lærer. Veilederen bør ikke ha et formelt lederansvar for deg.
- Systematisk og planlagt veiledning som skjer så hyppig at det bidrar til læring og utvikling.
- Du må få være med å bestemme innholdet.
- Gjennomføringen må skje i samsvar med forskning og erfaringsbasert kunnskap og tilpasses lokale forhold.
Da Elisabeth skrev sitt innlegg på Facebook, kom det mange svar fra andre lærere.
«Det første du bør gjøre er å akseptere at du ikke strekker til», skrev en.
«De første tre årene er verst, så finner man sin vei etter hvert. Gode kollegaer er gull. Lederne dine er nyttige å bruke som veiledere. Ingen spørsmål er for dumme, og det er helt sikkert mange som har eller har hatt det på samme måten.», skrev en annen.
Noen minnet om at utdanning gjør deg kvalifisert for en jobb, men at det er erfaringen som gir deg kompetanse. Elisabeth opplever at hun får mer av det for hvert år. Men hun mener mange kunne fått en bedre start om ledelsen la bedre til rette.
– Jeg tenker på alle de uerfarne lærerne som slutter, som ikke orker å stå i jobben fordi det blir for mye for dem. De mister selvtilliten og sitter igjen med skammen. Det er en ganske alvorlig personlig opplevelse, sier hun.
Ros og åpenhet
Elisabeth mener mye er gjort selv ved små grep.
– Ledelsen må sette av tid til å lytte til hvordan en ny kollega har det. Det må ikke bli sånn at når du kalles inn til et møte hos rektor, så er det for å få en irettesettelse eller kritisk tilbakemelding. De møtene må også være for å rose folk for jobben de gjør og gi støtte.
Hennes råd til skoler og andre lærere er å sørge for gode team som samarbeider og deler, slik at arbeidsbyrden blir mindre på den enkelte.
– Det må tas mer hensyn til uerfarne og nyutdannede lærere så de ikke blir bare «kastet» ut i det, sier hun.
. Og til de nyutdanna er beskjeden klar:
– Du skal ikke kunne alt når du begynner. Du lærer underveis og du er god nok!
