Barne- og ungdomsarbeider Edel Skogen Andersen snakket selv norsk i oppveksten og er glad for at Emma Ulrikke (5) (t.v.) og Anna Olivia (5) og de tre andre barnebarna har fått muligheten til å lære kvensk i Bærtua barnehage.Foto: Ingun A. Mæhlum
Denne barnehagen jobber for at det kvenske språket ikke skal dø ut
Det kvenske språket er i ferd med å dø ut i Norge. Det gjør Bærtua barnehage noe med.
Bærtua barnehage i Lakselv i Finnmark har nemlig landets
eneste kvenske avdeling. Her lærer 11 barn kvensk språk og kultur.
Annonse
– Språket er i ferd med å dø ut, men vi forsøker å
revitalisere det og skape liv i det igjen, forteller pedagogisk leder Maija
Lindbäck engasjert. I dag er det et sted mellom 2000 og 8000 personer i Troms
og Finnmark som snakker det kvenske språket.
Det er nesten ingen av foreldrene til barna i barnehagen som
snakker kvensk. I likhet med samene opplevde kvenene en nasjonal fornorskningspolitikk
fram til sekstitallet, med etterdønninger langt inn på åttitallet. Det ble
ansett som best for barna å glemme sitt morsmål og kun snakke norsk. I
besteforeldregenerasjonen ble det vanlig å snakke norsk med barna, og norsk var
også skolespråket. Mange skammet seg over sin kvenske bakgrunn og ville legge
den bak seg. I dag finner flere og flere kvener tilbake til sine røtter, men
språket er nesten tapt. Det ønsker Bærtua barnehage å gjøre noe med.
Bærtua barnehage
Bærtua barnehage er eid av Saarela Barnehage AS.
Den har 60 plasser fordelt på fem avdelinger.
Den har både en kvensk og en samisk avdeling, i tillegg til
norsk.
– Jeg synes det er veldig stort at mine egne barnebarn har
gått her, sier Edel Skogen Andersen. Hun jobber som barne- og ungdomsarbeider
på den kvenske avdelingen Variksenmarjointupa (Krøkebærstua).
– Den gaven barna får, er å lære det språket som har vært
mitt hjertespråk, sier Edel. Selv snakket hun norsk som barn, men hun vokste
opp i et trespråklig hjem, der moren snakket samisk, og faren snakket kvensk.
– Jeg har fått alle tre språkene i arv, forteller hun.
Porsanger i Finnmark ble i 2003, som den første kommunen i
landet, definert som en trespråklig og trekulturell kommune: norsk, kvensk og
samisk. Mange av innbyggerne som er født før midten av femtitallet, snakker
alle tre språkene. I 2016 begynte kommunen med såkalt kvensk språkreir i
samarbeid med Kvensk Institutt, der barnehagebarn en gang i uka fikk tilbud om
en introduksjon til kvensk språk og kultur. Mange foreldre viste interesse for
et heldagstilbud, og i 2018 åpnet Bærtua en egen avdeling.
Pedagogisk leder Maija Lindbäck jobbet allerede i
barnehagen, og valgte å ta et grunnkurs i kvensk ved Universitetet i Tromsø.
– Faren min har kvensk som morsmål, og jeg har hørt språket
hele livet, så jeg forstår det flytende, men snakker ikke helt flytende selv.
Jeg var faktisk ikke så obs på at jeg er kvensk, før vi startet med språkreir,
sier Maija. Siden dette er landets første og eneste kvenske barnehageavdeling,
må de selv utvikle eget materiell og opplegg.
– Vi fornyer det kvenske språket og gjør det mer
barnevennlig, sier Maija. Det finnes lite barnelitteratur på kvensk, men Bærtua
har tatt grep og oversetter eller lager egne sanger, rim og regler.
Nektet å snakke kvensk
I høst fikk de for første gang ettåringer i avdelinga.
– Det gir virkelig innflytelse på språk-
opplæringa, mener Maija.
– Nå kan de få et oppdrag på kvensk og skjønner med en gang
hva vi ber dem om, sier hun.
De ansatte ønsker også at barna skal lære å være stolte av
det kvenske.
– Pappa har aldri opplevd å være stolt av det kvenske
språket og kulturen. Han bodde på internatskole. Der ble han nektet å snakke
kvensk, selv om han ikke forsto norsk, forteller Maija. Hun sier dagens unger
er oppriktig stolte av språket og kulturen – og kvenfolkets dag er en stor
festdag for dem.
– Det har skjedd en kjempeutvikling, sier Maija.
Laksefiske som språkopplæring
– Vi pleier å leke gamle dager, forteller Kristin Skogen
Eriksen (5).
– Dette er kvenbrød med litt kvist oppi, forklarer hun.
– Barkebrød, skyter Edel inn. I lekekroken er det mange
gamle ting. Det mest populære er kaffekverna. Med ekte kaffe.
– Gjenbruk var en del av den tradisjonelle kvenske kulturen,
og vi tar vare på alt, forklarer Edel.
– Den beste måten å lære språket på er å knytte det til
opplevelser, mener styrer Mona Skanke.
– Barna forbinder ordene med opplevelsene, og det blir
lettere å fortelle om det til andre etterpå, forteller styreren. Derfor besøker
avdelinga ofte kvenske kulturinstitusjoner. De drar på utstilling for å se
tradisjonelle elvebåter, eller de drar på isfiske om vinteren og laksefiske om sommeren.
På kvenfolkets dag lager de tradisjonell kvensk kjøttsuppe, lihavelli, kokt på
bokna fårekjøtt. Barnehagen følger det kvenske årshjulet, som består av åtte
årstider, og naturen er det viktigste de jobber med.
Annonse
Har språket på skolen
Skolen rapporterer om at de opplever virkninger av den
kvenske avdelingen i barnehagen.
– Alle som har gått på Krøkebærstua, har fortsatt med
språket på skolen, mener Mona.
– Vi bruker kvensk gjennom hele dagen i alle situasjoner,
men når barna kommer hjem, er det ingen foreldre å prate med, sier Maija.
– Drømmen er at vi kan tilby kvensk språkkurs til foreldre
som har barn på avdelinga, slik at barna ikke bare hører kvensk hverdagsspråk i
barnehagen, men også hjemme, sier Maija.
Kvensk språk
Rundt 2000–8000 personer snakker kvensk/finsk i dag, avhengig av hvilke kriterier som legges til grunn.
Arbeid for å utvikle kvensk til skriftspråk begynte for
alvor i 2007 og pågår fortsatt.
Først i 2012 kom det lærebøker på kvensk til bruk i
grunnskolen.
Universitetet i Tromsø underviser i kvensk språk, kultur og
litteratur.
Det kom større grupper fra Finland til Norge på 1700- og
1800-tallet som etablerte seg i noen av de beste landbruksområdene i Finnmark
og Nord-Troms. De kombinerte landbruk med fjordfiske og laksefiske i elvene.
Kvener er en av fem nasjonale minoriteter i tillegg til
jøder, romani, rom og skogfinner.
Kvenfolkets dag markeres 16. mars.
Porsanger og Skibotn er de to eneste kommunene som er
erklært trespråklige og trekulturelle: kvensk, samisk og norsk.
Det finnes trolig mellom 10 000 til 15 000 kvener i Norge,
ifølge offisiell statistikk, men tallet er usikkert.