Etter litt oppmuntring fra Johnny Henrik Skum våger barna seg på å røre reinhodet. Emma Rose konstaterer at det var mykt og ikke så skummelt.Foto: Alf Ove Hansen
Emma Rose er med på rein-slakt i barnehagen
Styrer Monika Skum sier de er opptatt av at barna tidlig skal gjøre seg erfaringer, som å bruke kniv og være med i tradisjonelt samisk arbeid.
– Blod og et hode. Vil dere ta på det? svarer reineier Johnny Henrik Skum.
– Neeeeiii, kommer det fra barneflokken.
– Det er ikke farlig. Bare prøv!
Emma Rose stikker forsiktig en finger på reinsdyrhodet. Hun går i Altas første kommunale samiske barnehage, Guovddáš mánáidgárdi, og er med på å skille og slakte rein.
– Jeg trives med å lære fra meg, og det er viktig at tradisjonskunnskap går videre, sier Johnny Henrik Skum fra reindistrikt 22 Fiettar. Han er med i reindrifta og vikarlærer på barneskolen i den lille bygda Máze. Det er musikk i ørene til styrer Monika Skum i Guovddáš mánáidgárdi.
Målet med samiske barnehager er å fremme barnas samiskspråklige kompetanse, styrke barnas samiske identitet og videreføre samiske verdier og kultur.
– Hva betyr det i praksis, og er den veldig ulik en norsk barnehage?
Den finske barnehagelæreren Bigga Aiko lærer Emma Rose lassokunsten. Ikke alt kan læres på barnehagelærerutdanningen, så samisk kunnskap er også avgjørende for å få jobb i barnehagen.Foto: Alf Ove Hansen
– I vår barnehage er samisk hverdagsspråket. Vi prater, synger og leser på vårt språk. Noe av pedagogikken og metodikken er nok litt annerledes. Vi har også et større fokus enn mange norske barnehager på at barna tidlig skal gjøre seg erfaringer, selvsagt med voksenstøtte. De får lære å bruke kniv og være med i tradisjonelt arbeid, forteller styreren.
Derfor er de her i Áisoraive, midt på fjellet 50 kilometer fra Alta sentrum der barnehagen er. Lavvoene er oppslått, reinskrotter på bakken er fri for innmat, mens andre er klargjort for tapping av blod. Blodet går til mat, tarmene til å lage pølser og skinn skal tørkes på veggen.
– De får være med på salting og tørking av kjøtt. Skinnet fra en av reinene tar vi også med oss til barnehagen og spikrer det på veggen til tørk. Alt dette er med på å skape identitet, sier Monika Skum.
Leder for oppvekst i Alta kommune, Rikke Raknes, sier de startet en egen samisk kommunal barnehage da behovet for samiske barnehageplasser var større enn det den private samiske barnehagen Áltta Siida klarte å tilby. Det var også et ønske fra politikerne. Alta er også en kommune i vekst, med mange samiske innbyggere fra indre Finnmark samt sjøsamer.
– Vi har mange som har mistet sitt samiske språk opp gjennom generasjoner. De ønsker nå å gi sine barn en samisk språkopplæring. Tidligere har vi hatt samiske avdelinger i norske barnehager, men vi syntes ikke det fungerte godt nok, sier oppvekstlederen.
Sametinget sier det er en grunnleggende menneskerettighet å ha mulighet til å bruke sitt eget språk.
Barnehagen Guovddáš mánáidgárdi
• Den ligger i Alta kommune og har to avdelinger: 9 plasser til barn mellom 0 og 3 år og 14 plasser for barn fra 3 til 5 år.
• Alta er Finnmarks største by med 20 000 innbyggere.
• Kommunen eier og driver 13 av 27 barnehager. Den har to samiske barnehager, én privat og én kommunal.
– Det er viktig med samiske barnehager, fordi språket vårt er truet. Selv om alle har samiske foreldre, er det ikke alle foreldre som snakker språket selv på grunn av fornorskningsprosessen. Samehetsen florer, selv om den er redusert. Vi trenger å gjøre barna oppmerksomme på og stolte av sin kultur, sier styreren.
I selve barnehagen har de derfor en lekelavvo med hjemmesydd bål. Ute har de en ekte lavvo. I dukkevogner ligger det samiskkledde dukker, og lassoer er snart på plass.
