En folkehøgskole for alle

Mandag 31. oktober overleverte et regjeringsoppnevnt utvalg NOU 2022:16 «En folkehøgskole for alle – vilkår for økt kvalitet og mangfold i folkehøgskolene», til kunnskapsminister Tonje Brenna.

Det knyttet seg stor spenning til hvilken retning NOU-utvalget ville skissere for folkehøgskolesektoren. Utvalget har utredet folkehøgskolens rolle i utdanningssystemet, og vurdert hvilke rammebetingelser som kan bidra til at folkehøgskolene fyller denne rollen. Det blir understreket at folkehøgskoler er en viktig del av mangfoldet i utdannings­systemet. Begrepene allmenndanning og folkeopplysning kom inn i Lov om folkehøgskole for ca. 20 år siden og det er svært positivt at utvalget anerkjenner folkehøgskolens mandat til fremdeles å ha dette som hovedformål i lovteksten. Ønske om å støtte og videreutvikle folkehøgskolen er gjennomgående i rapporten.

Utvalget peker bl.a. på at folkehøgskolen i dag gir deltakelse i demokratiske fellesskap, fremmer toleranse, øker tilliten mellom mennesker og utfordrer elevene til å bli godt kjent med seg selv. Livet på internatet gir elevene vennskap og nettverk som kan være viktige for resten av livet. Det er også positivt at utvalget slår fast at folkehøgskolen skal være åpen for alle, ha bærekraft på agendaen og motvirke prestasjonsjag og press. Utvalgets innstilling åpner på mange måter et mulighetsrom for folkehøgskolene i Norge.

Utvidet formålsparagraf

Dagens paragraf 1 i Folkehøyskoleloven sier at folkehøgskolens formål er å fremme allmenn­danning og folkeopplysning. Den enkelte skole har ansvar for å fastsette verdigrunnlag innenfor denne rammen. Dagens brede formål gir et unikt og åpent utgangspunkt for skoledriften, og en mulighet for skolene til å finne sin form under skiftende samfunnsbetingelser. Lovens utgangspunkt er at folkehøg­skolene skal ha stor frihet til å velge hvordan de vil drive sin virksomhet, og til å utforme profilen på den enkelte skole. NOU-utvalget foreslår å utvide dagens formålsparagraf med begrepene aktivt medborgerskap, menneskeverd, livsmestring og mangfold.

Ifølge gjeldende lov om folkehøyskoler, fra 2002, skal folkehøgskolen drive med folkeopplysning og allmenndanning. I loven fra 1985 var folkeopplysning ikke nevnt. Det store spørsmålet er om utvalgets forslag til utvidet formålsparagraf vil kunne være med på å begrense eller true folkehøgskolens pedagogiske frihet eller vil det være til hjelp når vi skal konkretisere og legge innhold i begrepene allmenndanning og folke­opplysning? Vi må være våkne for at en utvidet formålsparagraf kan medføre utvanning av begrepene allmenndanning og folkeopplysning. Folkehøgskolen kan stå i fare for å bli omformet til en tilpasnings­arena. Vi kan da miste selve dannelsen av syne ved at fokuset settes på begreper man skal rapportere på i skolenes kursplaner?

Tidligere rektor på Nansenskolen, Inge Eidsvåg mener at et program for dannelse i folkehøgskolen må hvile på følgende fem pilarer: 1. Kjenn deg selv. 2. Lær å leve sammen med andre. 3. Lær verden å kjenne – og tro at du kan forandre den. 4. Ta ansvar for fellesskap og framtida. 5. Reflekter over vår egen og samfunnets utvikling. Dette er i stor grad i samsvar med Folkehøgskoleforbundet (FHF) og Norges Kristelige folkehøskolelags (NKF) idé- og prinsipprogram.

Mangfold og bærekraft

Utvalget har registeret at elevsammensetningen i folkehøgskolen ikke er representativ for det norske samfunnet. I et demokratisk perspektiv er mangfold i bakgrunn og funksjonsnivå en viktig ressurs, - både i elev- og ansattegruppen. Dette er et gjennomgående perspektiv i rapporten og preger flere av de 73 forslagene til endringer som blir presentert. For å sikre at tilbudet på den enkelte skole skal være tilgjengelig for alle blir det foreslått en rekke endringer, spesielt knyttet til tilrettelegging og økonomi. Forslaget om endrede økonomiske rammebetingelser, om redusert reisevirksomhet og forslaget om å sette en makspris på et år på folkehøgskole vil trolig føre til en stor debatt i høringsperioden.

Les også: Utvalg vil ha billigere folkehøyskoler

Fokus på klima- og miljøarbeid har vært et felles satsingsområde for folkehøgskoleorganisasjonene og skolene de siste årene. En folkehøgskole er godt egnet til å lære om bærekraftig utvikling.

Kvalitet og kontroll

NOU 2001 overlot kvalitetsutvikling og rapportering til skolene. En mer operasjonaliserbar formåls­paragraf kan åpne for tydeligere rapportering og kan tjene som parameter for å måle kvalitet. Når utvalget også foreslår at alle kurstilbud i folkehøgskolen skal ha en kursplan som viser hvordan målene i folkehøyskole­lovens formålsparagraf utgjør en vesentlig del av kurset, og når kursplanene må være publisert på nettider kan man stille seg spørsmålet om utvidelsen medfører økt politisk kontroll kontra det å være et fritt og uavhengig skoleslag?

Dannelse til økt menneskelighet

Vi er glade for å ha fått en NOU som setter søkelys på folkehøgskolen og som anerkjenner og understreker viktigheten av folkehøgskolen som skoleslag. Vi ønsker å være åpne for endringer som tydeliggjør folkehøgskolens samfunnsmandat, og som setter skoleslagets kvalitet og kvalitetsutvikling under lupen. Vi skal samtidig være på vakt mot det som kan bidra til å svekke skoleslaget frihet og kanskje viktigste oppgave; dannelse til økt menneskelighet. Det kan hverken telles eller dokumenteres.