Fant muggsopp og fuktskader på skole
Spurte FHI om ikke elevene allikevel kunne fortsette å bruke lokalene

Skolen har hatt vannlekkasjer i årevis som ikke har blitt utbedret. Nå rapporterer en rekke foreldre om elever med helseplager.

– Innemiljøet på Hovin skole er ikke godt nok for barna våre, de blir syke av å være der. Det virker som kommunen mangler kompetanse, når de verken informerer eller gjør noe. De har visst om situasjonen lenge, men de har ikke tatt det på alvor, sier forelder Ida Gundersen.

Hovin skole ligger i Spydeberg i Indre Østfold kommune i Viken. I januar i år ble det kjent at det var funnet muggsoppsporer i luften i deler av skolebygget, og lokalavisen Smaalenenes Avis har skrevet en rekke saker om problemene ved skolen.

Både skoleforfallet og håndteringen av det har ført til stort engasjement blant foreldre og innbyggere.

– Det viser seg at gjennom flere år har det stått bøtter på gulvet inne i skolebygget, der det drypper vann gjennom taket når det regner. Det har vært problemer med mus og muselort på skolekjøkkenet. I noen klasserom kan ikke elevene bruke varmtvannet, fordi det er fare for å bli skåldet. Mye av dette her vært helt nytt for meg, sier Gundersen.

Hun er forelder til en elev på skolen og har et barn til som etter hvert skal begynne der.

– Men nå vurderer vi om vi skal flytte. Vi vet ikke om vi kan fortsette å ha ungene våre på Hovin skole, sier hun.

Hodepine, surkling og slim

Gundersen har tidligere sittet i FAU, også i en periode som leder. Hun forteller at de over lang tid har jobbet masse med å få kommunen til å ta tak i forfall og inneklimaproblemer ved skolen.

Hun mener elevene burde vært flyttet ut i midlertidige bygg for lenge siden, og hun reagerer på at foreldre og andre knapt får informasjon om situasjonen.

Saken skaper stort engasjement, og Facebook-gruppen «Vi som krever ny barneskole i Spydeberg» har på kort tid fått over 500 medlemmer.

Av innleggene i den åpne gruppa er det flere foreldre som melder om at barn hyppig må hentes på skolen på grunn av hodepine og andre helseplager.

«(…) løpende hodepine, oppblomstring av eksem, utmattelse og surkling i bryst/hoste er velkjente daglige utfordringer her. Slår meg at det ikke er slik i ferier», skriver en av deltakerne i gruppa.

«Jeg har også en som ringer daglig hjem med hodepine», skriver en annen.

En forelder forteller om at barnet «har plutselig fått problemer med slim i lungene», mens en annen har fått legeerklæring på at inneklimaproblemer ved skolen kan være årsak til plagene barnet har.

– Jeg har også hørt om elever som har hatt astma, og som ble friskere når de gikk ut av Hovin skole og begynte på ungdomsskolen, sier Gundersen.

– Fukt og vann er verstingen

Det er etter hvert godt etablert at dårlig inneklima kan føre til helseskade.

– Folk skal ikke bli syke av å gå på jobb. Der det er dokumentert at dårlig inneklima kan være en årsak til plager, bør man gjøre noe med det, sa Bendik Christian Brinchmann, lege ved Gruppe for arbeidsmedisin og epidemiologi ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, til Utdanningsnytt i oktober i fjor.

Han fortalte at de mest vanlige plagene knyttet til dårlig inneklima er hodepine, tretthet og hud- og slimhinneirritasjon. Luftveissykdommer, for eksempel astma, kan bli verre av fuktskader i innemiljøet. Forskning peker også mot at personer som er disponert for det, kan utvikle ny luftveissykdom.

Tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt viser at lærere er en av yrkesgruppene som oftest rapporterer om dårlig inneklima på arbeidsplassen.

Kai Gustavsen, fagsjef i Norges Astma- og Allergiforbund, har sagt at det særlig er én ting som alltid må tas tak i umiddelbart.

– Fukt og vann er verstingen. Når det er lekkasje og fukt, må byggeier reagere raskt, sa han høsten 2022.

