Får barn leke med former uten en bestemt funksjon, blir de gjort om til prinsesseslott, gryter og byggeklosser

Dagens samfunn er i stor grad preget av leker og gjenstander som tydelig viser hva det er, og hvordan det skal brukes. I masteroppgaven Hvordan kan åpne former skape fantasi i barns lek? fra Universitetet i Agder ønsket jeg å finne ut av hvordan barna bruker åpne former i sin lek.

Masteroppgaven min var todelt. Den besto av eget praktisk skapende arbeid og teoretisk refleksjon over dette arbeidet, gjennom observasjon av barnas lek med formene. Hovedmålet med masteroppgaven var å gi et bidrag til deltakende kunst for barn, der kunsten kunne inngå i barnets læring og fantasi. 

Med benevnelsen deltakende kunst ønsket jeg å utfordre den vanlige betrakterrollen der mennesker sanser og tolker et kunstverk ved å se på det visuelt. Med deltakende kunst oppstår ikke kunsten bare ved å visuelt se på den, den kommer til syne i møtet mellom kunst og deltakere. Kunsten kommer til syne i samhandling mellom kunstprodukt og menneske. (Kulturrådet, 2013). Jeg lagde selv de ulike formene, som var ulike kasser i forskjellige former og fasonger. Jeg ville undersøke hvordan barn bruker åpne former i sin lek. 

Jeg lot meg inspirere av den nederlandske arkitekten Aldo Van Eyck som har arbeidet mye med lekeplasser med geometriske former. Han benyttet forlatte urbane plasser og tilførte enkle former med mål at barna og deres foreldre skulle sette farger og bevegelse til (Demerjin, 2013). Jeg lagde formelementer som «tålte en trøkk», siden det var barn som skulle bruke dem fritt og uforstyrret. 

De skulle også brukes ute, og måtte være solide og ha en slitesterk overflate. I tillegg måtte de være trygge i bruk, og være praktiske å plassere og rydde opp. 

Fargene skulle være inspirerende og invitere til lek. 

Ulike typer former

I min studie tok jeg utgangspunkt i to ulike typer former. Funksjonsbaserte former er former som viser mer til hva det er, og hvordan det skal brukes. 

Åpne former er abstrakte former som ikke ligner noe spesifikt. En åpen form gir ikke et entydig svar på hva den er, og hva den skal brukes til. Det betyr at formene kan tolkes ut fra barnets ønsker, og i lekens verden omdannes slike former til det barna trenger i leken. 

Jeg startet mine undersøkelser ved å observere ulike lekeplasser og uteområdet i både barnehager i byen og på landet. Jeg la raskt merke til at samtlige lekeapparater og leker viste til en tydelig funksjon for hvordan de skulle brukes. Jeg hadde på forhånd en antakelse om at når ting ikke har en entydig funksjon, utfordres barna til utforskning og nysgjerrighet. 

Jeg ønsket å finne ut hvordan en åpen form kan invitere barna til selv å bruke fantasien. Jeg ville legge til rette for at barna kunne omskape formelementene til det de trenger i leken akkurat der og da. I masteroppgaven tar jeg utgangspunkt i teori, fra blant annet pedagogen Friedrich Frøbel, som jeg mener kan understreke og se barnas lek i et større perspektiv. 

Som inspirasjon har jeg benyttet kunnskap fra både pedagogikken, arkitekturen og kunsten. Dette er fagområder som korresponderer med det praktiske arbeidet i denne oppgaven. Jeg har også latt meg inspirere av kunstneren Eirik Gjedrem, som har laget skulpturer på torget i Kristiansand. 

Formene er så abstrakte at du ikke kan se hva de skal forestille. Barna bestemmer selv hva disse skulpturene skal være i møte med dem. Med sine former oppfordrer Gjedrem ikke kun til betraktning og beskuelse, men også til deltakelse.

Lager slott, raske biler og konglemål

Masteroppgaven er basert på observasjoner der barn i en barnehage får nye formelementer som er laget spesielt for oppgaven. Det aller første barna gjorde i møte med formene, var å snu og vende på dem. 

