Saers får erstatning mot byrådets vilje. Byrådspartiene stemte mot, men han er tilkjent erstatning etter flertall fra Rødt, Høyre, Venstre, Folkets Parti, KrF og Sp.
Etter politiske dragkamper over flere år, får altså Saers en unnskyldning og en erstatning for volden han ble utsatt for av en elev da han underviste på Oslo handelsgymnasium i 2014.
Et forslag om å gi Saers ytterligere 250.000 kroner til dekning av saksomkostninger fikk ikke flertall.
Selv er Saers glad, men langt fra fornøyd med forslaget til vedtak. Han vil se resultater av den kampen han har ført for at alle lærere og elever skal føle seg trygge i skolehverdagen.
– Jeg er ikke fornøyd før jeg får se konkrete endringer. Oslo kommune må ta på alvor det lagmannsretten ga meg medhold i, nemlig at arbeidsmiljøloven gjelder for lærere og at taushetsplikten ikke er til hinder for å informere lærere om en potensielt voldelig elev. Så langt har jeg ikke sett at Oslo kommune har fått på plass noe nytt og forsvarlig system som kan sikre at det som skjedde med meg ikke kan skje med andre arbeidstakere i kommunen, sier han.
Saers-saken
- Clemens Sars gikk i 2018 til sak mot Oslo kommune, og krevde en oppreisning på 250.000 kroner.
- I dommen fra Oslo tingrett, 13. april 2018, ble Oslo kommune frifunnet for å ha utvist «grov uaktsomhet i skadeerstatningslovens forstand» og Saers ble idømt saksomkostninger.
- Saers anket til Borgarting lagmannsrett. Der ble anken forkastet 2. desember 2019.
- Deretter forsøkte Saers å få saken sin behandlet i Høyesterett, men det avslo ankeutvalget 17. mars 2020.
- I tillegg ble Saers-saken begjært gjenåpnet i Gulating lagmannsrett i mai 2020, med påberopt nye bevis, men saken ble igjen avvist.
Det som ser ut til å bli vedtatt, er Venstres forslag om et erstatningsbeløp på 350.000 kroner. I tillegg foreslår Folkets parti å gi Saers ytterligere 250.00. Det forslaget ligger ikke an til å få flertall.
Byrådets forslag om en generell voldsoffererstatning som byrådspartiene og Venstre har gått inn for ser heller ikke ut til å få flertall. Finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG) innrømmer i et notat at en slik ordning ikke er realistisk. Grunnen er blant annet beløpet vil bli avkortet mot andre ordninger.
Mener alarmklokkene burde ringt
Mehmet Kaan Inan, utdanningspolitisk talsperson for Oslo Høyre, mener saken er pinlig for byrådet. Nå håper han den vil få konsekvenser for hvordan kommunen behandler ansatte.
– Hvis alarmklokkene ikke har gått i byrådet før, så bør de gjøre det nå. Denne saken har vært pinlig dårlig håndtert av Raymond Johansen og byrådet hans gjennom mange år. Nå er også Venstre lei av stadige utsettelser og nye forsøk på ansvarsfraskrivelse fra byrådets side. Derfor har vi kommet i en situasjon hvor bystyret skjærer gjennom og sier at nok er nok.
LES: Rystet da voldsutsatte Saers fortalte om egen sak
– Det går en grense for hvor dårlig det går an å behandle egne ansatte. Den grensen har byrådet tråkket over i denne saken. Dette er et stort nederlag for Raymond Johansen og Arbeiderpartiet, og en stor seier for alle ansatte i Oslo kommune som har blitt utsatt for helt uakseptable voldshendelser på jobb. Nå er jeg først og fremst glad på vegne av Clemens Saers. Jeg tror ikke erstatningssummen er det viktigste for ham, selv om pengene vil komme godt med, men støtten og anerkjennelsen fra bystyret som er Oslo kommunes øverste politiske organ, sier Inan.
– Clemens Saers kan nå se seg selv i speilet å si at han hadde rett, at arbeidsgiveren sviktet ham, og det tror jeg er aller viktigst for ham. Samtidig bør det være en oppmuntring for alle Oslo kommunes ansatte nå rett før 1. mai å vite at om de opplever vold og trusler på jobben, så står de ikke alene. Oslo kommune, som er en av landets største arbeidsgivere, ser dem og bryr seg om dem, sier Inan.
– En historisk dag
For Simon Malkenes, lektor, stipendiat og sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet er dette en historisk dag. For ham har kampen for et trygt arbeidsmiljø for lærere og elever i Osloskolen vært en kampsak siden han begynte som lærer på Ulsrud videregående skole.
– Debatten om vold i Osloskolen begynte for alvor å nå mediene i 2017, året før Clemens Saers gikk til erstatningssak mot kommunen. Siden har Saers og hans kamp for å få en unnskyldning og en oppreisning fra Oslo kommune fulgt meg. Selv om hans sak fikk langt mer alvorlige konsekvenser for ham personlig, kjenner jeg meg igjen i den måten han ble behandlet på i etterkant. Vi fikk begge en følelse av at det er lærere som sier ifra som er problemet, sier Malkenes.
– Mangelen på åpenhet og ytringsfrihet for lærere er en kamp Saers og jeg har stått sammen om. Det samme kan sies om det å skape et trygt og godt arbeidsmiljø for alle lærere og elever. Dessuten har vi begge kjempet en hard kamp for å få innsyn i vår egen sak. Saers og jeg har sendt flere skriftlige klager både til Oslo kommune og til Sivilombudsmannen for å få innsyn i vår egen sak. Fortsatt er det dokumenter jeg ikke har fått innsyn i, sier han.