«Mengder med muselort»

Det finnes et lovverk som skal sikre elever et helsefremmende arbeidsmiljø. Det er Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Der står det at elevene skal ha et miljø som «fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade».

Men det er kommunene selv, gjennom Miljørettet helsevern i kommunene, som har ansvar for å gjennomføre tilsyn med at lovverket blir fulgt.

I en rekke kommuner viser det seg at svært forfalne skoler uansett er godkjent som «helsemessig tilfredsstillende», og en gjennomgang av Helsetilsynet fra 2019 viste at tilsynssystemet ikke fungerer.

Også Hovin skole er godkjent etter forskriften, en godkjenning som ble gitt helt tilbake i 1998. Siste tilsyn ved skolen ble gjort i 2017.

Miljørettet helsevern i Indre Østfold kommune ble først informert om muggsoppfunnene ved Hovin skole tre uker etter at eiendomsavdelingen hadde fått rapporten på sitt bord 2. januar. Overfor Smaalenenes Avis har eiendomssjefen kalt forsinkelsen en saksbehandlingsfeil, og at det ikke skulle skjedd.

Da Miljørettet helsevern endelig fikk rapporten, gjennomførte de en befaring på skolen. De fant synlige fuktskader i taket flere steder, og de observerte at det «drypper vann inn mellom listverket i døråpningen til førsteklasse sitt klasserom».

Skolekjøkkenet «framstår nedslitt og lite hygienisk», også her med fuktskader. «Det fanges regelmessig mus på skolekjøkkenet», står det videre. Og ytterveggen på skolen har store områder med råtten kledning.

I en senere rapport fra firmaet kommunen hyret inn til å bekjempe museproblemet, står det at de fant «mengder med muselort» i skap på skolekjøkkenet.

Kjente ikke til helseplager

Seniorrådgiver ved Miljørettet helsevern i Indre Østfold kommune, Turid Fredriksen, skriver i en e-post til Utdanningsnytt at beslutningen om ikke å stenge lokalene umiddelbart støttet seg på «informasjon på Folkehelseinstituttets nettsider om muggprøver og helserisiko». Hun viser til at FHI på sine nettsider opplyser at måling av muggsporer har «liten nytte som indikator for helserisiko».

Hun understreker imidlertid at de umiddelbart tok kontakt med eiendomsavdelingen og skoleledelsen for å få satt i gang tiltak.

– Vi anbefalte at lokalene skulle ryddes og rengjøres nøye, at synlige fuktskader skulle utbedres og at det skulle tas nye prøver i rom der elevene oppholder seg. Vi ba eiendomsavdelingen om en framdriftsplan for disse tiltakene. Vi anbefalte videre at rektor la opp til et undervisningsopplegg der elevene benyttet de aktuelle lokalene minst mulig fram til vi fikk bedre oversikt. Vi ba også om å vurdere om noen elever var spesielt sårbare, og dermed kunne ha behov for alternative lokaler, skriver Fredriksen.

Hun sier de fikk inntrykk av at eiendomsavdelingen forsto at tiltakene måtte gjøres raskt.

Fredriksen viser også til at muggsoppfunnene var gjort i lokaler som ikke var klasserom, men på et toalett og i en grovgarderobe.

– Verken vi eller rektor hadde fått rapporter om høyere forekomst av luftveislidelser enn normalt blant elever med klasserom i denne delen av skolen. Elevene hadde benyttet lokalene ubegrenset siden muggprøvene ble tatt ut, skriver Fredriksen.

– Vil lette logistikken

Deretter sendte Miljørettet helsevern en e-post til fagfolk ved Folkehelseinstituttet. Her spurte de om hjelp til å vurdere om «det kan være forsvarlig å la barn bruke lokalene med påvist fuktskade og mugg».

«Det vil lette logistikken til skolen om barna kan bruke lokalene deler av dagen», skrev de til FHI.

I e-posten understreket de at det «har vært fuktinntrenging i lokalene i flere år» og at «barna har gått i det samme miljøet i lang tid». «Det som tilsier at vi bør handle nå, er at vi nå kjenner til hvor omfattende dette er», skrev Miljørettet helsevern.

