Ingen fare, vi er her i år også
Debatt: I min kommune er de blitt ganske flinke til å bruke bakdøra til læreryrket. Det viktigste er at det er noen på jobb.
Publisert
Sist oppdatert
Vi skriver august, og lærerne vender tilbake til klasserom og avdelinger. I løpet av sommeren har vi lest og hørt at søkertallene til lærerutdanningene fortsatt dropper. Mange av landets kommuner, deriblant min egen, sørger likevel for å være klare før oppstarten for barna. Her er vi nemlig etter hvert blitt ganske flinke til å bruke bakdøra til læreryrket. Det viktigste er at det er noen på jobb. Hvem det er og hvilken utdanning de har, er underordna når skole- og barnehageåret nærmer seg.
Her, i en av Norges rikeste kommuner, kan lærerne tjene vesentlig mindre enn i nabokommunene. Juni ble avsluttet med lærere som forsvant til nabokommunene og rektorer som rev seg i håret av at de ikke kan matche lønnstilbudene fra andre steder. Skolene og barnehagene strever med å skaffe vikarer og å følge opplæringsloven og barnehageloven, og kan ikke tangere lønns- og arbeidsbetingelser andre steder.
Du skulle kanskje ikke tro at kommunebudsjettet var så trangt i en av Norges rikeste kommuner, her vi leverer overskudd år etter år. På den andre siden kan det jo tenkes at det er en grunn til at kommunen går i overskudd. Som lokallagsleder i Bærum har jeg lenge advart mot underfinansiering av oppvekstfeltet.
Valgkampen er i gang
Valgkampen til kommune- og fylkestingsvalget er godt i gang rundt i landet. Det er en gyllen anledning til å få lurt fram et kommunebudsjett der oppvekstfeltet blir prioritert. For oss tillitsvalgte er valg og budsjettarbeid prioriterte oppgaver denne sommeren og høsten. I tillegg til det sedvanlige arbeidet for å følge opp ledere og lærere som er fortvila over å ikke få ressurser nok til å gjøre jobben sin, eller lærere som redd for å bli slått på jobb.
Mange av landets øyne vendes snart mot Arendal, i alle fall de viktige øynene og ørene. Hvert år samles ledende organisasjoner, firmaer, politikere, kommunale ledere og forskere i sørlandsbyen for å diskutere, belyse og kanskje til og med få svar på ulike temaer de er opptatt av. Dette er kanskje landets viktigste arena for å se og bli sett, eller snakke og bli hørt.
På ønskelista mi denne høsten står det blant annet at Arendalsuka også kunne være en arena der de viktige snakka om virkeligheten, slik vi ser den hver dag. Slik virkeligheten er for lærere og ledere i skole og barnehage. Jeg tviler på at det ønsket går i oppfyllelse i år.
Fram til virkeligheten demrer hos toppene, får vi andre forsøke å gjøre det beste ut av det. Vi som er tillitsvalgte ute i kommunene må samarbeide som best vi kan for å dele tips og spørre andre lokallag om råd i enkle og vanskelige saker. Lærerne er helt avhengig av sterke og fokuserte lokallag også når det ikke er umiddelbar streikefare.
Lokallagene er her fortsatt. Vi er nærmest medlemmene og vi kan gjøre noe med virkeligheten, men bare om vi gjør det sammen. Vi må fokusere på de beste rammene for støttesystemene, for skoler og barnehager, så kan eliten spise kirsebær sammen og fokusere på viktige saker som eldrebølge, kunstig intelligens og partilederdebatter.
