Én av tre lærere sier lufta er dårlig på skolen

35 prosent av grunnskolelærere sier at de har dårlig inneklima på jobben grunnet dårlig ventilasjon. Dermed er de den yrkesgruppen som i størst grad rapporterer om dette.

Det viser tall fra Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA) fra 2019 som Statens arbeidsmiljøinstitutt står bak.

– Mye forskning bygger opp under at dårlig inneklima går utover helse, trivsel og læring, sier Sverre B. Holøs, seniorforsker ved avdeling bygninger og installasjoner ved SINTEF.

Etter pandemien etterlyser nå forskere over hele verden en inneklimarevolusjon i skolene. Bakgrunnen er at koronaviruset for alvor viste hvordan smittespredning har langt bedre kår i rom med dårlig inneluft og manglende ventilasjon.

I Norge har det imidlertid vært dørgende stille om inneklimaet i skolene i kjølvannet av pandemien, til tross for at tallene ikke er så lystig lesning for lærere og elever her til lands heller. I en serie saker undersøker Utdanningsnytt hvordan det ligger an med inneklimaet i norske skoler.

Misnøye fra lærere og foreldre

Tallene fra NOA viser at grunnskolelærerne og sykepleierne troner på toppen av listen over grupper som melder om dårlig ventilasjon.

Det bygger opp under inntrykket fra en rekke undersøkelser, rapporter og medieoppslag de siste årene som viser at inneklimatilstanden i Skole-Norge er alt annet enn god:

• Rundt 30 prosent av lærerne uttrykte misnøye med luftkvalitet og temperatur i klasserommene i Lærerundersøkelsen fra 2020, som er en del av Elevundersøkelsen. I samme rapport svarte en av tre foreldre at de var helt eller litt uenige i at «Standarden på skolebygningen er god».
• Fire av ti som jobber i skoler og barnehager opplever at inneklimaet på jobb er for dårlig, ifølge en undersøkelse Respons Analyse gjorde i 2022 på oppdrag fra bedriften GK.
• Kommunale bygg har et betydelig vedlikeholdsetterslep og behov for ekstraordinære midler. Rundt halvparten av dette er skoler og barnehager. Det viser en rapport fra Rådgivende Ingeniørers Forening fra 2021. De beregner at det vil koste 160 milliarder kroner å oppgradere byggene til akseptabel standard. Ifølge rapporten vil tilstanden bare bli verre i årene som kommer.
• Et nasjonalt tilsyn fra Arbeidstilsynet for ti år siden på over 300 skoler viste nedslående resultater. «Konklusjonen er at norske kommuner ikke gjør nok for å sikre et forsvarlig inneklima i skolene,» skrev Arbeidstilsynet den gang.

Sverre Holøs i SINTEF mener alle kommuner burde klare å følge de faglige anbefalingene fra myndighetene som sier noe om hvordan luftkvaliteten bør være i klasserommene.

– Det er vanskelig å forstå at samfunnet ikke sørger for at elevene kommer inn i et rom med frisk luft når de skal ha undervisning. Som pappa, og etter hvert bestefar, blir jeg lettere opprørt av at det ikke skjer, sier Holøs.

Det er Anna Bistrup, seniorrådgiver for helsefag og samfunnskontakt i Norges Astma- og Allergiforbund, enig i. Hun sier det er dypt frustrerende å se at inneklimaproblematikk ikke blir tatt tak i.

– Jeg tror det handler mye om økonomi. Politikere skyver problemene foran seg og utsetter å gjøre noe med det. Så kan det nok være et litt usynlig problem. Hvis man ikke ser konsekvensene før flere år senere, stresser man kanskje ikke med å gjøre noe med det her og nå.

Kan få astma og andre plager

– Barn og lærere bruker mange timer av dagen i skolebygget. Da er det viktig at bygget ikke er helsefarlig, sier Bistrup.

– Hva er de mest alvorlig helsemessige konsekvensene av forfalne skolebygg med dårlig inneklima?

– Barn med astma kan få så alvorlig forverring at de ikke kan delta i undervisning, fordi skolebygget gjør dem sykere. Noen kan også utvikle astma, hvis de blir eksponert for dårlig inneklima over lengre tid.

– Og hvis en person utvikler astma av dårlig inneklima, kan det være noe de må slite med resten av livet?

– Ja, så dette er noe vi må ta på alvor.