Først 12 dager senere kom svaret fra FHI, hvor de skrev at forholdene på skolen ikke var tilfredsstillende: «Kanskje er det slik at ingen har blitt syke så langt, men det behøver ikke å bety at ingen vil kunne bli syke av forholdene i tiden fremover. Vi anser derfor at lokalene ikke er egnet som undervisningsrom for barna.»

På dette tidspunktet hadde det gått flere uker siden de første prøvene viste forekomst av muggsoppsporer i skolebyggene. Kommunen lot allikevel elever og ansatte bruke byggene som før fram til vinterferien.

– Før vinterferien besluttet vi, til tross for at vi da ikke hadde fått svar fra FHI ennå, at lokalene ikke skulle benyttes av barn ved SFO i vinterferien, skriver Fredriksen i Miljørettet helsevern.

– Sjokkerende

Når forelder Ida Gundersen får lese henvendelsen Miljørettet helsevern sendte til Folkehelseinstituttet, der de spør om ikke elevene kan «bruke lokalene med påvist fuktskade og mugg», blir hun opprørt.

– Dette er sjokkerende lesning, sier hun.

Hun kaller det for gambling med helsen til barna.

– Det er derfor vi hyler høyt. Ikke fordi vi vil, men fordi vi må. Vi har ikke tillit til kommunen lenger. De har visst om vannlekkasjer og dårlige forhold i skolebygget i mange år, men det var først da FAU krevde det, at de gjennomførte målinger av inneklimaet. Når kommunen vet om tilstanden, må de ta initiativ til prøver selv, ikke vente på at foreldrene krever det, sier Gundersen.

Hun mener at det fortsatt er fuktskader og vannlekkasjer som ikke er skikkelig utbedret, og at det er en rekke andre forhold i bygget som potensielt kan utgjøre helserisiko for elever og ansatte.

– Dårlig luftkvalitet

– Vi er oppriktig bekymret for barna våre. Vi er usikre på om det er forsvarlig å gå på skolen og redde for at barna kan få ettervirkninger av det, sier Stian Sørlie, som også har ett barn på Hovin skole.

Det var han som tipset lokalavisen om vannet som rant inn gjennom taket.

– Så viser det seg at det har rent vant inn lenge, men ingen har fikset det, sier han oppgitt.

Han sier at funnene av muggsopp bare er én del av problemene ved skolen.

– Det store problemet er at det er altfor dårlig luftkvalitet i klasserommene. Jeg har selv sittet på foreldremøte på skolen og fått vondt i hodet, og jeg har aldri det til vanlig, sier Sørlie.

FAU krevde at kommunen gjennomførte målinger av luftkvaliteten i skolebygget, og det ble gjort i januar. I flere klasserom viste målingene Co₂-nivåer over grenseverdiene satt av Folkehelseinstituttet. Det betyr dårlig inneluft, noe som tyder på dårlig ventilasjon.

Et ytterligere problem for inneluften er at skolen allerede er smekkfull av elever. I et skriv fra rektor står det at skolen er dimensjonert for 14 klasser, men nå har de 17. I en oppsummering av tiltakene som er gjort fra kommunen, skriver de at ventilasjonsrør er renset, at de har justert opp luftmengden i de aktuelle rommene, og at de vil følge opp med nye luftmålinger.

– Vi fisker ikke

Turid Fredriksen i Miljørettet helsevern peker på at å stenge en skole har store konsekvenser for elevene.

– Det finnes ikke gode lokaler som elevene kan ta i bruk raskt, dersom vi stenger hele eller større deler av skolen. Elevene har nylig vært gjennom en lang periode med utstrakt bruk av hjemmeundervisning på grunn av korona, og det har i etterkant av denne perioden blitt satt søkelys på de uheldige konsekvensene av dette, skriver hun.

– Det fremstår som Miljørettet helsevern, som er tilsynsmyndighet etter Forskrift om miljørettet helsevern for barnehager og skoler, i henvendelsen til FHI «fisker» etter om ikke elevene kan få være deler av dagen i lokaler med muggsopp. Hvorfor gjorde dere det?

