Krever svar fra Brenna om omfattende lovbrudd i skoler og barnehager

– Dette er veldig alvorlig. Vi kan ikke være bekjent av at så mange barn ikke får den spesialpedagogiske oppfølgingen som de har rett på. Nå må kunnskapsministeren komme på banen, sier Hege Bae Nyholt (R), leder for Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Forrige uke skrev Kommunal rapport om omfattende lovbrudd i skoler og barnehager.

Avisen kunne forteller at Statsforvalterne gjennomførte 193 tilsyn i skoler og barnehager i fjor. Kun elleve av tilsynene ble avsluttet uten at statsforvalterne fant brudd på loven. Det kommer også fram at det i tre av fire tilsyn om spesialpedagogisk hjelp ble avdekket at eleven ikke fikk den hjelpen den hadde rett på i henhold til vedtaket.

Nå har Nyholt sendt et skriftlig spørsmål til kunnskapsministeren der hun spør hva Brenna vil gjøre for å sikre at barn og elever får oppfylt sin lovfestede rett til spesialpedagogisk hjelp, og hvordan vil statsråden følge opp tilsynsrapportene fra Statsforvalterne.

– Til syvende og sist er det oss, politikerne, med Brenna som øverste sjef som har ansvaret for at kommunene er godt nok rigget til å oppfylle barnas rettigheter, sier Nyholt.

Les også: Først som 19-åring ble Gina diagnostisert med spesifikke språkvansker

Utstrakt bruk av ufaglærte

I 2014 skrev førsteamanuensis ved lærerutdanningen ved NTNU, Marit Uthus, doktorgrad hvordan spesialpedagoger opplever sin arbeidshverdag. Hun avdekket at mange spesialpedagoger opplever jevnlig lovbrudd. En av spesialpedagogene fortalte at hen hadde ansvar for fire elever, med hvert sitt individuelle vedtak med rett til 15 timer spesialundervisning i uka. Men i stedet fikk de fire 15 timer på deling.

I 2017 kom også Barneombudet med rapporten "Uten mål og mening?". Den avdekket at mye av spesialundervisningen dessuten gjøres av ufaglærte. Det samme bildet ble bekreftet at professor Thomas Nordahls ekspertgruppe overleverte sin rapport om spesialundervisning i 2018. De slo fast at annenhver elev med spesialundervisning får oppfølging av ufaglærte.

Les også: Psykolog: Tilfeldig hvem som får spesialundervisning

Ekspertgruppen pekte på flere utfordringer:

• Mange barn og unge møter ansatte i barnehage og skole uten pedagogisk kompetanse
• Annethvert barn som får spesialundervisning får det av ufaglærte. Dette gjelder også for mange av barna som får spesialpedagogisk hjelp i barnehage.
• Det tar for lang tid før barn og unge får hjelpen de trenger. Elevene får ofte tilbud først i ungdomsskolen, mens det burde skjedd i barnehagen eller på barneskolen.
• Systemet virker ekskluderende. En av tre elever som får spesialundervisning blir tatt ut av klasserommet.
• Skolenes spesialundervisning har ofte lave forventninger til elevenes læring, og elevene lærer mindre enn de kunne gjort med et godt opplegg.

– Vi mener alle barn må få oppfylt sine rettigheter og at oppfølgingen må gjøres av ansatte med spesialpedagogisk kompetanse, sier Rødts Hege Bae Nyholt.

– Vi sier at vi satser på utdanning og barn og unge i Norge. Men vi gjør egentlig ikke det. Selv i det ordinære tilbudet driver vi med en minimumsbemanning og mange kommuner kutter i det spesialpedagogiske tilbudet. Det er ikke bare forkastelig, det er rett og slett dårlig samfunnsøkonomi.

Venter på Brenna

– Hva er Rødts løsning?

– Rødt mener det er nødvendig å styrke bemanningen i PPT, og på sikt innføre en bemanningsnorm, slik at barna raskt får den hjelpa de trenger. Spesialpedagogisk arbeid skal utføres av ansatte med spesialpedagogisk kompetanse, sier Nyholt.

– Hvem skal betale for det?

– Ansvaret ligger hos kommunene, men det er et nasjonalt politisk ansvar å sørge for at kommunene har ressursene som trengs for å sikre at barnas rettigheter blir ivaretatt.

– Må det få større konsekvenser for kommunene å bryte loven?

– Det er vanskelig å svarte på, men det er åpenbart for enkelt å bryte loven i dag, ettersom så mange gjør det. Nå håper jeg Brenna i sitt svar, peker ut en retning fra hvordan hun vil løse problemet.