Da Saers endelig fikk medhold fra Sivilombudsmannen, og også Oslo Høyre fikk innsyn i kommuneadvokatens vurderinger, ble det flertall for å ta Saers-saken opp på nytt. Malkenes håper Oslo kommune har lært noe av denne saken som vil komme alle lærere til gode.
Kommunen slapp dagbøter
Heller ikke Arbeidstilsynet er fornøyde med Oslo kommunes innsats for å forebygge vold og trusler i Osloskolen. De varslet derfor dagbøter, dersom kommunen ikke hadde et forsvarlig system på plass innen 15. mars. Fredag 22. april ble det klart at Utdanningsetaten slipper dagbøter. Men Arbeidstilsynet kommer til å varsle nye pålegg, skriver Dagsavisen.
Om erstatningsbeløpet sier Saers at det på langt nær dekker de utgiftene han har hatt til å gå til rettssak mot kommunen. Det er nå gått åtte år siden han ble utsatt for vold fra en elev da han underviste på Oslo handelsgym. Den da 18 år gamle eleven ble dømt til seks måneders fengsel og til å betale Clemens Saers en oppreisningserstatning, penger Saers hevder han ikke har sett noe til.
Saers ble imidlertid tilkjent yrkesskadeerstatning som resultat av at han ble varig fysisk skadet og at han i tillegg har fått en posttraumatisk stresslidelse (PTSD).
– Med dette er ikke en erstatning fra min arbeidsgiver. Jeg har selv betalt inn yrkesskadeforsikring og på det grunnlaget fikk jeg utbetalingen, påpeker han.
På spørsmål om hva han mener om beklagelsen sier Saers:
– Det hjelper ikke å beklage voldshendelsen i etterkant. Det har ordfører Marianne Borgen (SV) allerede forsøkt seg på. Kommunen burde sørget for et forsvarlig arbeidsmiljø i forkant. Det har jeg fått rettens medhold i at de burde gjort. Når det ikke skjedde burde Oslo kommune beklage måten min arbeidsgiver har oppført seg på i etterkant. Det har heller ikke skjedd, sier Saers.
Forlanger håndfaste bevis
Da Saers i 2018 gikk til rettssak mot kommunen for å få utbetalt oppreisningserstatning, endte det med at lagmannsretten slo fast at kommunen ikke hadde opptrådt «grovt uaktsomt», noe loven krever for at oppreisningserstatning skal kunne utbetales.
Saers mener likevel at hans arbeidsgiver, Oslo kommune, burde behandlet ham på en helt annen måte. Da han fikk 15 minutter til å orientere Finansutvalgets medlemmer om sin sak i januar i år, sa han: «Jeg ber ikke bystyret om å overprøve rettsapparatet. Jussen har talt. Nå dreier det seg om moral og et håndfast bevis på at Oslo kommune står bak Oslo-skolens lærere og vil sørge for å gjøre arbeidsplassen deres sikker.»
Saers viser til at Arbeidsmiljøloven har som formål «å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger.»
– Både voldshendelsen og måten min arbeidsgiver behandlet meg på i etterkant, viser at arbeidsmiljøloven ikke er overholdt. Derfor har jeg tenkt å kjempe videre så lenge jeg lever. Det gjør jeg selv om mine to fagforeninger Utdanningsforbundet og Norsk lektorlag ikke har gitt meg verken den økonomiske eller den menneskelige støtten jeg kunne trengt i alle disse årene, sier han.
En lang politisk kamp slutter i dag
Folkets parti og Høyre har kommet med flere forslag om å gi Clemens Saers en unnskyldning og en erstatning fra Oslo kommune. Men forslagene er enten blitt nedstemt eller skjøvet ut i tid.
I oktober 2021 ble Høyre og Rødt enige om å ta saken opp i bystyret på nytt. Dermed var det flertall for Høyres erstatningsforslag. Men etter et møte i Finansutvalget i desember 2021 hevdet Venstres Hallstein Bjercke at Høyre hadde forsøkt å kuppe saken, som opprinnelig var fremmet av Bjørn Revil i Folkets parti i 2019. Revil var uenig i saksgangen og dermed ble saken utsatt til tidlig i 2022.
Da saken skulle opp i bystyret i januar 2022, tok den plutselig en ny vending. Etter råd fra kommuneadvokaten måtte man finne en ordning som kunne sikre likebehandling av alle arbeidstakere utsatt for vold i Oslo kommune. Forslaget om en slik generell ordning fikk støtte fra Venstres Hallstein Bjercke. Nå viser det seg at forslaget går vasken.
Utvidet voldsoffererstatning ikke realistisk
Utredningen av en utvidet erstatningsordning for ansatte som skades som følge av vold fra bruker blir oppsummert i et notat til finansutvalget i mars 2022. Der redegjøres det for en rekke utfordringer knyttet til en utvidet oppreisningserstatning ved voldsskader, samt mulighet for utvidet menerstatning.
Problemet er blant annet at et nytt lovforslag vil komme i konflikt med avkortningsbestemmelsene i skadeserstatningsloven, heter det.
I et notat fra finansbyråd Einar Wilhelmsen i MDG står det at omfanget av avkortning skal fastsettes etter en skjønnsmessig vurdering. Han ser likevel en reell risiko for at oppreisningserstatning fra Oslo kommune, av en viss størrelse, vil medføre avkortning av erstatning fra kontoret for voldsoffererstatning. Et annet problem er regress fra skadevolder. Det innebærer etter byrådens vurdering at en ordning med ekstra oppreisningserstatning ikke er et realistisk alternativ.
Derimot kan utvidet menerstatning ved voldsskade utredes videre.