– Vi fisker ikke, men ber FHI om hjelp til å vurdere om det er noen sammenheng mellom eksponering, tid og helseplager. Risikovurderinger skal ligge til grunn for alle beslutninger vi tar, og spesielt beslutninger som potensielt har store konsekvenser for både elever og kommunen. Mailen ble sendt etter en telefonsamtale der dette ble forklart, skriver Fredriksen.

Fått klarsignal fra FHI

Hun skriver at eiendomsavdelingen nå har undersøkt områdene hvor det er fuktskader, og at de kun har funnet ett sted med råte.

– Resten av stedene der det var tegn på fukt, var tørket opp og uten tegn til fuktighet eller mugg. Nye luftprøver tatt 8. februar viste lave verdier av muggsporer (lavere enn målt ute). Et par rom viste tegn til noe unormal oppvekst av muggsopp, men langt lavere enn ved den første målingen, skriver Fredriksen.

Hun sier de underveis har sendt dokumentasjon fra arbeidet og nye analysesvar til FHI for ny vurdering, og at de har hatt møte med Mycoteam som gjennomførte muggsoppmålingene.

– Både FHI og fagsjef i Mycoteam mente tiltakene og prøvene viste at det ikke var grunn til å holde lokalene stengt lenger, skriver Fredriksen.

Hun viser til at elevene hadde delvis uteskole og undervisning i alternative lokaler i to uker etter vinterferien, og at lokalene ble åpnet igjen etter at eiendomsavdelingen hadde dokumentert i en rapport hva som var gjort og hvordan det skal følges opp videre.

– Hvorfor har ikke Miljørettet helsevern tatt tak i dette før, når det er godt kjent at fuktproblematikk gir fare for helseskader?

– Det har vært kjent for skoleledelsen og eiendomsavdelingen i kommunen at det har vært fuktinntrenging i bygningsmasse på Hovin. Myndigheten for miljørettet helsevern har ikke blitt opplyst om disse problemene før vi fikk rapporten om påvist muggsopp i slutten av januar, og dro på befaring i lokalene, svarer Fredriksen.

Hun opplyser at de først på befaringen fikk vite at det hadde dryppet vann inn i et klasserom i minst ti år, men at det er vanskelig for dem å følge opp forhold de ikke er blitt gjort kjent med.

– Da vi var på tilsyn på denne skolen i 2017, ble vi ikke gjort kjent med dette. Det har heller ikke blitt gjort kjent for oss på de faste møtene vi har med kommunalområde oppvekst og eiendom, skriver Fredriksen.

Eiendomssjef i Indre Østfold kommune, Odmund Fintland, skriver i en e-post at de beklager at varsel ikke har gått videre til Miljørettet helsevern.

– Denne alvorlige og triste saken har vi heldigvis lært mye av, og denne kunnskapen bidrar til at vi forbedrer våre rutiner, skriver Fintland.

– Vurdere søksmål

Etter alt oppstyret rundt Hovin skole, har politikerne vedtatt å bevilge 220 millioner kroner til rehabilitering og et nytt bygg i tilknytning til skolen. Ifølge Smaalenenes Avis har imidlertid kvikkleire på tomten igjen ført til spørsmål om hva som er mulig å få gjort for denne summen.

Forelder Stian Sørlie sier det er veldig mange frustrerte og fortvilede foreldre ved skolen nå. Han tror også politikerne ønsker å ta grep, men at det stadig dukker opp nye ting som fører til unødvendige utsettelser.

– Det virker som politikerne og administrasjonen ikke snakker sammen, sier han.

Også han reagerer på dårlig informasjon om hva som faktisk blir gjort.

– Vi får bare beskjed om at de har vært inne og gjort noe, men vi ser ingen endringer.

Han sier han er på randen til å gi opp fordi alt drar ut i tid.

– Det er den følelsen av at jeg uansett ikke får gjort noe før ungene mine er ferdige på skolen. Så får jeg heller vurdere søksmål mot kommunen etterpå, hvis det blir nødvendig, sier han.

Her er kommunikasjonen mellom Miljørettet helsevern og FHI: