Barn må gjenkjenne sin familieform i det barnehagen presenterer

Vi mennesker har behov for å kunne speile oss i andre. Det å finne gjenkjennelse i omgivelsene våre styrker en følelse av å høre til, av å ikke være alene i verden.

I barnehagen blir barna kjent med samfunnet utenfor hjemmet. Det er viktig at alle barn opplever å «finnes» i det samfunnet de møter i barnehagen. Dette vil bidra til en følelse av tilhørighet, av å ha en plass i fellesskapet. I motsatt fall kan barn oppleve å kjenne på utenforskap og skam.

For å skape tilhørighet for alle barn må barnehagen dermed synliggjøre ulike typer mangfold. Dette vil bidra til å skape en forståelse for at mennesker er ulike, men at vi alle er like verdifulle.

Barna må få sin familieform representert

I rammeplanen for barnehager står det at «barnehagen skal synliggjøre et mangfold av familieformer og sørge for at alle barn får sin familie speilet i barnehagen.»

Solomødre til barnehagene: Ikke gjør vår familieform til noe eksotisk

Mye av dagens barnekultur tar fortsatt utgangspunkt i en familie bestående av mamma, pappa og barn. De barna som vokser opp i en slik familie får ofte sin familieform speilet i omgivelsene rundt seg. Dette gjelder i særlig grad dersom familien i tillegg består av hvite familiemedlemmer uten nedsatt funksjonsevne, og som bor under samme tak.

Vokser man opp i andre familievarianter, eksempelvis i familier med én forelder, flere foreldre enn to, to mammaer eller to pappaer, møter man i mindre grad sin familie i barnekulturen.

Å gjenkjenne sin familieform i det barnehagen presenterer kan være med på å bygge et barns stolthet knyttet til egen familie. Å synliggjøre familiemangfold i barnehagen er dermed viktig for de barna som eksempelvis har likekjønnede foreldre. Videre er dette viktig for de barna som drømmer om å lage en slik type familie selv når de blir voksne. Men det å lære om familiemangfold er selvsagt viktig for alle barn. Når vi blir kjent med hvordan ulike mennesker er og lever, lærer vi å respektere og verdsette hverandre.

Finnes flere verktøy

Det finnes flere gode verktøy som kan benyttes når man ønsker å tematisere familiemangfold i barnehagen. Dersom man ikke har jobbet noe særlig med dette tidligere, kan man arrangere et kurs for medarbeiderne, eksempelvis i regi av Rosa kompetanse.

I barnelitteraturen finnes det også etterhvert flere bøker som løfter både familiemangfold og ulike tilblivelseshistorier. Et eksempel er bokpakken «Familier – ulike og unike» av Silje Hrafa Tjersland. Et annet er «Familiemyldreboka», der vi finner et mylder av forskjellige familier, og der ulike barn kan finne gjenkjennelse i alt fra hvordan familien ser ut til hva man liker å gjøre, hva man pleier å spise og hvilke tradisjoner man har.

4 faktorer som fremmer barns livsmestring

I andre bøker møter man familiemangfold mer implisitt, eksempelvis i bøkene om Brillebjørn med sine to mammaer og Albert Åberg med sin pappa. De barnehagene som ønsker å gå systematisk til verks for å sikre at ulikt mangfold er representert i bøkene de tilbyr barna, kan la seg inspirere av Olika Förlag sin «normkreative bokhylle».

Et annet verktøy er familieplakaten som Rosa kompetanse utviklet i samarbeid med KUN i 2017.

Plakaten er tegnet av Jenny Jordahl og presenterer ti ulike familier på en likeverdig og positiv måte. Den er ment å skulle bidra til at barn i barnehagen blir kjent med et mangfold av familier, og at flere opplever sin familieform synliggjort og inkludert. Plakaten gir rom for undring og refleksjon rundt hva det vi si å være en familie. Ved at den henger på veggen blir mangfoldet en integrert del av barnehagehverdagen, og samtaler og undring kan lett oppstå spontant og på barnas initiativ.

– I Norge får barna være med å koste ute i barnehagen. I USA ville barnehagen bli saksøkt

Også i muntlige fortellinger, regler, sanger og lek kan man med enkle grep løfte familiemangfold i hverdagen. Kanskje kan det innimellom være «trollemamma» og «trollemor» som bor oppe på fjellet med «lille Ole Bolle»? Kanskje kan gutten i eventyret vinne prinsen og halve kongeriket en gang i blant? Og kanskje kan man som voksen foreslå at begge barna som vil være mamma i familieleken den dagen kan være det?

Mangfold som kjerneverdi

Barnehageansatte blir ofte bevisst viktigheten av å snakke om mangfold når barnehagen har barn eller familier med minoritetstilhørighet, for eksempel når et barn har to pappaer. Men å jobbe kontinuerlig med mangfold berører kjernen av barnehagens verdigrunnlag og bør være en integrert del av barnehagens struktur, uavhengig av hvilke barn og hvilke familier man til et gitt tidspunkt har i barnehagen.

At man har tenkt på at ulike barn og familier finnes, bør skinne gjennom i alt fra inntakskjemaer og nettsider til litteratur og hverdagsspråk. Slik sikrer man at flest mulig barn kan kjenne på stolthet, trygghet og tilhørighet i sin barnehagehverdag.