I en spesiell kiste – Giisa – gjemmer det seg egenlagde, samiske sangkort.
– En giisa brukes ofte til sølv og fine ting. Barna vet det skjer noe spesielt når den tas frem. Vi skulle gjerne lest enda mer samisk litteratur for barna, men utvalget av bøker, læremidler og pedagogisk materiell på samisk er ikke stort, sier styreren.
Kommunen ønsker to pedagoger per avdeling, for å få barnehager med høy kvalitet og god voksentetthet. Oppvekstleder Rikke Raknes sier at de har bedre voksentetthet enn mange andre steder. De ansatte må kunne samisk.
Monika Skum er styrer i Guovddáš mánáidgárdi, Alta kommunes første samiske barnehage. – Vår barnehage skiller seg fra de norske ved at språket er samisk, og noe av pedagogikken er litt annerledes, sier hun.Foto: Alf Ove Hansen
– Vi ønsker samisktalende med høy kompetanse. Samtidig ønsker vi ansatte med ulik bakgrunn, fordi Alta er en by med mange innflyttere. Så vi søkte etter ansatte med reindriftsbakgrunn, sjøsamisk bakgrunn og noe vi kaller for «bysamisk» bakgrunn, forteller Raknes.
Barnehagelærer Kristine Skum Skorpen liker å jobbe i barnehagen fordi hun får brukt det samiske språket og formidlet samiske tradisjoner og kunnskap til barna.
– Jeg trives med å lære fra meg, og det er viktig at den tradisjonelle kunnskapen går videre, sier Johnny Henrik Skum, som viser barna reindrift.Foto: Alf Ove Hansen
Oppvekstlederen tror barnehagen vil få en stor betydning for foreldre og barn som ønsker å ta vare på samisk språk og kultur. Hun synes også det er flott at Alta nå har to samiske barnehager som kan samarbeide og utveksle erfaringer.
Ailo Mateo har fått i oppdrag å sørge for at blodet røres helt til det blir kaldt, slik at det ikke stivner. Det brukes blant annet i blodpannekaker.Foto: Alf Ove Hansen
– Dette vil styrke den samiske kulturen og språket i Alta. Gjennom et godt samisk barnehagetilbud håper vi også å kunne rekruttere flere samiske barn inn i et samisk opplæringsløp i skolen, sier Raknes. Rundt oss arbeides det på alle kanter. Styrer Monika Skum har gitt Ailo Mateo en viktig oppgave: å røre reinblodet i bøtta til det blir kaldt, så det ikke stivner. Det skal brukes til blodpannekaker.
– Er det hardt arbeid? spør vi og får et blikk tilbake som sier: «Det ser du vel. Her jobber jeg.»
På Nordkalotten har samene eksistert som et folk med eget språk og egne tradisjoner før etableringen av nasjonalstatene.
Etter grensetrekkingen i 1751 ble samene ett folk med bosetting i fire stater: Norge, Sverige, Finland og Russland.
Fornorskning: I 1902 vedtok Stortingets ny jordsalgslov for Finnmark. Bare norske statsborgere kunne være kjøpere, og det skulle legges vekt på at den som fikk erverve jord «… kunne tale, lese og skrive det Norske Sprog og benytte det til daglig Bruk». Loven gjaldt til 1965.
Ingen kultur: I 1924 sier en parlamentarisk skolekommisjon at «Samisk åndsliv og kultur er noe som ikke finnes. Hele folkets egenart og begavelse peker ikke i den retning».
Alta-aksjonen: Alta-aksjonen i 1979/80 markerer et tidsskille i samepolitikken i Norge. Samene ble anerkjent som en minoritet og urfolk.
Språk i dag: De samiske språkområdene strekker seg over deler av Norge, Sverige, Finland og Russland. Alle samiske språk er karakterisert som truede eller nesten utdødde språk. De mest brukte i Norge er nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk.
Penger til barnehager: Sametinget har gitt 2,1 millioner ti barnehageprosjekter. Det har gått til dem som arbeider aktivt med å styrke og utvikle samisk språk i barnehagen. Guovddáš mánáidgárdi i Alta har fått 300 000 kroner.
