Foto: Erik M. Sundt
NTNU: PISA måler læringsmiljøet best - Elevundersøkelsen er smal
PISA er den undersøkelsen som er mest omfattende på temaet læringsmiljø i skolen, mens Elevundersøkelsen i liten grad undersøker elevenes opplevelse av hva skolen gjør for å skape et godt læringsmiljø, slår forskere ved NTNU fast.
Rapporten er basert på en gjennomgang av undersøkelser av læringsmiljøet i skolen i Norge og fire andre land; Australia, Danmark, Tyskland og USA. Rapporten er utarbeidet av forskere ved NTNU Samfunnsforskning.
Den slår fast at læringsmiljø måles ulikt i undersøkelsene. Det er ikke enighet om hva som skal defineres som læringsmiljø i de ulike undersøkelsene. Det er forskjeller i hva undersøkelsene vektlegger og hvordan de prøver å måle ulike dimensjoner på det som kalles for læringsmiljø.
NTNU mener at dagens elevundersøkelse er smal, da den i hovedsak spør eleven om konkrete forhold ved læringsmiljøet. Den undersøker i liten grad elevenes opplevelse av hva skolen gjør for å skape et godt læringsmiljø.
Sammenlignet med de andre undersøkelsene i norsk skole som er med i kartleggingen, mener NTNU at PISA er den undersøkelsen som er mest omfattende på temaet læringsmiljø i skolen. Elevene får flere forskningsbaserte spørsmål om hvordan de opplever læringsmiljøet samtidig som at spørsmål om elevens livssituasjon er inkludert i spørsmålene.
Elevundersøkelsen har flere formål
FAKTA om rapporten
Følgende undersøkelser er inkludert i kartleggingen:
- Barn og Medier,
- EU Kids Online,
- Health behaviour in school aged children (HBCS),
- International Civic and Citizenship Education Study (ICCS),
- Klassetrivsel,
- PISA,
- TIMSS og
- Ungdata.
I tillegg til er ulike undersøkelser som måler elevers læringsmiljø i Tyskland (Berlin), Danmark, Australia og USA (California) inkludert.
Rapporten er skrevet på oppdrag for Utdanningsdirektoratet, og er et bidrag til revisjonen til direktoratet av Elevundersøkelsen.
Undersøkelsene kan både ha som formål å være et styringsverktøy og å være et hjelpemiddel til utviklingsarbeid lokalt. Elevundersøkelsen fyller begge formålene. Andre land differensierer i større grad offentliggjøringen av resultatene til de ulike formålene, enn det Udir gjør med Elevundersøkelsen.
Felles er likevel at det er minstekrav til antall besvarelser før resultatene blir offentliggjort, for å ivareta elevenes anonymitet.
LES: Lydmiljøet i klasserom påvirker elevenes læring
Blant undersøkelsene som inngår i studien, er det kun Elevundersøkelsen som både gir nasjonale representative resultater og resultater på skolenivå - og for skolene på et enda mer detaljert nivå. Ungdata gir resultat på kommunenivå, men ikke årlig for alle kommunene, slik Elevundersøkelsen gjør. Klassetrivselundersøkelsen er i motsett ende, og gir primært resultater på elevnivå, skriver forskerne i rapporten.
Undersøkelsene i andre land gir mer bistand til å tolke resultatene, enn det Elevundersøkelsen gjør. I Tyskland blir resultatene tolket av både eksterne og interne aktører på skolen. Deler av resultatene presenteres i en offentlig rapport på aggregerte nivå. De mer detaljerte resultatene holdes internt på skolen.
.
