NTNU: PISA måler læringsmiljøet best - Elevundersøkelsen er smal
PISA er den undersøkelsen som er mest omfattende på temaet læringsmiljø i skolen, mens Elevundersøkelsen i liten grad undersøker elevenes opplevelse av hva skolen gjør for å skape et godt læringsmiljø, slår forskere ved NTNU fast.
Rapporten er basert på en gjennomgang av undersøkelser av læringsmiljøet i skolen i Norge og fire andre land; Australia, Danmark, Tyskland og USA. Rapporten er utarbeidet av forskere ved NTNU Samfunnsforskning.
Den slår fast at læringsmiljø måles ulikt i undersøkelsene. Det er ikke enighet om hva som skal defineres som læringsmiljø i de ulike undersøkelsene. Det er forskjeller i hva undersøkelsene vektlegger og hvordan de prøver å måle ulike dimensjoner på det som kalles for læringsmiljø.
NTNU mener at dagens elevundersøkelse er smal, da den i hovedsak spør eleven om konkrete forhold ved læringsmiljøet. Den undersøker i liten grad elevenes opplevelse av hva skolen gjør for å skape et godt læringsmiljø.
Sammenlignet med de andre undersøkelsene i norsk skole som er med i kartleggingen, mener NTNU at PISA er den undersøkelsen som er mest omfattende på temaet læringsmiljø i skolen. Elevene får flere forskningsbaserte spørsmål om hvordan de opplever læringsmiljøet samtidig som at spørsmål om elevens livssituasjon er inkludert i spørsmålene.
Elevundersøkelsen har flere formål
Undersøkelsene kan både ha som formål å være et styringsverktøy og å være et hjelpemiddel til utviklingsarbeid lokalt. Elevundersøkelsen fyller begge formålene. Andre land differensierer i større grad offentliggjøringen av resultatene til de ulike formålene, enn det Udir gjør med Elevundersøkelsen.
Felles er likevel at det er minstekrav til antall besvarelser før resultatene blir offentliggjort, for å ivareta elevenes anonymitet.
LES: Lydmiljøet i klasserom påvirker elevenes læring
Blant undersøkelsene som inngår i studien, er det kun Elevundersøkelsen som både gir nasjonale representative resultater og resultater på skolenivå - og for skolene på et enda mer detaljert nivå. Ungdata gir resultat på kommunenivå, men ikke årlig for alle kommunene, slik Elevundersøkelsen gjør. Klassetrivselundersøkelsen er i motsett ende, og gir primært resultater på elevnivå, skriver forskerne i rapporten.
Undersøkelsene i andre land gir mer bistand til å tolke resultatene, enn det Elevundersøkelsen gjør. I Tyskland blir resultatene tolket av både eksterne og interne aktører på skolen. Deler av resultatene presenteres i en offentlig rapport på aggregerte nivå. De mer detaljerte resultatene holdes internt på skolen.
.
