Emma Rose er med på rein-slakt i barnehagen

– Hva er det? spør Emma Rose.

– Blod og et hode. Vil dere ta på det? svarer reineier Johnny Henrik Skum.

– Neeeeiii, kommer det fra barneflokken.

– Det er ikke farlig. Bare prøv!

Emma Rose stikker forsiktig en finger på reinsdyrhodet. Hun går i Altas første kommunale samiske barnehage, Guovddáš mánáidgárdi, og er med på å skille og slakte rein.

Les også: Samiske barnehager kan fremme barns livsmestring. Forskningsresultatene fra Telemarksforskning og dronning Mauds Mine Høgskole (DMMH) kan du lese på sørsamisk her. Du kan også lese dem på nordsamisk her.

Lærer å bruke kniv

– Jeg trives med å lære fra meg, og det er viktig at tradisjonskunnskap går videre, sier Johnny Henrik Skum fra reindistrikt 22 Fiettar. Han er med i reindrifta og vikarlærer på barneskolen i den lille bygda Máze. Det er musikk i ørene til styrer Monika Skum i Guovddáš mánáidgárdi.

Målet med samiske barnehager er å fremme barnas samiskspråklige kompetanse, styrke barnas samiske identitet og videreføre samiske verdier og kultur.

– Hva betyr det i praksis, og er den veldig ulik en norsk barnehage?

– I vår barnehage er samisk hverdagsspråket. Vi prater, synger og leser på vårt språk. Noe av pedagogikken og metodikken er nok litt annerledes. Vi har også et større fokus enn mange norske barnehager på at barna tidlig skal gjøre seg erfaringer, selvsagt med voksenstøtte. De får lære å bruke kniv og være med i tradisjonelt arbeid, forteller styreren.

Derfor er de her i Áisoraive, midt på fjellet 50 kilometer fra Alta sentrum der barnehagen er. Lavvoene er oppslått, reinskrotter på bakken er fri for innmat, mens andre er klargjort for tapping av blod. Blodet går til mat, tarmene til å lage pølser og skinn skal tørkes på veggen.

KEiiNO-Fred ble barnehagelærer takket være en mannlig ansatt som inspirerte ham da han selv var barn

– De får være med på salting og tørking av kjøtt. Skinnet fra en av reinene tar vi også med oss til barnehagen og spikrer det på veggen til tørk. Alt dette er med på å skape identitet, sier Monika Skum.

Les også: Da Emil (5) fikk pinnefekte 38 dager på rad under koronapandemien, skjedde det noe

Trenger flere

Leder for oppvekst i Alta kommune, Rikke Raknes, sier de startet en egen samisk kommunal barnehage da behovet for samiske barnehageplasser var større enn det den private samiske barnehagen Áltta Siida klarte å tilby. Det var også et ønske fra politikerne. Alta er også en kommune i vekst, med mange samiske innbyggere fra indre Finnmark samt sjøsamer.

– Vi har mange som har mistet sitt samiske språk opp gjennom generasjoner. De ønsker nå å gi sine barn en samisk språkopplæring. Tidligere har vi hatt samiske avdelinger i norske barnehager, men vi syntes ikke det fungerte godt nok, sier oppvekstlederen.

Les også: – Jeg tror barn vil leke mer enn de faktisk gjør

Truet språk

Sametinget sier det er en grunnleggende menneskerettighet å ha mulighet til å bruke sitt eget språk.

– Det er viktig med samiske barnehager, fordi språket vårt er truet. Selv om alle har samiske foreldre, er det ikke alle foreldre som snakker språket selv på grunn av fornorskningsprosessen. Samehetsen florer, selv om den er redusert. Vi trenger å gjøre barna oppmerksomme på og stolte av sin kultur, sier styreren.

I denne barnehagen er de inne og ute samtidig

Lekelavvo og lasso

I selve barnehagen har de derfor en lekelavvo med hjemmesydd bål. Ute har de en ekte lavvo. I dukkevogner ligger det samiskkledde dukker, og lassoer er snart på plass.

I en spesiell kiste – Giisa – gjemmer det seg egenlagde, samiske sangkort.

– En giisa brukes ofte til sølv og fine ting. Barna vet det skjer noe spesielt når den tas frem. Vi skulle gjerne lest enda mer samisk litteratur for barna, men utvalget av bøker, læremidler og pedagogisk materiell på samisk er ikke stort, sier styreren.

Les også: – I Norge får barna være med å koste ute - i USA ville barnehagen bli saksøkt

Ansatte må kunne samisk

Kommunen ønsker to pedagoger per avdeling, for å få barnehager med høy kvalitet og god voksentetthet. Oppvekstleder Rikke Raknes sier at de har bedre voksentetthet enn mange andre steder. De ansatte må kunne samisk.

– Vi ønsker samisktalende med høy kompetanse. Samtidig ønsker vi ansatte med ulik bakgrunn, fordi Alta er en by med mange innflyttere. Så vi søkte etter ansatte med reindriftsbakgrunn, sjøsamisk bakgrunn og noe vi kaller for «bysamisk» bakgrunn, forteller Raknes.

Barnehagelærer Kristine Skum Skorpen liker å jobbe i barnehagen fordi hun får brukt det samiske språket og formidlet samiske tradisjoner og kunnskap til barna.

Les også: «De mest fancy kledde storbyforeldrene har en tendens til å flippe ut når barna deres har fått skitt på skolen eller kommer for nærme dyr.»

Vil styrke det samiske

Oppvekstlederen tror barnehagen vil få en stor betydning for foreldre og barn som ønsker å ta vare på samisk språk og kultur. Hun synes også det er flott at Alta nå har to samiske barnehager som kan samarbeide og utveksle erfaringer.

– Dette vil styrke den samiske kulturen og språket i Alta. Gjennom et godt samisk barnehagetilbud håper vi også å kunne rekruttere flere samiske barn inn i et samisk opplæringsløp i skolen, sier Raknes. Rundt oss arbeides det på alle kanter. Styrer Monika Skum har gitt Ailo Mateo en viktig oppgave: å røre reinblodet i bøtta til det blir kaldt, så det ikke stivner. Det skal brukes til blodpannekaker.

– Er det hardt arbeid? spør vi og får et blikk tilbake som sier: «Det ser du vel. Her jobber jeg.»