Helsetilsynet om kontroll av skolebygg:
– Sikrer ikke barnas arbeidsmiljø
Helsetilsynet, Riksrevisjonen og et statlig ekspertutvalg har alle påpekt at kommunene ikke er gode nok til å kontrollere egne bygg. Men fagsjefen i Astma- og allergiforbundet tror ikke et statlig tilsyn løser problemet.
Publisert
Sist oppdatert
Utdanningsnytt har spurt landets 20 mest folkerike kommuner om hvor mange skoler som ikke er godkjent etter forskriften om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Forskriften blir gjerne kalt barnas arbeidsmiljølov og skal sikre elevene et helsefremmende skolemiljø.
I en rekke av storkommunene er alle skoler godkjent etter forskriften, til tross for at kommunenes egne tilstandsrapporter viser betydelig forfall på en rekke av skolene i de samme kommunene.
– Man jukser med barnas innemiljø og arbeidsmiljøet til lærerne, sier Tore Andersen.
Han leder Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB), en gruppe fagpersoner som har jobbet for bedre inneklima for barn i over 25 år. Nå er han pensjonist, men han har lang erfaring fra å jobbe med miljørettet helsevern i både kommunal og statlig virksomhet.
– Vi kan ikke leve videre med denne tilsynsordningen. Den fungerer ikke, og det er godt dokumentert gjennom lang tid, sier Andersen.
Han peker på at flere kommunale tilsynsordninger gjennom historien har blitt overført til statlige tilsyn fordi de ikke har fungert godt nok.
– Mattilsynet og Arbeidstilsynet var lenge kommunale, og det samme gjaldt flere andre tilsynsordninger. Alt ble flyttet ut av kommunene etter hvert. Det som har blitt igjen, er miljørettet helsevern for barn. Det må også løftes ut og få en egen myndighet og egne budsjetter, sier Tore Andersen i Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB).
Helsetilsynet: – Fungerer ikke
Han viser til at Riksrevisjonen allerede i 2005 påpekte at kommunene ikke bør ha ansvaret for tilsyn med egne bygg. Et statlig ekspertutvalg, Eikeland-utvalget, konkluderte med det samme i 2004.
Også Helsetilsynet konkluderte med at tilsynsordningen ikke fungerer som den skal etter en stor undersøkelse i 51 kommuner i 2019. De skrev i overskriften på rapporten at «Barnas arbeidsmiljø sikres ikke gjennom kommunenes tilsyn».
De konstaterte lovbrudd i 42 av de 51 kommunene, og hver fjerde kommune førte ikke tilsyn på dette området i det hele tatt.
«Vi er bekymret for at dobbeltrollen kommunen har, gjør det vanskelig å ivareta tilsynsoppgaven på en god nok måte,» konkluderte Helsetilsynet.
Les også: Over 800 skolebygg i kritisk forfatning:– Dette er den nasjonale skoleskammen, sier foreldreleder
Noen må eie feltet
Andersen mener en stor andel av norske skoler og barnehager drives i strid med forskriften, men at det bare får skure og gå.
– Hadde kommunene gjort som de skulle med drift og vedlikehold av bygningene, hadde vi ikke hatt store inneklimaproblemer. Men tradisjonen i skolesektoren er at man bygger nytt, så lar man det forfalle og bli så dårlig at man må bygge nytt igjen.
Seniorforsker ved Avdeling for bygninger og installasjoner ved Sintef, Sverre B. Holøs, mener også noe bør gjøres.
– Tjue års erfaring med forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler viser at det får lite effekt hvis ikke en etat eier feltet og følger det opp, sier Holøs, som har forsket på inneklimaproblematikk i mange år.
– Statlig tilsyn løser ikke problemet
Fagsjef for inneklima, HMS og miljørettet helsevern Norges Astma- og Allergiforbund, Kai Gustavsen, har selv vært involvert i flere kommunale tilsynsprosesser.
– Jeg har vært med på å stenge klasserom grunnet dårlig inneklima og fukt og muggsopp sammen med helsesjefen i kommunen, og man blir ikke populær.
Han sier det fort oppfattes som en utgiftspost og sand i maskineriet for administrasjonen i kommunen når klasserom eller skoler stenges av kommunens tilsynsmyndighet.
Samtidig tror ikke Gustavsen at en statlig tilsynsordning er løsningen.
– Tilsyn skal vi ha, men det viktigste er at det må skje noe innenfra i organisasjonen. Internkontrollen i kommunene må fungere slik den er tiltenkt. Lokal handling må omsette gjeldende lover og forskrifter i praktisk handling og synlige resultater slik at det blir bærebjelken i systemet. Vi må få ressurspersoner i systemet til å forstå at lovverket må følges og etterleves, sier han.
Han etterlyser mer støtte og veiledning til kommunenes avdelinger for miljørettet helsevern, som fører tilsynene i dag, slik at de kan iverksette nødvendige tiltak.
– Vi må bli bedre til å kommunisere at tilfredsstillende inneklima ikke bare handler om nytt skolebygg, men også riktig drift og vedlikehold, sier Gustavsen.
Pusteproblemet
Pandemien viste for alvor hvor viktig innelufta er for helsen vår. Derfor etterlyser nå forskere over hele verden en inneklimarevolusjon i skolene.
Også i Norge tilbringer tusenvis av lærere og elever hverdagen i klasserom med dårlig inneklima. I flere måneder har Utdanningsnytt undersøkt situasjonen i norske skoler.