Pusteproblemet

Pandemien viste for alvor hvor viktig innelufta er for helsen vår. Derfor etterlyser nå forskere over hele verden en inneklimarevolusjon i skolene.

Også i Norge tilbringer tusenvis av lærere og elever hverdagen i klasserom med dårlig inneklima. I flere måneder har Utdanningsnytt undersøkt situasjonen i norske skoler.

Her finner du alle sakene i serien.

Samtidig peker hun på at dårlig inneklima kan gi en rekke andre plager, som irritasjon av slimhinner og hud, forverring av luftveisproblemer og luftveisinfeksjoner, hodepine og slitenhet og forverring av allergiske reaksjoner.

– Dårlig inneklima skaper også et dårlig læringsmiljø, både for elevene og lærerne som skal undervise, sier Bistrup.

Luftmålere i alle klasserom

Pandemien har satt inneklima på dagsorden på en langt mer kraftfull måte enn før. En rekke land, som USA, Storbritannia og Tyskland bruker nå store summer på bedre inneklima i skolene. I Nederland innfører de krav om luftmålere i alle klasserom.

– Investerer vi i skolene, vil det få positive økonomiske effekter i framtiden, sier den danske forskeren Pawel Wargocki ved sivilingeniøravdelingen ved Danmarks Tekniske Universitet.

Han har jobbet med innendørs luftkvalitet i en årrekke og mener skolene bør være førsteprioritet i en storsatsing på bedre inneluft.

– Lærere og elever vil bli mindre syke og få et bedre arbeidsmiljø. Det vil gi positive effekter som mindre forurensning i inneluften, bedre læring, mindre fravær og bedre livskvalitet og komfort. Alt dette er bra for samfunnet. Skolene er et åpenbart sted å begynne, sier han.

Lærere på topp

Tallene fra Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA) viser at 44 prosent av grunnskolelærerne rapporterer at de har dårlig inneklima på jobben mer enn en fjerdedel av arbeidsdagen. Da inkluderer man flere faktorer enn kun dårlig ventilasjon, som trekk og tørr luft.

Andelen varierer betydelig etter yrke, fra rundt 10 prosent helt opp til 55 prosent.

– Høyest andel finner vi blant sykepleiere, andre helserelaterte yrker og grunnskolelærere. Så i norsk sammenheng rapporterer grunnskolelærerne høy grad av dårlig inneklima, mens det tilsvarende tallet for lektorer er 30 prosent, på linje med landsgjennomsnittet, sier Bendik Christian Brinchmann som er lege ved Gruppe for arbeidsmedisin og epidemiologi ved Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Samtidig peker han på at lærerne ikke rapporterer spesielt høy grad av luftveisplager knyttet til arbeidet sammenlignet med andre yrkesgrupper. Seks prosent av grunnskolelærerne oppgir dette, mens landssnittet er fem prosent.

– Så der skiller ikke grunnskolelærerne seg fra snittet. Men disse tallene er ikke egnet til å si sikkert om plagene er knyttet til yrket og inneklima, da må det gjøres mer dyptgående utredning og forskning, sier Brinchmann.

– Det er et høyt tall

Gjennomsnittet blant norske arbeidstakere er at 27 prosent rapporterer dårlig inneklima, og den andelen har gått ned fra 40 prosent i år 2000.

– Det kan tyde på at inneklimaet på norske arbeidsplasser har blitt bedre de siste tjue årene, sier Brinchmann.

– Men mer enn en av fire er fortsatt ganske mange?

– Ja, det er et høyt tall. Men det er viktig å understreke at dette er selvrapporterte tall der folk oppgir at de synes inneklimaet der de jobber er dårlig. Tallene sier ikke noe om i hvilken grad disse er plaget av inneklimaet på jobben.

– Har pandemien ført til mer oppmerksomhet om inneklimaets betydning for helse?

– Ja, det er nok riktig. Siden covid-19 sprer seg via viruspartikler, har luft fått mer oppmerksomhet. Det har blitt tydelig at inneklima påvirker spredningen av luftveisinfeksjoner. Med et så alvorlig bakteppe som en pandemi, er det ikke overraskende at det blir mer oppmerksomhet om inneluften, sier Brinchmann og fortsetter:

– Og vi som jobber innendørs er kanskje også blitt mer opptatt av det, og det gjelder jo de fleste av oss.