Ganske raskt begynte noen jenter å stable former oppå hverandre. De lekte at det var et slott, og undret seg over om tre prinsesser kunne bo i slottet. Observasjonene viste at barna omgjorde formelementene til det helt utrolige. 

De lagde hus til fuglene, brukte formene som trommer og lagde suppe i en av dem. De lekte butikk og bruke boksene som konglemål. Det var kun fantasien som satte grenser, og det var leken der og da som bestemte hva disse formene skulle være, eller hva de skulle bli til. 

Tenk at noe så «enkelt» kan invitere til så mye forskjellig lek. Ifølge pedagogen Friedrich Frøbel er åpne former en fordel, fordi de er med på å skape fantasi og læring. Frøbel påpeker at det er viktig å la barna prøve seg frem, konstruere og oppdage. Da blir barn skapende. Han mente at pedagogen ikke skulle legge frem elementer med en ferdig løsning, eller ferdig tenkt resultat. 

Selvstendighet og lek var de viktigste prinsippene for at et barn skulle vokse opp til å bli frie tenkende mennesker. Pedagogen skulle gi næring til barns fundering, så det selv kunne oppdage og se sammenhenger. Det var viktig i min studie at ingen av de barnehageansatte skulle komme med kommentarer eller forslag til hva formene jeg ga til barna kunne brukes til. 

De åpne formene skulle gi rom og mulighet for oppfinnsomhet og utforskertrang.

Endret uteområdene

Formelementene ga uteområdet til barnehagen et nytt utseende, men åpnet også opp for ny bruk. Formelementene førte til at uteområdet fikk flere bruksområder. 

De ble brukt som praktiske hjelpemidler, i konstruksjonslek og i rollelek. De ble gjort om til prinsesseslott, fuglekasser, biler, gryter, byggeklosser, instrumenter og konglemål. Formene ble også brukt som stoler når barna skulle spise eller ha samlingsstund. 

De ble brukt til å stå på for å klatre opp i trær, og de ble brukte til oppbevaring av gjenstander. Formene ble både gjort om til elementer som barna trengte i leken og førte til ny lek. Noen barn lekte tannlege fordi de syns den minste runde formen minnet om en skål hos tannlegen. 

Andre så en kongle trille ned i en av dem, og den formen ble dermed et konglemål. De oppdaget også hvordan en firkant ble til ved å plassere to trekanter sammen.

Resultater

Studien viser at åpne former skaper fantasi i barns lek. Barna tillegger formene egenskaper basert på sin forforståelse. 

De har allerede en kunnskap om for eksempel biler, tog, slott og hatter og overfører disse egenskapene til formelementene. Barna viser kreativitet og initiativ til lek når disse formelementene presenteres for dem. 

Formelementene åpner også opp for ny kunnskap ved at barna instruerer og lærer bort det de kan til hverandre. Leken skaper med andre ord kunnskap i tillegg til å ha en verdi i seg selv. Formene førte også til ny bruk av uteområdene.

Litteratur

oudenampsen, M. (2013). Aldo Van Eyck and the city as playground. 10.03.2015. Hentet fra: http://merijnoudenampsen.org/2013/03/27/aldo-van-eyck-and-the-city-as-playground/

Kulturrådet (2013). Deltagerbasert kunst – ikke nødvendigvis kvalitet? 02.03.2015. Hentet fra: http://kulturradet.no/kunstloftet/vis-artikkel/-/asset_publisher/wS73/content/kl-artikkel-2011- bishop-intervju/

GJEDREM, E. (Ukjent årstall). Eirik Gjedrem. 19.04.2015. Hentet fra: http://www.eirikgjedrem.no/arbeider.htm

Froebel USA (2013). Froebel gifts. 05.03.2015. Hentet fra: http://www.froebelgifts.com/

Arnesen, C. (2015). Hvordan kan åpne former skape fantasi i barns lek? Hentet fra Camilla Arnesen.pdf (unit.no), Universitetet i Agder.