Driver skoler uten godkjenning
I Bergen har de 24 skoler som ikke er godkjent. Men alle drives som normalt.
En rundspørring Utdanningsnytt har gjort blant de 20 største kommunene viser at svært få skoler mister godkjenningen på grunn av forfall og dårlig inneklima. I storkommuner som Lillestrøm, Asker, Bærum, Trondheim og Kristiansand er alle skoler godkjent.
Unntaket er Bergen kommune, hvor hele 24 skoler ikke har godkjenning. Mange av dem på grunn av forfallsproblematikk. Her hører det til unntaket at en skole er godkjent, hvis den er vurdert til å ha dårligste tilstandsgrad (tilstandsgrad 3).
– De fleste skolene i kategori 3 er ikke godkjente, sier avdelingsleder ved Miljørettet helsevern i Bergen, Viviann Sandvik.
– En skole kan ha vært godkjent for mange år siden. Ved nytt tilsyn oppdager vi kanskje at skolens internkontroll eller tilstanden av bygningsmassen virker å være dårlig. Vi plasserer da skolen i kategori 3, som innebærer at vi vil følge opp denne skolen spesielt fremover. Dersom det er alvorlige mangler som går ut over elevenes helse, fatter vi vedtak om retting og trekker godkjenningen, sier Sandvik.
– Har dere noen godkjente skoler i kategori 3?
– Ut ifra det jeg kan se er det én skole som er godkjent og i kategori 3.
Ikke godkjent på10 år
Christi Krybbe skole er en av de 24 skolene i Bergen som ikke er godkjent. Rektor ved skolen er Martin Aas.
– Vi har opplevd at rom har blitt stengt fordi de ikke kunne godkjennes. Deretter ble det gjort utbedringer og åpnet igjen. Vi har jo bygg som nærmer seg 300 år, så de er luftige for å si det sånn. Men luften kan nok oppleves som litt kald, i vert fall i den årstiden vi er inne i nå, sier Aas.
Christi Krybbe er Nordens eldste skole og de eldste byggene er fra 1740.
– Hva har det å si at den ikke er godkjent?
– Det synliggjør jo ovenfor politikere og eiere av byggene at ting må utbedres. Jeg skulle ønske at vi hadde en dato for når det skulle skje, sier rektor.
Planene og tegningene for hvordan skolen kan fornyes og rehabiliteres finnes.
– Jeg tar veldig gjerne med meg elever og lærere til en brakkeskole, hvis jeg vet at jeg kan komme tilbake til en godkjent skole med de fasilitetene en trenger. Jeg skulle ha ønsket at de hadde en plan for når det skal skje, sier Martin Aas.
Pusteproblemet
Pandemien viste for alvor hvor viktig innelufta er for helsen vår. Derfor etterlyser nå forskere over hele verden en inneklimarevolusjon i skolene.
Også i Norge tilbringer tusenvis av lærere og elever hverdagen i klasserom med dårlig inneklima. I flere måneder har Utdanningsnytt undersøkt situasjonen i norske skoler.
Skjerpet kontroll
I Bergen har de, etter tilsyn ved skolene, plassert skolene i ulike risikokategorier. Skoler i grønn kategori er gjerne skoler som har alt på stell, disse skal ha tilsyn cirka hvert 5–8 år. Gul kategori hvert 3–5 år, og rød kategori 1–3 år.
Avdelingsleder ved Miljørettet helsevern, Viviann Sandvik, sier at det ble en endring ved rutinene etter at NRK Brennpunkt laget en sak om skoleforfallet i kommunen for ti år siden.
– Skoleforfallet kom på dagsorden og politikerne prioriterte skolene høyere. Det ble satt av mer ressurser både til vedlikehold og til rehabilitering. De verste skolene, de med fuktskader eller dårligst inneklima, ble prioritert først, forteller Sandvik.
Mange av de «verste» skolene er nå totalt rehabilitert, som Landås, Varden, Nattland, Eidsvåg, Ulsmåg, Holen, Møhlenpris, Kronstad og Søreide. Men også nye skoler kan ha utfordringer i med inneklima. Ved Varden skole blir fortsatt lærere syke av inneklimaet, til tross for at skolen er rehabilitert.
– Fikk dere ekstra ressurser etter at det ble avdekket hvordan det stod til med skolebygningene i Bergen?
– Nei, ikke i forbindelse med skoleforfallet. Men vi fikk to ekstra midlertidige stillinger i to år fra 2018 for å ta inn tilsynsetterslep på skoler og barnehager, sier Sandvik.
Noen skoler med ganske dårlig inneklima er fortsatt ikke er rehabilitert.
– En del av disse er veldig vanskelig å gjøre noe med, for eksempel på grunn av vernehensyn, vanskelig plassering eller mangel på erstatningsbygg. Disse står i køen, men det tar tid, sier Sandvik.
Aldri godkjent
Jenny Rømo er hovedverneombud i Bergen. Hovedverneombudet kan stenge skoler hvis de anser at arbeidsmiljøet er til fare for liv og helse.
– Men hvis vi skal stenge en skole må det enten være overhengende helsefare eller skolen må være i svært dårlig stand over tid, sier Rømo.
Det er likevel slik at ulempene ved å stenge skolen må stå i rimelig forhold til den helsefare som unngås.
– Det kan være store ulemper for elevene hvis vi stenger en skole. Det vil også sjelden være så alvorlig at det er behov for å stenge hele skolen. Vanligvis fatter vi et vedtak om retting. Hvis vi stenger noe er det som regel for eksempel et klasserom, gymsalen eller en garderobe.
– Dere har skoler som aldri har vært godkjent, men som drives som vanlig. Har det noen konsekvens at skoler ikke blir godkjent?
– Manglende godkjenning har egentlig ikke noen konsekvens annet enn at vi følger disse opp tettere. I tillegg er politikerne opptatt at skolene skal være godkjente og skolene uten godkjenning blir derfor prioritert høyere når det skal avgjøres hvilke skoler som skal rehabiliteres, sier Jenny Rømo.
