En av tre studenter kan ha psykiske lidelser – Ikke glem folkehøgskolene
Debatt: – Folkehøgskolene driver ikke behandling, men jeg har sett tusenvis av unge mennesker stå sterkere til å tåle en normal studietilværelse etter et år på folkehøgskole.
Publisert
Tirsdag
19 september omtalte NRK nyheter en undersøkelse som viser at så mye som en av
tre studenter kan ha en psykisk lidelse. Det ropes på tiltak, og forsknings- og
høyere utdanningsminister Sandra Borch sier at undersøkelsen gir grunn til
bekymring. – Å følge opp denne undersøkelsen kommer til å være en prioritet hos
meg, uttalte Borch. Ministeren henviser også til den fremlagte opptrappingsplan
for psykisk helse de neste ti årene. Målet er å forebygge psykisk helse bedre,
bygge opp lavterskeltilbud og styrke tilbudet til de som trenger hjelp over
tid, sier Borch til NRK.
Dette er gode tiltak, men undersøkelsen viser alvoret i dagens situasjon. Så vidt jeg forstår har vi i dag ikke et psykisk helsevern som kan møte dette behovet på en tilstrekkelig god måte, og det vil ta lang tid å gjennomføre ministerens tiltak. Etter å ha jobbet i forskjellige folkehøgskoler de siste 36 årene, kommer ikke denne undersøkelsen som noen overraskelse.
Gjennom de siste tiårene har vi sett at stadig flere av våre elever har både psykiske utfordringer og lidelser. I tillegg har behovet for å ha noen å snakke med noen om tanker og følelser, blitt betydelig større. Vi har rundt 300.000 studenter i Norge, og når hver tredje kan ha en psykisk lidelse, er det et enormt behov vi ser konturene av. Studentene selv varsler om lengre ventetid for hjelp.
Folkehøgskole kan forebygge
14. mars 2023 skrev Utdanningsnytt at det i løpet av pandemiårene hadde forekommet en økning på nesten 26 prosent i behovet for psykisk helsevern for barn og unge. Stadig flere barn og unge henvises også med alvorlige tilstander som depresjon, angst, spiseforstyrrelser, selvskading, skolevegring og mer alvorlig psykopatologi. Selv om folkehøgskolene ikke driver med behandling, kan de likevel bidra med å forebygge og løse opp i situasjoner som mulig kan utvikle seg til en diagnose som krever faglig assistanse og behandling.
I folkehøgskolen er det tid til refleksjon og dialog mellom erfarne voksne og elevene. Elevene blir ikke målt og veid med karakterer og poeng. Her kan de bruke tid på det som er viktigst for dem. Fagene på skolen setter personlig utvikling i sentrum, og personalet har mye erfaring i å ta seg av utfordringer som dukker opp. Dette er en del av danningen folkehøgskolene konstant jobber for og med. I de tilfellene der elever trenger faglig hjelp, har folkehøgskolene kontakt med hjelpeapparatet i lokalmiljøet.
Mange får ikke tilstrekkelig hjelp
På folkehøgskolene møter vi elevene hver dag. Som internatskole har vi en unik mulighet til å følge opp unge mennesker som trenger støtte i en sårbar periode. Vi kan følge dem opp når det trengs, ikke to eller tre uker senere, når personen endelig har fått en psykologtime. Vi har sett en trend at stadig flere elever av forskjellige årsaker har vært innom hjelpeapparatet før de kom til folkehøgskolen. Dessverre er det mange som forteller at når de endelig fant en terapeut eller psykolog de trivdes med, gikk det kun noen måneder før de mistet fagpersonen de hadde bygget opp tillit til. Andre forteller om at de kun fikk gjennomført en utredning før fagpersonen forsvant, og at de da måtte i gang med en ny utredning med en ny fagperson.
Mitt poeng er på ingen måte å snakke nedsettende om dem som jobber hardt i psykisk helsevern for å gi barn og unge hjelp, men på tross av høy kompetanse i hjelpeapparatet ser vi at slettes ikke alle som burde fått et tilbud om hjelp i barne- og ungdomsårene, faktisk har fått hjelp. Vi ser også at mange som har vært i behandling, fortsatt har stort behov for å snakke med noen etter at behandlingen er avsluttet og før de går videre med høyere utdanning.
Utvikling i en trygg arena
Folkehøgskolene er en trygg arena der elevene får en forsmak på å bo hjemmefra i kollektiv og tett på andre unge. De lærer seg strategier for å ta opp vanskelige situasjoner med samboerne og å bruke dialog som verktøy i vanskelige samtaler. De lærer mye om samspill som man ikke så lett får med seg når man vokser opp i gode omgivelser og har eget rom. I folkehøgskolen må de ikke bare omgås med mennesker som er svært forskjellig fra dem selv, men de må også samarbeide med dem, lære seg å ta vare på hverandre og lære seg både å sette egne grenser og gi medmennesker rom til å være seg selv.
Mange unge sliter med lav selvfølelse og selvtillit, utrygghet, negativt selvbilde, panikkangst, mobbing, osv. Ved å komme til et trygt sted der de blir sett, alltid har noen å snakke med, får tid til refleksjon og kan velge fag der de får satt ting på plass i eget liv, kan mange stå betydelig bedre rustet til studenttilværelsen. Ikke bare faglig sett, men også gjennom å være tryggere i seg selv. På folkehøgskolene skaper elevene et nettverk som kan være godt å ha med seg i videre studier.
Ikke glem folkehøgskolene
Så når forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch og det politiske miljøet skal jobbe fram løsninger for hvordan de skal bidra til å løse studentenes behov for hjelp, håper jeg de ikke glemmer folkehøgskolen. Jeg har hatt tusenvis av elever som står bedre rustet til å tåle en normal studietilværelse etter et år på Toneheim Folkehøgskole. Økt elevtall på folkehøgskolene er også en svært billig måte å avhjelpe situasjonen på.
Oppfordre dem som ikke er helt klare til å bo for seg selv og studere til å ta et år på folkehøgskole! Det er en fantastisk mulighet, og folkehøgskolene er allerede klare til å ta dem imot!
